Innst.S.nr.176 (2003-2004)
Innstilling fra kommunalkomiteen om rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

4. Mål og strategier for innsatsen i tiltakssonen

4.1 Sammendrag

       Regjeringen har som mål at tiltakssonen skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Regjeringen mener utfordringene er store i tiltakssonen også framover og vil derfor fortsette å bidra med en ekstraordinær innsats i tiltakssonen, i tillegg til ordinære distriktspolitiske virkemidler og annen innsats på ulike politikkområder. Målet med den samlede innsatsen er å stimulere fram positive og å motvirke negative utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet.

       I forbindelse med etableringen av tiltakssonen i 1990 ble det pekt på følgende hovedutfordringer i området: Å utnytte fortrinnene med naturressursene, rekruttere personer med kompetanse til regionen og utvikle næringslivet. De samme utfordringene er i stor grad aktuelle også i dag, særlig når det gjelder utvikling i næringslivet.

       Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til perifer beliggenhet, lav befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljø. Det er fortsatt behov for ekstraordinær innsats både overfor personer og næringsliv i tiltakssonen. Regjeringens innsats i tiltakssonen vil følge disse hovedlinjene:

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at målet må være at tiltakssonen skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Finnmark og Nord-Troms er et område med store ressurser og mange muligheter for både personer og næringsliv. Samtidig er det store utfordringer i tiltakssonen knyttet til befolknings- og næringsutviklingen. Komiteen mener utfordringene er store i tiltakssonen også framover.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til beliggenhet og store avstander, liten befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljøer. Komiteen mener derfor at det fortsatt er behov for ekstraordinær innsats i tiltakssonen, i tillegg til ordinære distriktspolitiske virkemidler og annen innsats på ulike politikkområder. Målet for den samlede innsatsen er å stimulere positive og å motvirke negative utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet der innsatsen rettes inn mot:

       Komiteen viser til at årsakene til befolkningsnedgangen er samspill mellom demografiske, teknologiske og økonomiske utviklingstrekk. Disse utviklingstrekkene gjelder imidlertid ikke bare for tiltakssonen. Mange deler av landet med avstand til større sentra opplever befolkningsnedgang. Komiteen viser til at både i Norge og store deler av Europa har fødselsoverskuddet blitt sterkt redusert de siste tiårene. Det gjør at selv med svært lav flytting, vil mange områder oppleve nedgang i folketall. Komiteen mener dette er en situasjon vi må forholde oss til på generelt grunnlag. Komiteen mener likevel at det er behov for å fortsette med en spesiell innsats i tiltakssonen, da den har et lavt befolkningsgrunnlag og et særlig sårbart bosettingsmønster.

       Komiteen er opptatt av at tiltakssonens fortrinn innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, energinæringen, reiselivsnæringen og reindriftsnæringen må utnyttes til økt lokal foredling og markedsrettet produktutvikling. Regionen har store områder som kan brukes til utprøving av nye arter innen havbruk og uttesting av alternative energiformer som vind- og bølgekraft. Olje- og gassvirksomheten på norsk og russisk side innebærer store muligheter for næringsutvikling. Regionen har også storslagen natur og rik og mangfoldig kultur som er en ressurs i forbindelse med utvikling av både sommer og vinterturisme. Komiteen mener at utfordringene med små miljø og store avstander må kompenseres så langt som mulig gjennom utvikling av nettverk både lokalt og ut av regionen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 6.2 om oljevirksomheten. Disse medlemmer vil også påpeke at det er store utfordringer knyttet til miljø og kapitalintensitet i havbruksnæringen som gjør at etablering må skje innenfor økologisk og økonomisk bærekraftige rammer.

       Komiteen er enig i at den store utfordringen i tiltakssonen er å utvikle vekstkraften i næringslivet. Tiltakssonens fortrinn med nærhet til og utnyttelse av naturressursene, samt nærhet til Russland, gir store muligheter. Komiteen mener at det i første rekke er næringslivet som må ta disse utfordringene. Komiteen legger imidlertid til grunn at det offentlige bør legge til rette for utviklingen med ekstra innsats i områder der rammene for næringsutvikling er svakere enn i landet for øvrig, som i tiltakssonen. Komiteen mener derfor det fortsatt må utvikles gode rammebetingelser også i tiden framover, både gjennom skatte- og avgiftspolitikken og sektorpolitikken.

       Komiteen viser til de store markedene og mulighetene som ligger i handel og samarbeid østover mot Russland.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i budsjettforliket for 2004 ble bevilgningen til Barentssekretariatet kuttet. Det må være en prioritert oppgave for staten å sikre finansiering til Barentssekretariatet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier foreslo en økning på 30 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo 56 mill. kroner til styrket samarbeid med Russland.

       Komiteen er av den oppfatning at bosettingsmønsteret i tiltakssonen gjør det lite realistisk å utvikle vekstkraftige regioner med stort omland og varierte regioner med felles bolig-, arbeids- og servicemarked.

       I et slikt landskap vil videreutvikling av samarbeid og nettverk være en sentral alternativ strategi, både for næringslivet og det offentlige. Kontakt og samarbeid med andre aktører i og utenfor regionene vil være svært viktige faktorer for muligheter for utvikling, både når det gjelder markeder, utnyttelse av teknologi og kompetanse. På denne bakgrunn er komiteen enig med Regjeringen i at det parallelt med at vekstkraften i større sentra og miljø i Finnmark og Nord-Troms blir utnyttet og underbygd, må det bidras til utvikling og nyskaping også på mindre steder i små, spesialiserte næringsmiljø og vekstkraftige bedrifter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør gjennom å utvikle en felles forståelse av utfordringene næringslivet står overfor, og konkretisere, prioritere og målrette innsatsen i forhold til de spesielle utfordringene i sonen både på kort og lang sikt. Næringslivets deltakelse i partnerskapet er en viktig forutsetning for å nå målene om økt vekstkraft og verdiskaping. Flertallet vil videre minne om at det også er viktig å utnytte kunnskap og kompetanse som er utviklet hos nasjonale virkemiddelaktører som Norges Forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge.

       Flertallet viser til behovet for en nærings og distriktspolitikk med tilgang på kvalitet i rådgiving, risikovillig kapital og tilskudd.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for å forsterke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og behovet for å styrke kommunale næringsfond. Dette flertallet viser til egne merknader og forslag i budsjettinnstillingene og Innst.S.nr.283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyskapende næringsliv og Innst.S.nr.133 (2003-2004) Bredbåndmeldinga.

       Komiteen viser til at regional- og distriktspolitikken omfatter både generelle og selektive virkemidler. De spesielle virkemidlene i tiltakssonen er alle generelle virkemidler der hensikten er å vri lokaliserings- eller bosettingsbetingelsene i favør av visse geografiske områder. Komiteen støtter at det samtidig kanaliseres selektive virkemidler til ulike aktører i tiltakssonen, særlig gjennom fylkeskommunen.

       Komiteen viser til at noen av fortrinnene ved å bo i sonen er korte avstander mellom bosted og jobb, og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom når det gjelder barnehage, skole og kultur- og fritidstilbud.

       Komiteen mener at ved å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i tiltakssonen, kan enkeltindividet realisere verdier knyttet til karriere og livsstil i små samfunn med gode bokvaliteter og nærhet til naturen.

       Komiteen ser med uro på den høye andelen av arbeidsledige i tiltakssonen. Det kan være kilde til levekårsproblemer og lave inntekter i deler av sonen. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.110 (2002-2003) der en samlet komité ba Regjeringen redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark i forbindelse med gjennomgangen av tiltakssonen og i den varslede Stortingsmeldingen om regional- og distriktspolitikken.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i den forbindelse viser til Sosialdepartementets arbeid i forhold til samiske kommuner om tjenesteutvikling gjennom prosjektet Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering.

       Komiteen legger vekt på at den generelle innsatsen for styrking av næringslivet, og dermed arbeidsmarkedet i tiltakssonen, er viktig for å bedre levekårssituasjonen i indre Finnmark.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, påpeker den viktige rollen Sametinget har og viser til merknader i Innst.S.nr.110 (2002-2003) Om samepolitikken og Innst.S.nr.12 (2002-2003) Om høyere samisk utdanning.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også framheve betydningen av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på tidlig intervensjon og kompetanseheving for å få flere i arbeid enn det Regjeringen legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:51 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet.

       Komiteen erkjenner at Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til perifer beliggenhet i forhold til store markeder, lav befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljø. Komiteen mener derfor det fortsatt er behov for ekstraordinær innsats både overfor personer og næringsliv i tiltakssonen.

       Komiteen vil understreke at den generelle økonomiske politikken er avgjørende for en positiv uvikling i hele landet. Den generelle økonomiske politikken påvirker i stor grad rentenivået og kronekursen, som er av stor betydning både for næringsliv, kommuner, enkeltpersoner og familier. Ikke minst for eksportrettede og konkurranseutsatte næringer er dette viktig. Dette gjelder også for tiltakssonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at innsatsen i tiltakssonen bør følge disse hovedlinjene framover:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at de generelle rammebetingelsene er styrket de siste årene gjennom lavere rente og svekket kronekurs, noe som også kommer næringslivet i tiltakssonen til gode.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Regjeringens finanspolitikk og mangel på vilje til å vektlegge hensynet til arbeidsledighet og kronekurs i Norges Banks mandat i pengepolitikken, har vært en medvirkende årsak både til sterkt forverrede konkurranseforhold for eksportrettet industri og til at en så stor del av arbeidskraften går uvirksom mens oppgaver ligger ugjort. Dette har også rammet virksomheter i tiltakssonen.

       Disse medlemmer viser til at tiltakssonen har hatt betydelig effekt. Tiltakssonen bør derfor beholdes.

       Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at staten har en bevisst politikk på å lokalisere egen virksomhet til andre områder enn store byer og områder i naturlig vekst. Erfaring fra UNIREG, museumsprosjektet og dokumentasjonsprosjektet viser at dette sikrer svært god kvalitet på arbeidet med en slik lokalisering, stabil arbeidskraft og lavere kostnader. Disse medlemmer viser til flertallsmerknaden fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen i B.innst.S.nr.8 (2003-2004) vedrørende kap. 281 om å sikre nasjonal oppfølging og koordinering av arbeidet med UNIREG. Staten må arbeide systematisk med slike etableringer.

       Disse medlemmer vil påpeke at slik lokalisering ikke kan regnes som distriktsstøtte, men som en lokalisering basert på effektivitet og kvalitet i løsning av en oppgave.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil rette økte virkemidler inn for å sikre næringsutvikling og rekruttering i sonen, framfor økninger i rene personrettede tiltak.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en økning i FoU-satsingen, med vinkling mot kompetansearbeidsplasser, næringer og næringsstruktur i nord og viser til eget forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg for 2004 om en storsatsing med 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn det Regjeringen la opp til. Sosialistisk Venstreparti foreslo også å øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som med 5 % avkastning gir en økning på 100 mill. kroner i året. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å satse på marin forskning da dette er en av de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial. Disse medlemmer viser til at dette er vedtatt i Stortinget som ett av de fem satsingsområdene. Disse medlemmer understreker at de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene er viktige for å supplere næringslivet der næringslivet selv ikke satser og oppmuntrer bedrifter med liten eller ingen erfaring med FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse.

       Disse medlemmer vil påpeke at ordningen med Skatte-FUNN ikke ser ut til å være godt nok tilpasset utfordringene i Finnmark. Disse medlemmer viser til de gode erfaringene en hadde med statlige tilskott til virksomheter øremerket forskning og utvikling. Tilskuddet kunne gå direkte til bedrift eller til forskningsinstitusjoner og nettverkssamarbeid. Ordningen satte som vilkår at statlige tilskott skulle løse ut bevilgninger fra næringslivet. En ordning med tilskott treffer langt bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon. Disse medlemmer viser til egne forslag om en tilskuddsordning med samme volum som dagens Skatte-FUNN.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener innsatsen i tiltakssonen må forsterkes betraktelig. Ikke minst bør det legges vekt på:

       I tillegg mener dette medlem at en positiv utvikling i tiltakssonen avhenger av en ny politisk kurs for Norge. Ikke minst bør følgende områder prioriteres: