Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.118 (2003-2004)
Innstilling fra utenrikskomiteen om En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer

oversikt første forrige neste

Sammendrag

       Globaliseringen har teknologiske, kulturelle, rettslige, politiske og økologiske dimensjoner. Det er likevel på det økonomiske området at globaliseringen er tydeligst: Friere bevegelse av varer, tjenester, kapital og informasjon, og større mobilitet av bedrifter og produksjon på tvers av landegrensene.

       Derfor tar meldingen utgangspunkt i globaliseringen som en prosess i retning av større integrasjon i verdensøkonomien. Også andre tilnærminger til globaliseringen er relevante og viktige. Regjeringen har likevel funnet det hensiktsmessig å foreta en avgrensning slik det fremgår av nedenstående.

       Regjeringens tilnærming til globaliseringens muligheter og utfordringer legger til grunn en politikk som

-hevder menneskeverdets ukrenkelighet, menneskenes grunnleggende rettigheter og menneskets kreativitet og skaperkraft,
-fokuserer på de overordnete målsettinger om verdiskaping, fattigdomsbekjempelse og en bærekraftig utvikling.

       For å kunne nå disse målsettingene vil Regjeringen arbeide langs tre akser:

-styrke det internasjonale samarbeidet, regionalt og globalt, gjennom forpliktende regelverk og effektive, legitime og demokratiske institusjoner,
-styrke nasjonale myndigheters evne til å utnytte globaliseringens muligheter og møte dens utfordringer, blant annet gjennom modernisering og effektivisering av offentlig sektor i Norge, og gjennom å bidra til å styrke samarbeidslandenes egen nasjonale kapasitet og kompetanse,
-stimulere til samfunnsansvar og frivillig innsats, blant annet gjennom private bedrifters og flernasjonale selskapers samfunnsansvar, slik at hensynet til etikk, menneskerettigheter og miljø ivaretas, samt oppmuntre til frivillig ansvar og engasjement hos enkeltmennesker og organisasjoner, og nye samarbeidsformer mellom myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn.

       Det er disse hovedpunktene som danner grunnlaget for Regjeringens politikk på samfunnsområdene som gjennomgås i meldingen.

       I kapittel 2 omtales sentrale kjennetegn ved den økonomiske globaliseringen. Verdensøkonomien veves stadig tettere sammen gjennom økende bevegelser av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft på tvers av landegrenser. Utviklingen er drevet frem av en kombinasjon av nedbygging av barrierer, teknologiske endringer og ved at aktørene i markedet søker nye forretningsmuligheter. Det siste tiåret er preget av fremveksten av en global nettverksøkonomi og kunnskapsøkonomi, samtidig som mange land i liten grad har tatt del i den samme utviklingen.

       De handelspolitiske rammebetingelsene er tema for kapittel 3. Regjeringens overordnete mål er at rammebetingelsene for internasjonal handel med varer og tjenester skal bidra til nasjonal og global verdiskaping, en sosial rettferdig fordeling og en forsvarlig forvaltning av miljø og ressurser.

       Regjeringen vil i den nye forhandlingsrunden i WTO prioritere:

-bedre markedsadgang for norske eksportnæringer, og sikring av et godt, variert og rimelig vare- og tjenestetilbud til norske forbrukere,
-forbedringer i regelverket for internasjonal handel med sikte på økt forutsigbarhet og å motvirke muligheter for vilkårlig skjønnsutøvelse,
-bevaring av et nasjonalt handlingsrom til å føre en landbrukspolitikk i samsvar med våre behov,
-hensynet til miljø og kulturelt mangfold i internasjonal handel, og sikring av likeverdighet mellom WTO og multilaterale miljøavtaler,
-arbeidet for at utviklingslandene blir bedre integrert i internasjonal handel, tilrettelegging for økt import av produkter fra utviklingsland og bidrag til at utviklingslandenes interesser ivaretas i det multilaterale handelssystemet, særlig hva angår de fattigste land.

       Regjeringen vil følge opp EØS-avtalen som gjør Norge til en del av EUs indre marked og som åpner for deltakelse på andre områder som miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål.

       Et viktig kjennetegn ved globaliseringen er utviklingen i de internasjonale kapitalmarkedene. Dette drøftes i kapittel 4. Det er en sentral utfordring å påse at kapitalmarkedene bidrar til å realisere lønnsomme investeringer og å legge rammer som sikrer finansiell stabilitet. Når markedet ikke selv sørger for å kanalisere ressurser dit behovet er størst, må markedet suppleres med mekanismer som kan bidra til å fylle dette behovet. Regjeringen vil

-være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å redusere fattige lands gjeldsbyrde,
-være en pådriver for en større grad av fattigdomsorientering og mottakerorientering i de internasjonale finansieringsinstitusjonenes virksomhet, med utgangspunkt i utviklingslandenes egne fattigdoms- og utviklingsstrategier,
-støtte tiltak for å bedre innsynet i og åpenhet omkring de internasjonale finansieringsinstitusjonenes virksomhet,
-bidra til det internasjonale arbeidet innenfor rammen av blant annet IMF for å bedre finansmarkedenes virkemåte, og støtte det internasjonale arbeidet for å sikre makroøkonomisk stabilitet og å forhindre finansielle kriser,
-basere tilsynet med det nasjonale finansmarkedet på internasjonale standarder og metoder.

       Globaliseringen medfører skjerpet nasjonal og internasjonal konkurranse. Problemstillingene knyttet til nasjonal politikk for å sikre konkurranseevnen i en global kunnskapsøkonomi er tema for kapittel 5. En helhetlig politikk for verdiskaping må ha som mål at de nasjonale rammebetingelsene for næringsvirksomheten skal være konkurransedyktige. Samtidig er teknologi og kunnskap stadig viktigere konkurransefaktorer. En forutsetning for å kunne nyte godt av de mulighetene som globaliseringen gir, er at kunnskap og nyskaping blir nasjonale prioriteringer.

       Regjeringen har som mål at det skal være attraktivt og lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge. Det krever en helhetlig tilnærming som sikrer stabile og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, og at politikken er innrettet mot lav pris- og kostnadsvekst innenlands. Regjeringen vil

-videreføre den finanspolitiske disiplin, moderniseringen av offentlig sektor og reduksjonen i det samlede skatte- og avgiftsnivået,
-prioritere oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan for å forenkle og effektivisere regelverk og reguleringer av betydning for næringslivet,
-legge frem en handlingsplan for en helhetlig innovasjonspolitikk i tilknytning til statsbudsjettet for 2004 og legge frem et forslag om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparat våren 2003,
-sikre velfungerende markeder gjennom oppfølging av handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken og vurdere endringer i konkurranseloven, og
-følge opp tilknytningen til EUs Lisboa-strategi som en del av arbeidet for en helhetlig politikk for å sikre et konkurransedyktig Norge.

       Regjeringen har som mål at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, med utdannings- og forskningsmiljøer i verdensklasse. En forutsetning for å virkeliggjøre dette målet er en sterk nasjonal kunnskapsbase som sikres gjennom et godt utdannings- og forskningssystem med vekt på utvikling av menneskelig kapital, tilrettelegging for nyskaping og en høy grad av internasjonalisering. Regjeringen vil

-styrke kvaliteten i forskning og utdanning, og følge opptrappingsplanen for forskning for at Norge skal nå OECD-gjennomsnittet innen 2005,
-stimulere til økt utveksling og samarbeid mellom norske og utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner, legge til rette for handel med utdanningstjenester og bygge ned unødige hindringer for godkjenning av kvalifikasjoner og kompetanse som er opparbeidet i utlandet, og
-prioritere utdanning som det viktigste satsningsområdet i norsk utviklingspolitikk.

       En sentral politisk utfordring som kan knyttes til den økonomiske globaliseringen, er de menneskeskapte klimaendringene, tap av biologisk mangfold, behovet for en bærekraftig forvaltning av naturressurser og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette fremhever betydningen av å ta hensyn til økosystemet og til kommende generasjoners behov, og av en omlegging til bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Regjeringens politikk for en bærekraftig forvaltning av miljø og ressurser behandles i kapittel 6.

       Regjeringens overordnete målsetting for det norske samfunnet, og verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig. Innenfor disse rammene vil Regjeringen fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet. Regjeringen vil

-gjennom arbeidet for bærekraftig miljø- og naturressursforvaltning bidra i kampen mot fattigdom,
-arbeide for at miljøhensyn står sentralt i utformingen av en bærekraftig utvikling. I dette arbeidet må FNs ledende rolle i det internasjonale samarbeidet bli styrket,
-arbeide for stans i tap av artsmangfoldet og være en pådriver for tiltak mot handel med ulovlig hugget tømmer,
-videreføre en restriktiv politikk med hensyn til genmodifiserte organismer,
-ta et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å motvirke globale klimaendringer og arbeide for innføring av ny og klimavennlig teknologi og fornybare energikilder,
-følge opp Verdenstoppmøtet i Johannesburg, blant annet med hensyn til vann og sanitære tjenester, samt bærekraftig produksjon og forbruk,
-fremlegge en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling.

       I en stadig tettere sammenvevd verden øker tilfanget av impulser og inspirasjon fra andre kulturer. Mangfoldet i kulturelle uttrykk gir oss muligheten for et rikere liv og bidrar til kreativitet og fornyelse. Samtidig er mange bekymret for det press vår egen kultur og vårt eget språk utsettes for. Den kulturelle dimensjonen ved globaliseringen er tema for kapittel 7.

       Regjeringen vil føre en kulturpolitikk som utnytter et åpnere verdenssamfunn til fordel for større kulturelt mangfold, og samtidig sette inn positive tiltak der det kulturelle mangfoldet trues. Regjeringen vil

-føre en kulturpolitikk som bevarer og formidler kulturarven, styrker det norske språk, videreutvikler kulturen i Norge og legger til rette for at kulturlivet er åpent for impulser,
-sikre og fremme kulturelt mangfold på globalt og nasjonalt nivå på grunnlag av kulturens egenverdi, og med nødvendige virkemidler sikre brede og smale grupper i befolkningen tilgang til kunst- og kulturopplevelser av god kvalitet og fremme kunstnerisk fornyelse og kvalitet,
-føre en mediepolitikk som sikrer ytringsfriheten, herunder ved å videreføre pressestøtten og statlig eierskap i NRK, samt videreføre støtten til filmproduksjon og etablere støtteordninger også for andre medier,
-delta i det internasjonale arbeidet for vern og fremme av kulturelt mangfold,
-bidra til profileringen av norsk kultur i utlandet og fremme kontakt og samarbeid mellom miljøer og kunstnere i Norge og utlandet.

       Økonomisk kriminalitet og etiske utfordringer knyttet til globaliseringen drøftes i kapittel 8. Økonomisk kriminalitet, korrupsjon og etisk uansvarlighet må bekjempes for å sikre at globaliseringen skal kunne fremme verdiskaping, fattigdomsbekjempelse og en bærekraftig utvikling. I tillegg til myndighetenes nasjonale og internasjonale tiltak må næringslivet selv ta ansvar for de etiske sider ved egen virksomhet og forholdet til bedriftens omgivelser. Nye partnerskap og samarbeidsformer mellom myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn er nødvendige som tillegg til tradisjonelle tiltak fra myndighetenes side. Regjeringen vil

-intensivere innsatsen, nasjonalt og internasjonalt, for å bekjempe korrupsjon, hvitvasking, grenseoverskridende økonomisk kriminalitet og menneskehandel,
-være en pådriver for å sette spørsmålet om ulovlig ressursutnyttelse og økonomiske drivkrefter i krig og konflikt på den internasjonale dagsorden,
-prioritere hensynet til menneskerettighetene, kampen mot korrupsjon og arbeidet for godt styresett som en integrert del av utviklingssamarbeidet,
-fremme bedrifters samfunnsansvar gjennom dialog og samarbeid med næringslivet og det sivile samfunn,
-arbeide for at statlig innkjøpspolitikk skal være et eksempel til etterfølgelse i arbeidet for samfunnsansvarlig produksjon og innkjøp,
-styrke oppfølgingen av ILOs arbeid for å sikre internasjonale minimumsstandarder i arbeidslivet og prioritere oppfølgingen av ILOs Verdenskommisjon for den sosiale dimensjon ved globalisering, spesielt med tanke på en bedre samordning av virksomheten mellom ILO og andre relevante internasjonale institusjoner som FN, WTO, IMF og Verdensbanken.

       En forutsetning for å kunne utnytte globaliseringens muligheter er at menneskets og samfunnets sikkerhetsbehov blir ivaretatt. Sammenhengen mellom globaliseringen og det enkelte menneskets og samfunnets sikkerhet og sårbarhet behandles i kapittel 9. Sikker-hetsutfordringene i dagens verden er mer mangfoldige og mer sammensatt enn tidligere. En mer integrert verden innebærer en gjensidig avhengighet mellom landene som i sin tur fører til større sårbarhet. Teknologiske og økonomiske kanaler kan misbrukes til formål som truer vår sikkerhet. Økende handel og reisevirksomhet øker risikoen for spredning av sykdommer. Regjeringen vil

-prioritere det nasjonale og internasjonale arbeidet for å forhindre og bekjempe terrorisme med politiske, diplomatiske, juridiske, økonomiske og militære virkemidler,
-styrke det forebyggende arbeidet med sikkerhet og beredskap innenfor viktige samfunnssektorer som telekommunikasjon, kraftforsyning og petroleumsvirksomheten,
-styrke arbeidet med å sikre forbrukeren tilgang på trygg mat,
-styrke det nasjonale og internasjonale arbeidet for å overvåke, forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer.

       Foreslåtte tiltak vil enten bli gjennomført innenfor rammen av eksisterende budsjettrammer eller bli fremmet gjennom den ordinære budsjettprosessen.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon