| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at komiteen ved behandling av siste års Stortingsmelding om OSSE påpekte nødvendigheten av organisatoriske endringer, spesielt når det gjaldt organisasjonens rettslige status, utvikling av et sekretariat med administrativ tyngde og analytisk kapasitet, samt en avklaring av generalsekretærens rolle med mulighet for utarbeidelse av nytt mandat. Komiteen registrerer at det har vært liten utvikling innen disse områdene og understreker betydningen av at Norge fortsetter å jobbe for disse og eventuelle andre nødvendige organisatoriske endringer.
Komiteen viser til at regjeringen peker på at OSSE vil styrke innsatsen på arbeid innen kampen mot organisert kriminalitet og terrorbekjempelse, og til at OSSEs arbeid i Sentral-Asia har fått forsterket aktualitet i forbindelse med den internasjonale kampen mot terrorisme. Komiteen understreker betydningen av å se sammenhengen mellom manglende demokrati, overgrep på menneskerettighetene og utvikling av nasjonal og internasjonal terrorisme, og understreker betydningen av at OSSE forholder seg til disse elementene som en helhet.
Komiteen viser til det faktum Stortingsmeldingen beskriver, at flere land har et uavklart forhold til hva de ønsker med OSSE. I særdeleshet gjelder dette Russland og SUS-landene som har begynt å stille spørsmål om hva som kan oppnås gjennom medlemskap. Dette er en meget stor utfordring for OSSE, ikke minst med tanke på betydningen organisasjonen har spilt og bør kunne spille når det gjelder konflikten i Tsjetsjenia. I lys av organisasjonens arbeid mot terrorisme og fokus på menneskerettigheter og demokrati, står Russlands deltakelse og medlemskap sentralt. Komiteen minner om at OSSE ble kastet ut av Tsjetsjenia i desember 2002 etter kraftig kritikk av situasjonen når det gjaldt menneskerettighetene. Komiteen peker på nødvendigheten av at OSSE blir kalt tilbake, med ansvar for overvåking av menneskerettigheter. I denne sammenhengen minner komiteen om arbeidet OSSE utførte i Kosovo, hvor organisasjonen gjennomførte et prosjekt som hadde til oppgave å undersøke menneskerettssituasjonen i landet, og deretter utarbeidet rapporten « As Seen, As Told » som dokumenterte og publiserte overgrepa. En tilsvarende rapport for Tsjetsjenia ville bidra til å legge press på russerne og rette det internasjonale søkelyset mot situasjonen i landet.
Komiteen viser til at OSSE og Europarådet har mange felles oppgaver, ikke minst når det gjelder demokratibygging, respekt for menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Komiteen minner i den sammenheng om at Norge i mai i år tok over formannskapet i ministerkomiteen i Europarådet, og peker på de mulighetene dette gir når det gjelder samarbeid og OSSEs arbeid.
Komiteen viser til at arbeidet med rustningskontroll og nedrustning ikke får den samme oppmerksomhet som tidligere, uten at det betyr at denne delen av OSSEs virksomhet er av mindre betydning. Komiteen understreker det faktum at konvensjonell nedrustning og rustningskontroll i Europa har sitt forankringspunkt i OSSE, og nødvendigheten av å følge opp dette arbeidet, og minner også om partnerskapsavtalen med seks land i middelhavsregionen, deriblant Israel.