| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Bjørn Lothe, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, har merket seg at undersøkelsens formål har vært å undersøke om den togproduksjonen som inngår i tilskuddet til statlige kjøp av persontransporttjenester gir de tilsiktede resultater, og om Samferdselsdepartementet ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger har en betryggende forvaltning av ordningen med statlige kjøp av persontransporttjenester fra NSB.
Komiteen konstaterer at togproduksjonen innenfor ordningen med statlige kjøp har økt med 10,2 % fra 1997 til 2001, målt ved antall togkilometer. Omfanget av persontrafikk målt i personkilometer har derimot blitt redusert med 11,8 % i det samme tidsrommet.
Komiteen viser til at undersøkelsen
også avdekker at punktligheten ble dårligere i perioden 1999-2002 og at
antall innstillinger lå svært høyt i denne perioden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anser Riksrevisjonens spørsmål om hvorvidt man på bakgrunn av den svake produktivitetsutviklingen, det reduserte persontransportvolum, økte driftsproblemer og reduserte kundetilfredshet gjennom produksjonsøkningen og den økte utnyttelsen av infrastrukturkapasiteten, i realiteten har svekket jernbanens konkurranseevne i forhold til andre transportmidler, som svært relevant.
Flertallet vil samtidig understreke at
jernbanens konkurranseevne i svært stor grad også er avhengig av både den
generelle markedsutviklingen og forhold som liberalisering av
ekspressbusspolitikken og økt konkurranse i luftfarten.
Et annet flertall, medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at dette er til
dels resultater av en villet politikk der hensynet til et samlet sett bedre
transporttilbud for de reisende har vært vektlagt sterkere enn hensynet til
det enkelte transportmiddel isolert sett. Dette flertallet viser i denne
sammenheng til at det ved behandlingen av
St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport ble trukket opp en
helhetlig politikk for styrking av kollektivtransporten hvor det blant annet
ble understreket at en hensikt med ekspressbusspolitikken var å styrke
kollektivtransportens stilling overfor personbilen. Dette flertallet
konstaterer at den økte konkurransen og liberaliseringen i overveiende grad
har gitt en positiv effekt sammenliknet med resultatene som ble oppnådd
under det tidligere samferdselsregimet som Riksrevisjonen har vurdert
virkningene av i sin rapport. Dette flertallet viser til at
Samferdselsdepartementet i tråd med
St.meld. nr. 26 (2001-2002), jf
Innst.S.nr.228
(2001-2002), legger opp til en etappevis innføring av konkurranse på det
norske jernbanenettet, og at konkurranse på de første strekningene vil bli
kunngjort i 2004.
Komiteen viser til Norsk Jernbaneplan hvor bedring av driftsstabiliteten var et uttalt mål, men konstaterer at Riksrevisjonens rapport viser at utviklingen i denne perioden gikk i motsatt retning. Særlig var brukerne av togtilbudet i Oslo og nærområdene rammet. I 2002 var ifølge Riksrevisjonens opplysninger nesten hver fjerde rushtidsavgang i nærtrafikken rundt Oslo forsinket.
Komiteen har også merket seg
Riksrevisjonens påpeking av mangel på samordning og målretting av tiltak for
å redusere driftsproblemene mellom NSB og Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet stiller seg undrende til opplysningen om at kravene i
avtaleverket for offentlig kjøp av togtjenester i så stor grad er knyttet
opp mot aktivitet og ikke mot resultatene av togdriften.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at togdrift ikke bare bør vurderes ut fra økonomiske kriterier, men har også en samfunnsøkonomisk side. Satsing på jernbane som et lite forurensende transportmiddel, er viktig både av hensyn til miljøet og en bærekraftig utvikling. Etter flertallets syn bør jernbanen dekke en vesentlig del av transporten i Norge. Som et transportsystem med stor kapasitet både når det gjelder person- og godstransport, har jernbanen særlige kvaliteter. Ikke minst er det viktig å opprettholde infrastruktur og tilbud, også i mindre befolkede områder av landet.
Et sterkere fokus på resultat burde
etter flertallets mening gi departementet bedre grunnlag for å følge opp det
overordnede målet om styrking av jernbanens konkurranseevne i forhold til
andre transportmidler. Hvorvidt Stortingets intensjoner med bevilgningen
fullt ut er ivaretatt gjennom forutsetningene og kravene i avtaleverket, er
i den sammenheng et relevant spørsmål.
Et annet flertall, medlemmner fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at NSB må gis større
frihet til å tilpasse togtilbudet med hensyn til frekvenser og stoppmønster,
og har merket seg at den nye rammeavtalen for statlig kjøp av
persontransporttjenester for 2003-2006 som er inngått mellom
Samferdselsdepartementet og NSB, legger opp til dette.
Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens gjennomgang av styringsinformasjonen som er utarbeidet i Jernbaneverket og NSB og påpekingen av at Samferdselsdepartementet på flere viktige områder ikke har sørget for å innhente tilstrekkelig resultatinformasjon til å følge opp de kravene og forutsetningene som er lagt til grunn i avtaleverket for offentlig kjøp av togtjenester og ved Stortingets behandling av Norsk Jernbaneplan, på en overordnet og helhetlig måte. Heller ikke synes tertialrapportene med informasjon om trafikktellinger, regularitet og punktlighet som departementet mottar å gjøre det mulig å følge opp aktuelle krav og forutsetninger i avtaleverket på en egnet måte.
Komiteen viser til at bruk av kontrakter som styringsmiddel stiller store krav til utforming av mål og spesifikasjoner. Når Riksrevisjonen hevder at kjøpsavtalene slik de nå er utformet, stiller så store krav til aktivitetsnivå og er så detaljerte at de ikke gir grunnlag for overordnet styring, er det grunn til å se nærmere på forholdet.
Komiteen er kritisk til at
departementet ikke har fulgt opp Stortingets forutsetninger om å sanksjonere
ved svak måloppnåelse i forhold til punktlighetsnormen i avtaleverket.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at
departementet nå arbeider for å forbedre disse forholdene, blant annet
gjennom innføring av kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd fra
og med 2003, og konkurranseutsetting av statlig kjøp av persontrafikk med
jernbane. Flertallet viser igjen til at det legges opp til en etappevis
innføring av konkurranse på det norske jernbanenettet, og at konkurranse på
de første strekningene vil bli kunngjort i 2004.
Komiteen tar ikke stilling til hvilke
indikatorer som vil være mest hensiktsmessige å benytte for å følge opp
produktivitetsutviklingen i NSB, men legger til grunn at departementet
sørger for at sett av indikatorer snarest kommer på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at konklusjonene i Riksrevisjonens Dok.nr.3:04 (2003-2004) - Riksrevisjonens undersøkelse av statlige kjøp av persontransport fra NSB - er at måloppnåelsen i statlige kjøp av persontransporttjenesten fra NSB er manglende. Disse medlemmer viser til at statlige rammekjøp som gjøres for tjenester fra NSB er et lite egnet verktøy for å oppnå resultater, derfor har disse medlemmer ved flere anledninger fremmet forslag i Stortinget om bruk av anbud ved kjøp av togtjenester. Disse medlemmer vil hevde at konkurranse sammen med kvalitetskrav vil sikre et bedre produkt til brukerne, som igjen vil øke muligheten for passasjervekst. Konkurranse som middel vil også gi bedre utnyttelse av de midler som staten bruker til kjøp av tjenester.
Disse medlemmer viser til at omfanget
av konkurranseutsetting av tog innenfor en ensidig rammeavtale med NSB ikke
har gitt de ønskede resultater når det gjelder punktlighet, kostnader og
brukertilfredshet. En økning av konkurranseutsetting av togstrekninger og
likebehandling av transportselskapene som kan tilby sine tjenester også på
Jernbaneverkets linjenett, fremstår som en stadig mer fornuftig tanke. På
denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og
vurdere en vesentlig økning av togstrekninger som legges ut på anbud og en
overgang fra rammeavtale med bare et selskap, NSB, til et system med
likebehandling av ulike transportkonsern som vil tilby sine tjenester på
vei, luft, sjø og jernbanelinjer. »
Riksrevisjonens Dok.nr.3:04 (2003-2004) viser også at NSB i stor grad bruker bussavganger fremfor tog, og at dette ikke er i tråd med forutsetningene for innkjøpsordningen. Undersøkelsen viser i tillegg at busstransport i stigene grad inngår som en ordinær og planlagt del av den avtalte produksjonen. Disse medlemmer støtter konklusjonen til Riksrevisjonen om at dette ikke ligger innenfor det avtalte kjøp, men det viser også at selv NSB innser at busstransport er mer effektiv enn transport av passasjerer med tog. Disse medlemmer vil vise til at bruk av buss vil være en langt mer kostnadseffektiv måte å frakte passasjerer på, noe som også viser seg etter at det er opprettet flere ekspressruter som går parallelt med tog. I disse tilfellene viser det seg at passasjerene velger bort tog til fordel for busstransport. Buss viser seg, i tillegg til å være kostnadseffektiv, å gi et langt mer fleksibelt tilbud som når brukerne på en langt bedre måte. Det er derfor disse medlemmers syn at Regjeringen må gjøre en total gjennomgang av hvilken transportform som vil gi samfunnet den beste transporten av passasjerer til lavest mulig pris, og på hvilken måte dette skal gjøres. Dette kan også skje slik det antydes i forslaget, nemlig å innhente tilbud gjennom anbudssystemet fra transportselskaper og også transportkonsern som kan tilby sine tjenester på en eller flere av mulighetene som er transport på vei, luft, sjø og jernbanelinjer, men hvor konsernene kan foreta en vurdering av eget transporttilbud.