|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans
Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og
Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar
Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
at det er bred politisk enighet om behov for samordning i distriktene, slik
også kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i vedlagte brev av 15.
desember 2003 til Stortinget v/kommunalkomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at svaret på disse utfordringene ikke ligger i å opprette et distriktsombud.
Flertallet viser til at de funksjoner
som forslagsstillerne peker på dels blir ivaretatt av Kommunal- og
regionaldepartementet og dels av fylkeskommunene. Kommunal- og
regionaldepartementet har et ansvar for samordning mellom regional- og
distriktspolitikken og andre politikkområder.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at fylkeskommunene har en viktig rolle som regional utviklingsaktør, både når det gjelder å synliggjøre utviklingen i ulike typer regioner og for å bidra til samordning regionalt.
Dette flertallet deler
forslagsstillernes syn på at det er viktig å følge utviklingen i distriktene
og løfte fram de gode eksemplene på livskraftige lokalsamfunn. Dette er
også et tema i regionalmeldingene, som legges fram for Stortinget hvert 4.
år. I tillegg bidrar departementet til informasjonsspredning og
erfaringsutveksling i en rekke sammenhenger. Dette flertallet vil videre
understreke at fylkesplanleggingen og arbeidet i fylkene med regionale
utviklingsprogrammer gir god innsikt i utviklingen i det enkelte fylke.
Et tredje flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at
informasjonsarbeid og medieoppfølging for å sette utviklingen i distriktene
på dagsorden ivaretas godt av fylkeskommunene og departementet.
Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også peke på at utredningsutvalg som Effektutvalget og Distriktskommisjonen vil gi vesentlige bidrag i denne sammenheng.
Når det gjelder behovet for å
synliggjøre konsekvensene av statlig politikk for distriktene, vil dette
flertallet vise til utredningsinstruksen. Den er fastsatt ved kongelig
resolusjon og gir føringer for hva de ulike departementene må belyse ved
gjennomføring av politikkendringer, herunder distriktsmessige
konsekvensutredninger. Videre vil Effektutvalget gi viktige bidrag til
kunnskap om betydning av statlig politikk for regional utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget i
dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at det er behov for en forsterket og fornyet distriktspolitikk og at Regjeringen i flere år har svekket både de direkte distriktspolitiske virkemidlene og svekket betydningen av distriktspolitiske hensyn i generell politikkutforming. God distriktspolitikk avhenger av politisk vilje til å drive distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til fellesforslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.5 (2003-2004) om at Regjeringen skal utrede og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene av alle omlegginger av generell politikk.
Disse medlemmer viser til at det er et stort samordningsbehov innenfor statens egen virksomhet. Disse medlemmer vil også påpeke at fylkeskommunen kan spille en langt viktigere og sterkere rolle forutsatt at de får større økonomiske virkemidler og delegert ansvar på flere områder.
Disse medlemmer viser til egne forslag
om dette i forbindelse med behandling av oppgavefordelingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ombudsordningen fungerer godt på områder der enkeltmennesker eller grupper av mennesker kommer i klemme i forhold til myndigheter og andre samfunnsaktører og der det finnes eksplisitt lovverk å forholde seg til. Disse medlemmer er i tvil om et ombud, slik vi kjenner det i dag, er funksjonelt for å ivareta distriktspolitiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at
Effektutvalget og Distriktskommisjonen er under arbeid og vil avvente
Distriktskommisjonens innspill til virkemidler og organisering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at distriktspolitikken står overfor store utfordringer framover. Sentraliseringstendensene i samfunnet er sterke. Det gjelder både bosettingsmønster, næringsliv og offentlige virksomheter. Det er naturlig å bruke både benevnelsene « brei » og « smal » distriktspolitikk. Den « breie » distriktspolitikken er summen av alle politikkområder og hvordan disse virker inn på utviklingen i ulike deler av landet, den « smale » omfatter de direkte distriktspolitiske virkemidlene.
Dette medlem vil understreke at det er viktig å se sammenhengen i politikken og vurdere konsekvensene av summen av endringer. Dette medlem viser til at en egen distriktskommisjon arbeider med ytterligere konkretisering av distriktspolitiske virkemidler. Dette medlem imøteser kommisjonens forslag og oppfølgingen av dem, men mener det er nødvendig å forsterke beredskapen nå når det gjelder den distriktspolitiske innsatsen. Dette medlem ønsker derfor å opprette et eget distriktsombud som kan vurdere de distriktspolitiske konsekvenser av politiske vedtak og samfunnsprosesser uavhengig av andre interesser. En viktig oppgave vil også være å bidra til å synliggjøre de gode eksemplene på livskraftige lokalsamfunn, samt levere bakgrunnsinformasjon til aktuelle beslutningstakere.
Dette medlem viser til at det i Sverige finnes et statlig Glesbygdsverk som spiller en sentral regionalpolitisk rolle. Dette organet bidrar til å sette dagsorden ved å løfte fram den svenske landsbygdens ressurser og muligheter. Glesbygdsverket arbeider på oppdrag fra regjeringen og sorterer under Næringsdepartementet. Det svenske Glesbygdsverket skal gjennom å påvirke ulike samfunnsområder sørge for gode leveforhold og utviklingsmuligheter i distriktene. Arbeidet er konsentrert til områdene arbeidsmarked, utdanning, service, infrastruktur og EUs strukturfond. Glesbygdsverket har en legitim rett til å delta som distriktenes røst i relevante offentlige utvalg. Statistikk og analyser er også en viktig del av deres virksomhet. Dette medlem ønsker at en tilsvarende ordning prøves ut også i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et uavhengig distriktsombud som skal ha i oppgave å arbeide for samordning og utvikling av innsats retta mot distriktene. »