| |
Erfaringene siden såkornordningen ble etablert i 1998, viser at dette er et viktig virkemiddel for gründerbedrifter. Modellen bygger på samarbeid mellom staten og private der statens rolle er å gi en risikoavlastning for å få private kompetente eiere til å investere i en tidligere fase enn de ellers ville gjort. Formålet er å sikre at nye kunnskapsbedrifter får bedre muligheter til å finansiere den første utviklingsfasen frem til bedriftene er i stand til å skaffe finansiering på det ordinære kapitalmarkedet.
Den største og viktigste såkornaktøren er START-fondet i Oslo, som ble etablert i 1998 som et landsdekkende såkornfond. START-fondet er nå fullinvestert og kan ikke investere i nye prosjekter før det kommer opp et nytt såkornfond. Det samme gjelder de fleste av de fem regionale fondene. Det er derfor nødvendig å etablere en ny såkornordning. Stortinget vedtok riktignok en ny såkornordning høsten 2003. Dette er imidlertid en rent distriktsbasert ordning, noe som innebærer at store deler av landet står uten såkornmidler. Det haster dermed å få opp en landsdekkende såkornordning som også inkluderer universitetene og de viktigste kunnskapsmiljøene.
En ny såkornmodell må så langt som mulig bygge på prinsippene i etablerte ordninger. Samtidig må det tas hensyn til erfaringene fra såkornordningen slik den har fungert. Med utgangspunkt i de foreliggende erfaringene, bør såkornordningen revideres for å få økt slagkraft.
Det foreslås at en nytt såkornfond bygger på en fond-til-fond-modell som Argentum, bare tilpasset det faktum at et såkornfond investerer i en tidligere og dermed mer risikofylt fase enn Argentum. I en såkornordning må derfor staten legge opp til større risikoavlastning. Mens staten kan bidra med opp til 49 % av kapitalen i et prosjekt i Argentum-modellen, foreslås at staten bidrar med 70 % av kapitalbasen i et såkornprosjekt - slik det allerede skjer i EU etter modell fra USA.
Et slikt fond må ha hele landet som sitt virkeområde, og så langt som mulig trekke på etablerte forvaltermiljøer - både innen Argentum og såkornfondene. Det nye såkornfondet bør ha en samlet forvaltningskapital på 1 mrd. kroner. Fondets virkeområde bør primært være innen områder der Norge har sterke etablerte fagmiljøer og der vi har sterke bedriftsmiljøer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
« Stortinget ber Regjeringen etablere et nytt landsdekkende såkornfond som bygger på en fond-til-fond-modell med en samlet forvaltningskapitalbase på 1 mrd. kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler i statsbudsjettet for 2005. »