Innst.S.nr.241 (2003-2004)
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Carl I Hagen og Siv Jensen om en målrettet og helhetlig kriminalitetsbekjempelse

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til Dok.nr.8:54 (2003-2004).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. Flertallet har i sine merknader til justisbudsjettet for 2004 vektlagt en helhetlig tilnærming til justispolitikken. Etter flertallets vurdering kan dagens kriminalpolitiske utfordringer ikke løses med enkle grep og ensidig vektlegging av straff. Flertallet vil understreke at man må ha en dybdeforståelse av årsakene til kriminalitet, og utforme effektive virkemidler i tråd med dette. Etter flertallets vurdering er det i en slik helhetstenkning også nødvendig å ha fokus på forebyggende arbeid og ettervern. Slike tiltak gjør noe med årsakene til kriminalitet, og bidrar dermed til et tryggere samfunn for alle. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, noe som er avgjørende for folks trygghetsfølelse. Effektive domstoler skal sikre rask og riktig reaksjon overfor dem som bryter loven. Balanse i kjeden mellom politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg øker etter flertallets syn straffens preventive virkning, samt at den letter situasjonen for tiltalte og ofre som venter på en avklaring. Flertallet understreker at kriminalpolitikken må settes inn både ved forebygging og ved håndhevelsen av samfunnets regler.

       Flertallet synes ikke de 18 forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Carl. I Hagen og Siv Jensen fremmer en slik helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Flertallet viser også til at begrunnelsen for forslaget og de enkelte forslag delvis er i samsvar med Fremskrittspartiets særmerknader i B.innst.S.nr.4 (2003-2004).

       Flertallet viser også til brevet til justiskomiteen fra justisministeren av 19. april 2004. Brevet er vedlagt denne innstilling. I brevet gjøres det blant annet rede for at Regjeringen allerede har iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å forebygge kriminalitet, utvikle etterforskning og iretteføring, samt styrke kompetansen til politiet og annet personell som skal bekjempe kriminalitet. Flertallet viser også til at Regjeringen på flere av forslagspunktene allerede har et arbeid i gang. Flertallet viser videre til forslaget til Revidert nasjonalbudsjett 2004, der politiet er prioritert med ressurser, slik at det blant annet gis mulighet for å ansette nyutdannede politistudenter i ledige stillinger tilsvarende 180 årsverk.

       Flertallet har for øvrig ingen ytterligere merknader, og foreslår at Dok.nr.8:54 (2003-2004) vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det fremlagte private forslaget og stiller seg bak de synspunkter og forslag som fremkommer der. I tillegg vil disse medlemmer likevel komme med noen bemerkninger i forhold til forslaget.

       Disse medlemmer har merket seg at flertallet ikke ønsker å følge opp noen av forslagene som er fremlagt i dette private forslaget. Dette står i sterk kontrast til hva flere partier og medlemmer av komiteen tidligere har gitt uttrykk for. Det blir rettet kritikk mot at dette forslaget ikke gir noen helhetlig innsats mot kriminalitet. Her mener disse medlemmer at komiteens flertall tar feil. Skal en komme kriminaliteten til livs med de stramme rammer politiet har, så må politi og rettsvesen få signaler om hva en ønsker å prioritere. Det vil si at en må målrette innsatsen til de områder hvor en får mest igjen. I dag er det slik at alle ønsker at alt skal være prioritert av politiet, men det politiske flertallet har ikke fulgt opp med de midler som er nødvendig for å nå de fastsatte ambisjoner. Politiet har fått stadig flere oppgaver uten at de ressursmessig settes i stand til å følge opp. Et eksempel på dette er ordningen med familievoldskoordinator. I tillegg har man enda ikke fått dekket inn ekstrakostnadene ved to-instans-reformen, prikkbelastningen og en rekke andre oppgaver. Disse medlemmer mener det er beklagelig at flertallet ikke ønsker å finansiere de kostnader en påfører justissektoren. Disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter har vært villig til å tilføre justissektoren mer midler for å sette politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen i stand til å følge opp de politiske ambisjoner man legger opp til.

       Det er altså i denne situasjonen disse medlemmer ser behovet for å målrette innsatsen. Ved å fokusere på en helhetlig innsats mot gjengangerkriminelle og barne- og ungdomskriminelle gjennom hele straffesakskjeden, mener disse medlemmer at en vil få en vesentlig reduksjon av kriminaliteten. Dette vil igjen gjøre politiet i stand til å komme på offensiven og få frigjort tid, til for eksempel å jobbe mer forebyggende.

       Disse medlemmer viser til at flere partier har uttalt at dersom straff skal virke preventivt, så må man ha kortere tid mellom oppdagelse og pådømmelse. Likevel ønsker tydeligvis ikke flertallet å støtte effektiviserende tiltak slik som for eksempel forslag 15 overfor. En ønsker heller ikke å foreta en klarere prioritering av barne- og ungdomskriminelle og gjengangere, gjennom straffesakskjeden.

       Disse medlemmer registrerer med stor skuffelse at flertallet heller ikke ønsker å støtte de forslag som går på å kunne styrke den enkelte tjenestemanns sikkerhet. Disse medlemmer registrerer videre at man ikke sterkere ønsker å fokusere på å ha et moderne politi siden man ikke ønsker at man utarbeider en rullerende plan for opprustning av politiets IKT-utstyr og politiets bilpark i et femårsperspektiv. Disse medlemmer registrerer også at man ikke ønsker å følge opp deler av innstillingen fra metodeutvalget om i større grad å bruke overvåkning og såkalt utradisjonelle etterforskningsmetoder, for å bekjempe mer alvorlig kriminalitet og gjengangerkriminalitet. Disse medlemmer registrerer at flertallet sier at departementet jobber med en del av disse forslagene. Disse medlemmer mener imidlertid at å jobbe med dette ikke er nok. Det må komme resultater av arbeidet som munner ut i vedtak som deretter iverksettes. I så måte har Regjeringen vært altfor passive.

       Disse medlemmer har registrert de problemer som knytter seg til DNA-registrering og rettmedisinske oppgaver som obduksjon med videre. På grunn av for stram budsjettmessig situasjon i politidistriktene, har disse i stor grad latt være å ta opp og registrere DNA-profiler og begrenset bruken av obduksjon ved mistenkelige dødsfall. Disse medlemmer viser til at bruken av rettsmedisin og DNA-profiler har blitt et viktig verktøy for å oppklare kriminalsaker. Det vises spesielt til forsøksordninger i England hvor man bruker DNA-profiler også i mindre straffesaker, som vinningsforbrytelser. Oppklaringsprosenten har her gått betraktelig opp. En vesentlig del av forsøket i England, er at man får svært raske svar på de enkle DNA-prøver. Mens man i Norge til tider bruker år på DNA-prøver, får man i England svar i løpet av få døgn. Disse medlemmer finner det svært uheldig at man ikke i tilstrekkelig grad klarer å benytte seg av DNA-profiler og obduksjon i Norge.

       Disse medlemmer har registrert at flere politiske partier har ønsket å finne løsninger på dette problemet. Dette kan gjøres ved at man får en egen post på budsjettet for å dekke kostnadene ved rettsmedisinske oppgaver som DNA-prøver og obduksjoner.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: