| |
| « ...
|
| Generelt |
| ... |
| Samferdselsdepartementet er i hovedsak enig i vurderinger og forslag. Det er viktig å utvikle og forbedre nåværende rapporteringskrav og oppfølgingsrutiner knyttet til statens betaling for togtjenester. |
| Departementet vil foreta en gjennomgang av dette, bl.a med sikte på å få bedre oversikt over produksjon og produktivitetsutvikling. |
| ...
har departementet iverksatt prosesser for å utvikle avtaleverket for kjøp av
togtjenester. Den mest omfattende er forberedelse av konkurranseutsetting. I
tillegg arbeider departementet med forbedring av dagens avtaleverk. Som en del
av dette iverksettes en kvalitetskontrakt på intercitystrekningene mellom departementet
og NSB i 2003. Departementet vil gjennom disse prosessene endre sin styring og
styringsinformasjon med hovedvekt på resultatene av togproduksjonen. |
| Helhetlig kollektivsatsing |
| ... |
| ... |
| I henhold til rammeavtalen for 2003-2006 gis NSB anledning til å erstatte tog med buss i avvikssituasjoner. |
| Hensikten
er å kunne gi et tilbud til passasjerer på spesielt trafikksvake avganger hvor
det ville vært samfunnsøkonomisk urasjonelt å sette opp en togavgang. Dette vil
frigjøre midler som kan knyttes til å styrke togtilbudet andre steder hvor trafikkgrunnlaget
er bedre. Det bør være et poeng å få mest mulig kollektivtrafikk for pengene.
Samferdselsdepartementet vil likevel understreke viktigheten av at erstatning
med buss fortrinnsvis skal skje på enkeltavganger og ikke på hele strekninger.
Dette er i tråd med Regjeringens helhetlige kollektivsatsing nevnt i
St.meld. nr. 26 (2001-2002). Samtidig er Samferdselsdepartementet enig med
Riksrevisjonen i at erstatning av togavganger med bussavganger i utstrakt grad
ikke samsvarer med forutsetningene for ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester
fra NSB. Departementet vil foreta en gjennomgang av dagens avtaleverk på denne
bakgrunn. |
| Konkurranseevne |
| Samferdselsdepartementet er enig med Riksrevisjonen i at kundetilfredshetsresultater er en indikator for NSBs konkurranseevne i forhold til andre transportmidler. |
| Derimot
vil det være slik at så lenge staten gjennom avtalen om kjøp av persontransport
dekker NSBs kostnadsøkninger eller inntektstap, skal svak produktivitetsutvikling
ikke svekke selskapets evne til å tilby kundene et godt togtilbud. Svak produktivitetsutvikling
er imidlertid et problem i forhold til omfanget av statlig kjøp, jf behov for
insentiver for effektiv drift og god kvalitet. |
| Krav til resultater versus aktiviteter |
| Samferdselsdepartementet er enig med Riksrevisjonen i at resultatstyring er et viktig bidrag for å få en effektiv bruk av statlige midler til kjøp av togtjenester. |
| Departementet er også enig med Riksrevisjonen at resultatkrav og indikatorer for resultatoppfølging bør være på et så overordnet nivå at de kan følges opp. Imidlertid understreker departementet betydningen for de reisende av at avtaleverket resulterer i et hensiktsmessig antall avganger og et forutsigbart togtilbud. Departementet er i tvil om disse spørsmål i sin helhet bør overlates til NSB, som Riksrevisjonen synes å mene. Departementet vil derfor vurdere i hvilken grad det fortsatt vil være nødvendig å stille krav om antall avganger med mer som tillegg i styringen eller om fastlegging av antall avganger kan overlates NSB. |
| For samtidig å gi NSB nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasse togproduksjonen til etterspørselen, er det i Rammeavtalen 2003-2006 lagt inn produksjonsklausuler. |
| I
henhold til disse gis NSB anledning til å redusere antall avganger eller stoppesteder
etter forelegg for departementet dersom beleggsprosent eller trafikkutvikling
går under en viss terskel. |
| Informasjon om trafikkutvikling |
| Samferdselsdepartementet er avhengig av å benytte NSB som kilde for å få informasjon om trafikkutvikling. |
| Presisjonen på NSBs trafikktall har bedret seg fra rammeavtalen for 1998-2001, hvor NSB hovedsakelig måtte basere seg på tellepunkttellinger, frem til i dag. NSB innførte ny inntektsfordelingsmodell i 2001 og nytt salgssystem i 2003 som fremdeles er under utvikling. Dette har bidratt til bedre datafangst om antall reiser. Samferdselsdepartementet er opptatt av at NSBs forbedrede muligheter til datafangst gjenspeiles i rapporteringen til departementet. |
| Derfor
vil NSB basere rapportering av trafikkutvikling på intercitystrekningene på billettsalgsstatistikk
ved inngåelse av kvalitetskontrakt for disse strekningene. |
| Indikator for produktivitetsutvikling |
| Samferdselsdepartementet
har ikke tatt endelig stilling til hvilke indikatorer som vil være mest hensiktsmessig
å benytte for å følge opp produktivitetsutviklingen i NSB. Departementet ser
ikke bort i fra at det kan være hensiktsmessig å bruke en indikator basert på
forholdet mellom tilskuddsnivå og for eksempel personkilometer i og med at tilskuddet
gjenspeiler både kostnads- og trafikkinntektssiden da avtalen mellom Samferdselsdepartementet
og NSB er basert på en nettokontrakt. Denne kan suppleres med en indikator basert
på forholdet mellom for eksempel togkilometer og NSBs driftskostnader. Departementet
er enig med Riksrevisjonen i at NSBs driftskostnader er en relevant størrelse
ved utregning av utviklingen av kostnadseffektiviteten i selskapet. |
| Produktivitetsoppfølging i et konkurranseregime |
| Samferdselsdepartementet er enig med Riksrevisjonen i at stram oppfølging av nye operatører i et konkurranseregime i form av en kontrakt er nødvendig. |
| Samferdselsdepartementet mener ikke at oppfølging av produktivitet er av mindre betydning i et konkurranseregime. |
| Hensiktsmessig kontraktsoppfølging i et slikt regime er under utredning i departementet. » |