Innst.S.nr.162 (2003-2004)
Innstilling fra sosialkomiteen om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne

6. Tilgjengelighet

6.1 Sammendrag

       Regjeringen har som mål at det skal være god tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester, og at alle nye statlige investeringer skal vurderes i forhold til prinsippet om universell utforming.

       Sektorovergripende tiltak når det gjelder tilgjengelighet, oppsummeres slik:

       Regjeringens mål for transportsektoren er at tilgjengeligheten til transportsystemet skal forbedres og tas hensyn til ved planlegging og utforming av infrastruktur, transportmiddel, trafikk og øvrige tjenester.

       Tiltak på transportområdet oppsummeres slik:

       Når det gjelder byggverk og uteområder, mener Regjeringen at tiltak for synshemmede, hørselshemmede og mennesker med kognitive vansker i mindre grad har vært påaktet enn tilgjengeligheten for bevegelseshemmede.

       Regjeringens mål er at byggverk skal være slik utformet at de i størst mulig grad er tilgjengelige for alle, og at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.

       Regjeringen mener at hovedutfordringen består i å heve kompetansen om universell utforming og å bidra til holdningsendringer blant de aktører som er involvert i byggeprosessen.

       Regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til at flere boliger med privatfinansiering bygges med livsløpsstandard.

       Tiltak knyttet til byggverk og uteområder oppsummeres slik:

       Regjeringen mål på området informasjon og kommunikasjon er:

       Tiltak knyttet til informasjon og kommunikasjon oppsummeres slik:

       Når det gjelder tilgang til produkter, oppsummeres tiltak slik:

       På området kultur og fritid har Regjeringen følgende mål:

       Tiltak på området kultur og fritid oppsummeres slik:

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen meiner at tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne må betrast, slik at alle funksjonshemma vert sikra god tilgang til bygningar, utemiljø, produkt og tenester. Som eit resultat av dette støttar komiteen at prinsippet om universell utforming skal leggast til grunn for nybygg og nyanskaffingar. Informasjon er eit avgjerande verkemiddel for å styrke kunnskapen om funksjonshemmande forhold og viljen til å redusere dei. Landsdekkande informasjonsarbeid gjennom opplæringspakken og informasjonskampanjen « Ingen hindring » er sektorovergripande tiltak som komiteen meiner vil styrke medvissa og kunnskapen omkring funksjonshemmande forhold og dermed styrke tilgjenget for personar med nedsett funksjonsevne. Kompetansen om universell utforming i utdanningsinstitusjonane må aukast, og dette saman med arbeidet med Handlingsprogram for universell utforming er tiltak som komiteen støttar.

       Komiteen meiner at staten sitt eige kompetansesenter for deltaking og tilgjenge for menneske med funksjonshemming - Deltasenteret - skal vere i front når det gjeld å bistå offentleg og privat sektor med kunnskap om korleis prinsippet om universell utforming kan takast i bruk. Komiteen meiner at kunnskapsspreiing om universell utforming slik at elevar og studentar får naudsynt opplæring er viktig. Komiteen støttar Regjeringa i at prinsippet om universell utforming skal vurderast i alle relevante saker i statleg forvaltning. Komiteen har grunn til å tru at det på dette feltet er stort forbetringspotensiale.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, registrerer at Regjeringa vil lage eit omfattande handlingsprogram for universell utforming retta mot statleg sektor.

       Komiteen stiller seg bak Regjeringa si styrking av forskings- og utviklingsarbeidet knytt til universell utforming og viser til den fireårige tverrgåande satsinga i regi av Noregs forskingsråd for å auke tilgjenge til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er behov for en helhetlig og forpliktende politikk for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede. Disse medlemmer støtter forslaget om at prinsippet om universell utforming legges til grunn for nybygg og nyanskaffelser, og mener at dette må være forpliktende for all virksomhet i offentlig regi og som det offentlige finansierer.

       Disse medlemmer vil peke på transportsektoren som et område der det gjenstår mye arbeid før målet om tilgjengelighet og likestilling er nådd. Disse medlemmer mener det er behov for å utarbeide tilgjengelighetsstandarder for alle kollektive transportmidler.

       Disse medlemmer vil peke på at dersom målet om full tilgjengelighet skal nås, er det også nødvendig med en opprusting av eksisterende byggverk og uteområder. Tilgang på informasjon er en forutsetning for tilgjengelighet. Ny teknologi åpner for at grupper med behov for tilrettelagt informasjon kan få tilgang til dette. Disse medlemmer mener at det er nødvendig at det utarbeides en forpliktende handlingsplan for å sikre økt tilgjengelighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Planen må innholde klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført, samt en forpliktelse fra statens side knytta til finansieringa av handlingsplanen. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en gjennom lover og forskrifter må sikre at ny teknologi som tas i bruk, må utformes slik at alle grupper i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg denne. Når det gjelder utforming og tilrettelegging av for eksempel heiser, minibanker, betalings- og billetterminaler, må det i tillegg til touch-paneler være tilrettelagt for forstørret tekst og tale.

       Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at en går videre med forskning og utvikling av hjelpemidler og servicetiltak som kan lette hverdagen og tilgjengelighet for funksjonshemmede på ulike nivåer. Etter disse medlemmers mening er prosjektet med Øyetelefonen, hvor det har vært et forprosjekt med støtte blant annet fra Norges forskningsråd/IT Funk og Telenor FOU, av stor betydning og interesse. Dette er et prosjekt som bør følges opp og realiseres da det vil være til stor hjelp for mange innen gruppen blinde/svaksynte.

       Komiteen mener at utviklingen innen mobiltelefon/video-området må utnyttes bedre i forhold til både syns- og hørselshemmede, og at den etablerte ordningen med teksttelefonsentraler kan være en god base for bruk og formidling ved slike teknologiske nyvinninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at blinde og synshemmede har ekstrakostnader til telefontjenester fordi de er avhengig av tekniske hjelpemidler som leserlist, egne dataprogrammer for blindeskrift og spesiell programvare fra telefonoperatøren for å kunne få tilgang til telefonkatalogens informasjon. Disse ekstrautgiftene må synshemmede og blinde i dag dekke selv. Disse medlemmer mener at slike hjelpemidler må sees på linje med en protese til en beinamputert, eller et høreapparat til en hørselshemmet, som er utgifter som helt eller delvis dekkes gjennom tilskudd fra Rikstrygdeverket. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør gjennomgå refusjonsordningen for tilskudd til elektroniske hjelpemidler for telefonbruk blant blinde og svaksynte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå retten for refusjon for ekstrautgifter til telefonbruk for blinde og svaksynte med utgangspunkt i at tekniske hjelpemidler til dette formålet skal kunne refunderes, og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. »

Transport

       Komiteen vil understreke at transporten byggjer på prinsippet om universell utforming, og at prinsippet vert integrert og ivaretake i arbeidet og prioriteringane innan samferdslesektoren. Brukarmedverknadsgruppene innanfor transportsektoren må vidareutviklast slik at det kan leggast meir langsiktige føringar og prioriteringar inn i arbeidet med å gjere sjøtransport, luftfart, bane og vegtransport heilt tilgjengeleg for menneske med funksjonshemming.

       Komiteen vil understreke at det er viktig med eit transporttilbod som er heilskapleg, samordna, rasjonelt og fleksibelt, og som gjer det mogleg for funksjonshemma å ta seg fram, uavhengig av kor ein bur i landet.

       Komiteen viser til at det er oppretta ei eiga arbeidsgruppe med representantar frå Samferdsledepartementet, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket som skal gå gjennom offentlege ordningar og stønader - inklusiv dei som gjeld arbeids- og utdanningsreiser for menneske med funksjonshemming, ut over det tilbodet som vert gjeve gjennom ordinær kollektivtransport. Føremålet med arbeidet er å foreslå endringar som sikrar menneske med funksjonshemming eit godt transporttilbod, og som bidrar til at ordningane fungerar heilskapleg, samordna og rasjonelt. Komiteen er også kjent med at Nordlandsforskning har fått i oppdrag å gjere ei utgreiing rundt gråsoner/overlappingar rundt trygd og TT. Komiteen ser fram til at arbeidsgruppa legg fram si innstilling innan 1. juni 2004.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til brev frå Sosialdepartementet som gjekk til FFO og SAFO i byrjinga av mars 2004 på grunnlag av uttalt uklarheit m.o.t. kriteria for å kome innunder forsøksordninga med arbeids- og utdanningsreiser. Brevet vart skrive for å presiserer kriteria nærare. M.a. vert det understreka at eit hovudvilkår for å kome inn under ordninga er at den funksjonshemma har forflyttingsvanskar som medfører at bruk av offentlege kommunikasjonsmiddel er umogleg eller svært vanskeleg:

       Fleirtalet vil med dette understreke at forsøksordninga gjeld for område der det ikkje eksisterer eit ordinært kollektivtilbod for personar som elles fyller kriteria for forsøksordninga med utdannings- og arbeidsreiser, og viser i denne samanhengen til brev av 1. april 2004 frå sosialministeren til saksordføraren.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at ordningen for arbeids- og utdanningsreiser har flere svakheter. Spesielt vil disse medlemmer peke på at ordningen ikke gjelder for områder der det ikke eksisterer et kollektivt reisetilbud. Dette er svært urimelig og fører til at mange som har behov, ikke kan nyttiggjøre seg ordningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at reglene for arbeids- og utdanningsreiser endres på dette punktet, og at ordningen gjøres permanent.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i reglene for arbeids- og utdanningsreiser slik at personer som ellers fyller kravene for slike reiser, kan nyttiggjøre seg ordningen selv om det ikke eksisterer kollektivtilbud på den aktuelle strekningen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er et problem at eksisterende transportordning ikke gjør det mulig for brukerne å krysse kommunegrensene. Flertallet vil videre peke på at det må etableres permanente og landsdekkende ordninger for arbeids- og utdanningsreiser.

       Flertallet viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf Innst.S.nr.259 (2002-2003), fattet følgende vedtak:

       Flertallet forutsetter at det pågår et arbeid for å følge opp dette vedtaket.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser også må gjelde for personer med uføretrygd som har arbeid innen varig tilrettelagt arbeid, arbeider med bonuslønn eller lignende, og som på grunn av sin funksjonshemming har problemer med å ta seg fram mellom bolig og arbeidsplass.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringen ikke ønsker å følge opp Manneråk-utvalgets målsettinger når det gjelder tilgjengelighet på transportsektoren. Dette kommer klart til uttrykk når det i Stortingsmeldinga uttales følgende:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer videre at tilgjengelighet til transport er omtalt i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer tror det vil være vanskelig å nærme seg målet om full tilgjengelighet i transportsektoren uten at det settes klare mål, offensive strategier, konkrete planer for tiltak, klare tidsfrister og vilje til å bruke økonomiske midler. Disse medlemmer mener derfor det må utarbeides tiltaksplaner for tilgjengelighet for alle kollektive transportmidler.

       Disse medlemmer vil presisere at tilgjengelighet i transportsektoren ikke bare dreier seg om tilgjengelighet for bevegelseshemmede, men også personer med for eksempel syns- eller hørselshemming.

       Det er nødvendig å bruke ulike virkemidler for å nå målet om tilgjengelighet i transportsektoren. I tillegg til den tiltaksplan som disse medlemmer fremmer forslag om, er det nødvendig å stille klare krav til aktørene i transportmarkedet. Ett virkemiddel i en slik sammenheng vil være at alle konsesjoner for kollektivtrafikk må inneholde krav om tilgjengelighet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ved tildeling av konsesjoner i transportsektoren stilles krav om tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. »

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at prinsippet om universell utforming vert lagt til grunn i Samferdsledepartementet sitt arbeid for auka tilgjenge. Det vert brukt betydelege ressursar til tilrettelegging for menneske med nedsett funksjonsevne. Fleirtalet viser også til at Stortinget skal behandle den nyleg framlagte Nasjonal transportplan 2006-2015 ( St.meld. nr. 24 (2003-2004)) som legg stor vekt på at transportinfrastrukturen og transportmidlane skal gjerast meir tilgjengelege for alle. Det vert foreslått eit nytt program for betre tilgjenge for alle i transportsektoren, særleg i kollektivtransporten, som skal gjennomførast i perioden 2006-2015. Programmet « BRA » skal ha hovudfokus på tre område: Betre transportinfrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikkforbetring. Fleirtalet viser også til at det er avsett midlar til BRA-programmet som skal disponerast av berørte underliggjande etatar og verksemder. Midlane skal også kunne brukast som støtte til kommunale og fylkeskommunale prosjekt. Dei allereie etablerte brukarmedverknadsgruppene i regi av Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen vil bli trekt inn i utforming og oppfølging av BRA-programmet. Programmet vil supplere eksisterande ordningar og forsterke dette innanfor dei nemnde områda.

       Fleirtalet er blitt gjort kjent med at det vert sett krav om tilpassing for funksjonshemma i alle busskonsesjonar Samferdsledepartementet er ansvarleg for. « Bussdirektivet » (EU-direktiv 2001/85/EF ) som vart gjeldande frå 13. februar 2004, set klare tilgjengekrav til nytt materiell. I samband med dette leiar Vegdirektoratet eit prosjekt (« Tilgjengelighet i buss ») der det er sett av midlar til utgreiing av ulike operative og tekniske løysingar som kan medverke til å betre tilgjenget for funksjonshemma til buss. I tillegg til ein prosjektrapport vil det bli utarbeida ein rettleiar/informasjonsmateriale til samferdslestyresmaktene i kvart fylke om ivaretaking av dei nye krava gjennom driftsavtalar, kontraktar, samordning av tiltak osv.

Byggverk og uteområder

       Komiteen peikar på at det også innan byggverk og uteområde må ligge til grunn eit prinsipp om universell utforming. For å bidra til kompetanseheving og haldningsendringar hjå dei som er involvert i byggeprosessen, understrekar komiteen at det vert lagt vekt på informasjonstiltak og etter- og vidareutdanningstilbod om universell utforming. Dette vert gjennomført i samarbeid med Byggteknisk etat, Deltasenteret, Husbanken og utdanningsinstitusjonar.

       Komiteen støttar Regjeringa si vurdering om at Husbanken sine verkemiddel vert styrka og endra slik at dei funksjonshemma sine barrierar på bustadmarknaden vert redusert. Komiteen vil også understreke at statlege verksemder legg prinsippet om universell utforming til grunn ved nybygg, vedlikehald og fornying av leigeavtalar. Både barnehagar, skulebygg, universitet og høgskular skal vere tilrettelagt. Her vil komiteen nemne rentekompensasjonsordninga for kommunane til å oppgradere skulebygg som ei viktig ordning for å betre tilgjenget. Innarbeidinga av krav til tilgjenge til kyrkjer, kulturanlegg og idrettsanlegg ved tilskot og godkjenningsordningar, samt at 10 prosent av nye studentbustadar skal vere tilgjengelege for personar med nedsett funksjonsevne, er etter komiteen sitt syn rette tiltak og verkemiddel i arbeidet. Komiteen meiner at hovudutfordringa ligg i at dei strenge krava til utforming av arbeids- og publikumsbygningar vert fylgt dårleg opp, og har merka seg at Regjeringa meiner at betre etterleving neppe kan oppnåast ved å skjerpe krava. Komiteen vil likevel be Regjeringa vurdere også andre tiltak enn informasjonsverksemd om lovverket for å betre etterlevinga.

Informasjon

       Komiteen er oppteken av at offentleg informasjon vert tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Her er det viktig at informasjon frå styresmaktene vert lagt til rette ut frå brukarane sine eigne behov og føresetnadar. Personar med nedsett funksjonsevne må ha eit mangfaldig informasjonstilbod og tilfredsstillande ytringshøve. For å nå dette målet meiner komiteen at IT-verktøy må produserast etter prinsippet om universell utforming, for at det kan nyttast av flest mogeleg brukargrupper. Offentleg informasjon over Internett må difor tilfredsstille standardkrava frå Web Accsessiblity Initiative (WAI). Komiteen meiner at det er eit stort potensiale i å betre kvardagen til personar med nedsett funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Dersom ny teknologi vert nytta på rett måte kan dette føre til at personar med nedsett funksjonsevne kan verte betre inkludert i arbeidsliv og samfunnsdeltaking. Ei slik inkludering er eit overordna mål for komiteen. Komiteen vil difor understreke at val av brukargrensesnitt er avgjerande for å hindre at fleire grupper vert ekskludert frå samfunnsdeltaking. I denne samanheng har komiteen merka seg at Samferdsledepartementet løpande vil vurdere om den tekniske utviklinga fører til at omfanget av tenester til personar med nedsett funksjonsevne bør endrast.

       Komiteen stiller seg bak Regjeringa sitt mål om at alle dokument frå offentleg sektor skal ligge tilgjengeleg på Internett i eit eller fleire vanlege tekstformat, samt at malar og publikasjonssystem skal ha universell design og utforming slik at IT-kyndige personar med nedsett funksjonsevne får enklare tilgang til offentleg informasjon. Komiteen vil vidare også framheve at det vert lagd til rette for dei grupper som generelt har problem med å tileigne seg det skrivne ord.

       Komiteen er oppteken av at funksjonshemma ikkje vert sett til side innanfor medieområdet. Komiteen er difor nøgd med at Norsk filminstitutt har fått i oppgåve å utarbeide ein rapport om teksting av norskproduserte filmar.

       Komiteen har merka seg at dyslektikarar med dei største lese- og skrivevanskane har vanskar med å fungere i dagleglivet. Bruk av kommando (stemmen) i staden for tastatur på PC samt syntetisk tale for å få lest opp det som er skrive, er eit godt verkty for nokon. Like viktig er det å vere klar over det faktum at mange dyslektikarar verken kan lese gateskilt, rutetabellar eller fylle ut skjema. 2-5 prosent av dyslektikarane vil også trenge hjelp til lesing av brev, kontraktar osv. og til skrivehjelp når det er behov for skriftleg svar. Komiteen vil understreke at mange dyslektikarar opplever å ha dei same behova for hjelp som blinde og svaksynte. Komiteen vil derfor be Regjeringa vurdere korleis tunge dyslektikarar kan få ei betre fungering i kvardagen.

       Komiteen vil peke på at Foreningen « Leser søker bok » har satt fokus på at mennesker med lesevansker ikke får tak i bøker som de greier å mestre. 20 prosent går ut av skolen uten å kunne lese. Likevel finnes det praktisk talt ikke litteratur tilrettelagt for svake lesere. Det rammer både unge og voksne.

       Komiteen har merket seg at « Leser søker bok » er en allianse mellom hele bokbransjen og de lesesvake selv og har som mål å sørge for at det blir lagd gode bøker for folk med lesevansker. Komiteen har merket seg at Regjeringen har støttet prosjektet, og finner dette positivt.

       Komiteen viser til at oppfølgingen av tiltaksplanen « Gi rom for lesing! » i dag er forankret i Læringssenteret i samarbeid med det nyetablerte Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Høgskolen i Stavanger. Senteret skal være et ressurssenter for lesing og leseopplæring i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning. Senteret har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av arbeidsmåter og læringsstrategier i leseopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. Det har også en viktig oppgave med formidling av kunnskap om lesing og lesestoff. Senteret vil samarbeide nært med det nye Utdanningsdirektoratet, som får et overordnet ansvar for oppfølging av tiltaksplanen.

       Læringssenteret har gjennom handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler ansvaret for at det blir utviklet læremidler for elever med særskilte behov. Dette innbefatter tilrettelagt faglitteratur.

       Tiltaksplanen skal bidra til å:

Kultur og fritid

       Komiteen viser til FNs standardreglar om tilgjenge på kultur- og fritidsområdet samt suppleringa av eigne reglar nr. 10 og 11 som fastset at staten skal sikre at menneske med funksjonshemming vert inkludert og kan delta i kulturelle aktivitetar på lik linje med andre. Hovuddelen av kultur- og fritidsaktivitetane har si forankring i lokalsamfunna. Komiteen er difor nøgd med at Regjeringa vil legge best mulig til rette for arbeid for likeverdige tilbod både på kultur- og fritidsområdet. Komiteen vil støtte at Kultur- og kyrkjedepartementet vil vidareføre samarbeidet med interesseorganisasjonane for funksjonshemma for å sikre kultur for alle. Samarbeidet mellom Kultur- og kyrkjedepartementet og Noregs Idrettsforbund og Noregs Oympiske komité for å integrere menneske med funksjonsnedsettingar er viktig. Komiteen støttar prinsippet om at tilskotet til lokale idrettslag også skal tilgodesjå funksjonshemma, samt at det er ei eiga tilskotsordning for idrettsaktivitetar for funksjonshemma.