| |
EØS-komiteen vedtok på sitt møte 26. april 2004 å endre EØS-avtalens Protokoll 31 om samarbeid på særlig områder utenfor de fire friheter, til å omfatte forordning 1382/2003 av 22. juli 2003 om tildeling av økonomisk støtte fra Fellesskapet for å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem (Marco Polo-programmet).
Som følge av at Norges deltakelse nødvendiggjør bevilgningsvedtak, ble beslutningen i EØS-komiteen tatt med forbehold om Stortingets samtykke i samsvar med § 26 andre ledd i Grunnloven.
EUs målsetting om å få en større del av godstransportene over fra veg til andre transportformer er i overensstemmelse med norsk transportpolitikk. Betydningen av å tilrettelegge for gode intermodale transportløsninger for å fremme overføring av godstransport fra veg til sjø og bane, kommer klart til uttrykk i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.
Fra næringslivet har det kommet en rekke positive reaksjoner på programmet, spesielt fra sjøfartsnæringen.
Programmet nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.
Samferdselsdepartementet tilrår at Norge godkjenner EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av et program om EU-tilskudd for å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem (Marco Polo-programmet). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Den samlede godstransport på veg i Europa forventes å øke med 50 % fram til 2010 dersom dagens utvikling fortsetter. Den grenseoverskridende godstransporten forventes fordoblet i 2020. Dette innebærer en årlig vekst på ca 12 mrd. tonnkilometer. og vil føre til økte framkommelighetsproblemer, økt forurensing og flere ulykker.
Det er satt som mål å overføre hele veksten i godstransportmarkedet til jernbane, nærsjøfart og indre vannveger. Marco Polo-programmet er ett av tiltakene som skal bidra til å nå dette målet i godstransportmarkedet.
Programmets hovedformål er å stimulere til økt bruk av såkalte intermodale transportløsninger, som betyr transport av gods i en sammenhengende transportkjede, der to eller flere transportmidler inngår og den innledende og/eller avsluttende del av transporten på veg er så kort som mulig.
Programmet startet opp i 2003 og skal gå fram til 2010. Forordningen har en klar internasjonal dimensjon. Forordningen forutsetter at prosjekter ikke fører til uakseptabel konkurransevridning i de relevante markeder.
Nye transportløsninger som bidrar til å overflytte gods fra veg til andre transportformer, kan gis økonomisk oppstartingsstøtte.
Støtteberettigede tiltak er delt inn i tre hovedkategorier:
| - | Trafikkoverføringsprosjekter - støtte til nye transportløsninger som ikke går på veg. Tilskuddsandelen til slike prosjekter er inntil 30 % av kostnadene. |
| - | Katalysatorprosjekter - tiltak som kan redusere markeds- og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger. Tilskuddsandelen til denne type prosjekter er inntil 35 % av kostnadene. |
| - | Felles læringsprosjekter - stimulering av samarbeid i godslogistikkmarkedet. Tilskuddsandelen for denne type prosjekter er inntil 50 % av kostnadene. |
For perioden 2004-2006 er de økonomiske forpliktelsene for EFTA/EØS-landene på dagens nivå (2,19 %) beregnet til 2,181 mill. euro inklusive administrative kostnader, hvorav Norges andel (94,94 %) vil være om lag 2,07 mill. euro. Med en eurokurs på 8,5 vil dette utgjøre om lag 17,6 mill. kroner i treårsperioden.
I 2004 er EFTA/EØS-bidraget beregnet til 194.000 euro, hvorav Norges andel er 184.000 euro. Omregnet med en eurokurs på 8,5 vil Norges bidrag utgjøre om lag 1,6 mill. kroner.
Utgiftene vil dekkes i fellesskap over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet med hhv. 30, 33 og 37 %
Utenrikskomiteen melder ingen merknader til utkast til innstilling fra samferdselskomiteen.