| |
Presidentskapet viser til at
opplysninger om hvem som møter til høring i komiteene, og i hvilke saker,
blir offentlig tilgjengelige gjennom kunngjøringene av komitéhøringene.
Skriftlige henvendelser til Stortinget, herunder til komiteene, blir
registrert i Stortingets journal, og journalinnføringene med tilhørende
dokumenter er som hovedregel offentlig tilgjengelige etter reglene om
dokumentoffentlighet for Stortinget. Det som ikke er offentlig
tilgjengelig, er opplysninger om muntlige eller skriftlige henvendelser til
stortingsrepresentantene, partigruppene og ansatte i gruppene.
Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmet Ågot Valle, er - i likhet med Presidentskapet i forrige periode - av den oppfatning at en del av de gode intensjonene om åpenhet rundt organisasjoners og særinteressers påvirkning av beslutningsprosessen i Stortinget, blir ivaretatt av kunngjøringene om hvem som møter til komitéhøringer, av åpne komitéhøringer og av at de fleste brev til komiteene er offentlige. Flertallet viser til at den foreslåtte registreringen ikke vil kunne omfatte skriftlige henvendelser, telefonsamtaler eller kontakter utenfor Stortinget. Utfra en totalvurdering finner flertallet det på denne bakgrunn tvilsomt om forslaget kan anses som et egnet virkemiddel for å ivareta de bakenforliggende hensynene. Videre viser flertallet til at forslaget forutsetter vanskelige avgrensninger når det gjelder hvem som skal registreres. Verken parlamentene i de andre nordiske landene eller det britiske Underhuset registrerer lobbyister. Europaparlamentet og Kongressen i USA har registreringsordninger, men forholdene der er på flere måter svært forskjellige fra Stortinget, bl.a ved antallet lobbyister.
Under henvisning til dette går
flertallet inn for at forslaget ikke blir bifalt.
Presidentskapets medlem Ågot Valle viser til at hensikten bak forslaget er å øke åpenheten rundt hvem som er premissleverandører for de beslutningene som stortingspolitikerne tar. Mens Regjeringas forslag vanligvis fremmes etter åpne, brede høringsprosesseer, er det ikke den samme åpenheten rundt Stortingets arbeid fram til vedtak.
Dette medlem vil peke på at en må skille mellom de formelle påvirkningsformene til beslutningsprosessen i Stortinget og de uformelle påvirkningsformene til beslutningsprosessen i Stortinget, når en skal diskutere behovet for en registreringsordning av lobbyister. De formelle påvirkningsformene for organisasjoner og særinteresser til beslutningsprosessen i Stortinget er i hovedsak lagt til komiteene og deres arbeid med behandlingen av saker. Dette medlem mener åpenhet rundt disse prosessene er godt ivaretatt som flertallet viser til. Dette medlem vil imidlertid peke på at det i dag ikke finnes noen åpenhet rundt de uformelle påvirkningsformene til beslutningsprosessen i Stortinget. Dette er når særinteresser eller organisasjoner tar direkte kontakt med beslutningstakerne enten forut for eller under en behandling av en sak eller spørsmål i Stortinget. Med direkte kontakt, eller direkte påvirkning, menes at særinteresser eller organisasjoner tar direkte kontakt med beslutningstakerne - per brev, telefon eller gjennom møter. Dette medlem vil her vise til at omsetningen av profesjonelle lobbytjenester økte gjennom hele 1990-tallet og at nivået på omsetningen var mellom 200 og 400 mill. kroner ved århundreskiftet. Dette medlem vil også vise til en undersøkelse gjennomført av Makt- og demokratiutredningen (rapport nr. 70, juni 2003) som viser at norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har vært engasjert. Dette medlem vil også vise til at i samme undersøkelse mener over fire femtedeler av stortingsrepresentantene at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. Dette medlem vil hevde at disse forholdene aktualiserer behovet for en registreringsordning av lobbyister, og viser for øvrig til forslagsstillernes bakgrunn for saken.
Dette medlem er enig at en registreringsordning ikke kan omfatte telefonsamtaler eller møter utenfor Stortinget, men dette medlem mener dette ikke kan benyttes som argument mot mindre åpenhet rundt slike påvirkingsformer. Dette medlem mener målet bør være full åpenhet om hvem som påvirker beslutningstakerne i den grad en kan finne hensiktsmessige ordninger. Dette medlem vil her vise til at det eksisterer slike ordninger i Europaparlamentet og Kongressen i USA. Dette medlem vil også påpeke at i dag må alle som besøker Stortinget registreres med eget navn og navn på den som besøkes. En utvidelse av denne registreringsordningen til også å gjelde organisasjon/firma, formål med besøket og eventuelt hvem personen representerer, vil være et supplement til dagens registrering, som ved offentlighet bidrar til mer åpenhet rundt behandlingen av saker i Stortinget. Dette medlem mener at all form for besøk til representanter hvor hensikten er påvirking av en sak, skal registreres i dette registret. Dette betyr i praksis at ordførere, representanter fra organisasjoner, representanter fra informasjonsbyråer eller andre som ønsker å oppnå en ikke-institusjonalisert direktekontakt med politikere med den hensikt å påvirke offentlige beslutninger, må registreres.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
« Det utarbeides forslag til en
registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv
eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. »