| |
Departementet ønsker å stimulere RHF til mer aktiv og styrt bruk av private avtalespesialister for å ivareta sitt « sørge for"-ansvar, og mener at økt finansielt ansvar for RHF vil kunne bidra til dette. Det foreslås derfor å heve driftstilskuddet fra mellom 20 og 25 prosent opp mot 40 prosent av praksisinntektene mot tilsvarende reduksjon i refusjonstakstene fra folketrygden.
Det vises til at flertallet i Hagen-utvalget går inn for å kanalisere refusjoner til private avtalespesialister gjennom RHF fra 2004. Helsedepartementet mener at RHF i større grad kan utnytte de styringsmulighetene som ligger i de eksisterende avtalene, og at dette sammen med foreslåtte tiltak vil sikre nødvendig styring. Det foreslås at trygderefusjonene fortsatt utbetales direkte til den enkelte legespesialist og psykolog.
Departementet går inn for større grad av nøytralitet i finansiering av helsetjenester utført ved private og offentlige sykehus.
Det foreslås at private sykehus som har avtale med RHF, skal kunne utløse poliklinikkrefusjoner fra 2005 forutsatt at utgiftsveksten i poliklinikkordningen er kommet under bedre kontroll. Det understrekes at det er nødvendig å ha god styring med poliklinikkordningen slik at den innpasses i den overordnede prioriteringen av ressurser til helsetjenesten. Det uttales at selv om det forutsettes volumbegrensning i RHF sine avtaler med private sykehus, vil forslaget kunne medføre svekket kontroll med utgiftsveksten i poliklinikkordningen. Departementet arbeider med å gjennomføre kontrolltiltak med ordningen.
Departementet legger vekt på at et nytt poliklinisk takstsystem innen psykisk helsevern skal balansere følgende hensyn:
| - | stimulere til effektiv ressursbruk og anbefalte arbeidsformer |
| - | gjenspeile mål om økt aktivitet og økt produktivitet i psykisk helsevern |
| - | være enkelt å administrere og gi tilstrekkelig kostnadskontroll |
| - | ikke favorisere én terapeutisk tilnærming framfor andre |
| - | legge til rette for samarbeid, nettverksarbeid og forebygging |
Det foreslås en omlegging av takststrukturen for offentlige psykiatriske poliklinikker med 50 prosent vekt på aktivitetstakster og 50 prosent vekst på årsverkstakster.
Komiteen viser til meldinga der det
sies at private legespesialister med driftsavtale representerer om lag 730
årsverk, og antall driftsavtaler oppgis å være ca 1.100. Dette betyr at de
privatpraktiserende avtalespesialistene utgjør en betydelig del av den
offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Avtalepraksis og offentlig
poliklinikk er overlappende virksomheter. Komiteen har merket seg at
departementet hevder at RHF ikke utnytter disse eksisterende driftsavtaler
godt nok til å behandle pasienter på det offentliges ventelister.
Departementet foreslår å øke RHF sitt finansielle ansvar ved å heve
driftstilskuddet fra mellom 20 og 25 prosent og til ca 40 prosent av
praksisinntektene mot en tilsvarende reduksjon i refusjonstakstene fra
folketrygden. Komiteen gir sin tilslutning til at avtalespesialister som
allerede arbeider med bakgrunn i offentlige refusjoner, kan knyttes mer til
foretakenes pasientbehandling, og at RHF i større grad utnytter sine
styringsmuligheter som ligger i de eksisterende avtalene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter òg forslaget om at trygderefusjonene fortsatt utbetales til den enkelte legespesialist og psykolog.
Flertallet merker seg at departementet slutter seg til Hagen-utvalgets forslag om større grad av nøytralitet i finansiering av helsetjenester utført av private og offentlige sykehus. Flertallet antar at dette er en forutsetning for å utvide retten til fritt sykehusvalg til også å gjelde private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene. Flertallet mener at de private sykehusene med avtale må ha sikre og gode rammebetingelser for at pasientene skal få et godt helsetjenestetilbud.
Flertallet gir sin støtte til
omlegging av takststrukturen for offentlige psykiatriske poliklinikker med
50 prosent vekt på aktivitetstakster og 50 prosent vekt på årsverkstakster
med virkning fra og med 2005. Flertallet ser at det kan ligge et dilemma i
en slik finansieringsordning da det innenfor psykiatrien både må være krav
om effektivitet i form av mest mulig pasientbehandling, samtidig som det må
være nødvendig rom for å bruke tid i møte med pasienten. Det skal også være
rom for samarbeid, nettverkbygging, forebygging, kontakt med pårørende m.m.
Komiteen mener at en nøye må følge med
i hvordan et nytt takstsystem virker.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at
departementet avviser flertallsinnstillingen i Hagen-utvalget om at
refusjonen til private spesialister, leger og psykologer skal overføres til
de regionale helseforetakene, og opprettholder ordningen med at refusjonen
fra Rikstrygdeverket må overføres direkte til spesialistene. Flertallet er
også enig med departementet i at de private spesialistene i større grad enn
hittil bør behandle pasienter fra de offentlige ventelistene. Likeledes
mener flertallet at private sykehus, klinikker og eventuelt spesialister i
større grad må tillegges ansvar for undervisning og forskning.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere
muligheten for å kunne tillegge private sykehus, klinikker og eventuelt
spesialister et større ansvar for undervisning og forskning. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 3.2. Disse medlemmer mener at refusjonen til private legespesialister og psykologer skal disponeres av helseforetakene og utbetales fra disse, for dermed å oppnå en best mulig samhandling og ressursutnyttelse i samspillet mellom det offentlige helsevesenet og de privatpraktiserende spesialistene.
Disse medlemmer mener at spørsmålet om godkjenning av private sykehus og private sykehusavdelinger må sees i sammenheng med hele den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten, og dermed underlegges beslutninger i folkevalgte organer. Disse medlemmer mener at vurderingen av hvorvidt private sykehus eller sykehusavdelinger skal godkjennes, skal forelegges Stortinget før slik godkjenning eventuelt gis.
Disse medlemmer mener at en refusjonsordning for private sykehus i sin helhet skal være knyttet opp til hvorvidt det enkelte helseforetak inngår avtale med sykehuset. Disse medlemmer mener videre at refusjonen for slik virksomhet i så fall i sin helhet primært skal tilfalle helseforetaket, som så utbetaler refusjonen til det private sykehuset etter avtale med dette.
Disse medlemmer viser til sin merknad vedrørende finansiering av det psykiske helsevernet under kap. 2.2, der disse medlemmer går mot en omlegging av dagens finansieringssystem for det psykiske helsevernet før Regjeringen har lagt fram ulike modeller for en finansiering som vektlegger behandlingen av de menneskene som har det mest omfattende behov for et behandlingstilbud, og slik at finansieringssystemet spesielt ivaretar disse pasientene.