|
Departementet har i sin vurdering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet for revmatikere m.m. blant annet lagt vekt på at ordningen gjelder spesielle kronikergrupper som er begrenset i antall, og at tilbudet om behandling i utlandet for denne gruppen i hovedsak er et supplerende tilbud som ikke erstatter behandling i Norge, men som kommer i tillegg til annen behandling. Departementet tilrår å videreføre ordningen med behandlingsreiser for revmatikere som et særskilt tilskudd som blir administrert av Rikshospitalet.
Komiteen mener i likhet med
departementet at behandlingsreiser til utlandet for revmatikere, pasienter
med psoriasis, barn og ungdom med astma og lungesykdommer og barn med
atopisk eksem skal videreføres som nå med staten som direkte ansvarlig.
Hagen-utvalgets forslag om å overføre dette ansvaret til RHF ville etter
komiteens mening vært uheldig og representert en fare for avvikling eller i
alle fall en fare for stor ulikhet mellom regionene. Komiteen erfarer at
dette tilbudet fungerer meget godt og gir pasientene stor helsegevinst og
forbedret livskvalitet. Komiteen mener at en må søke å utvide tilbudet bl.a
fordi mange pasienter som har behov, får avslag på sine søknader. Komiteen
ber departementet vurdere å innføre behandlingsreiser for voksne med atopisk
eksem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at erfaringen med utenlandsmilliarden som Fremskrittspartiet i sin tid fikk bevilget, er udelt positiv. Ikke bare fikk ca 6 000 pasienter behandling i utlandet, pasienter som hadde stått på venteliste i lang tid, men også de norske fagmiljøene fikk utvidet sin kompetanse på ulike felt. Særlig har Rikshospitalet gitt uttrykk for dette i sin rapport om erfaringen med utenlandsmilliarden. Disse medlemmer vil sterkt beklage at det ikke har vært mulig å opprettholde utenlandsbehandlingen i tilstrekkelig omfang.
Disse medlemmer viser til
pasientrettighetsloven som ligger i Stortinget til behandling, og som vil gi
pasienter som ikke får behandling i Norge innen fastsatt tid, rett til
behandling eksempelvis i utlandet. Det er grunn til å tro at utgifter til
slik behandling vil øke i årene fremover, noe som disse medlemmer ikke mener
departementet har tatt høyde for i det foreliggende forslag til
statsbudsjett for 2004 for helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier seg glad for at ordningen med behandlingsreiser til utlandet fortsatt skal være en egen post i statsbudsjettet, og at ordningen administreres av Rikshospitalet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng bemerke at det er behov for en betydelig økning av antall behandlingsplasser for helserehabilitering også i utlandet.