| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, registrerer at Regjeringen på bakgrunn av to vedtak i Stortinget i henholdsvis 2001 og 2003 har fremmet Ot.prp.nr.56 (2003-2004) om midlertidig lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning) som er oversendt justiskomiteen til behandling.
Flertallet er enig med forslagsstillerne til Dok.nr.8:18 (2003-2004) som understreker viktigheten av helsehjelp ved etablering og drift av sprøyterom. Flertallet er også videre enig i at sprøyterommet må ha god tilgang på helsepersonell for å kunne gi pasientene helsefaglig bistand og oppfølgning.
Flertallet har registrert at Ot.prp.nr.56 (2003-2004) som nå er til behandling i justiskomiteen, i stor grad følger opp intensjonene fra forslagsstillerne om etablering av sprøyterom, nemlig å gi de sprøytenarkomane større verdighet, forebygge infeksjoner og smitte, videre kontaktformidling til helse- og sosialapparatet og ikke minst redusere antallet overdoser. Flertallet viser videre til at det legges opp til en samlokalisering mellom helse lavterskeltilbud og sprøyteromsdriften. Dette finner flertallet positivt. Flertallet vil imidlertid presisere at sprøyterom i utgangspunktet først og fremst er et helsetilbud, og at sammensetningen av bemanningen i sprøyterommet må ta hensyn til dette.
Flertallet viser i denne sammenheng til at det i Ot.prp.nr.56 (2003-2004) foreslås at lederen av sprøyterommet skal ha relevant utdanning som minst tilsvarer høyskolenivå. Flertallet kan ikke si seg enig i dette. På bakgrunn av det faktum at sprøyterommet er et helsetilbud, bør lederen av sprøyteromsordningen ha relevant helsefaglig utdanning minst på høyskolenivå. Flertallet vil mene at hvis lederen av sprøyterommet har helsefaglig bakgrunn, vil også lederen måtte ta ansvar for den daglige bemanningen i sprøyterommet ut fra helsefaglige vurderinger og være ansvarlig for den kompetanse som kreves av ikke-medisinsk personell under den daglige driften av sprøyterommet.
Flertallet viser til at justiskomiteen før avgivelse av Ot.prp.nr.56 (2003-2004) skal forelegge utkast til innstilling for sosialkomiteen til uttalelse. Flertallet vil i den sammenheng konkret fremme forslag om at lederen av sprøyteromsordningen skal ha helsefaglig bakgrunn minst på høyskolenivå.
Flertallet tilrår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate
Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig
Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, viser til
disse partiers merknader i justiskomiteens innstilling til
Ot.prp.nr.56
(2003-2004), der det igjen vises til Stortingets vedtak nr. 642 av 20. juni
2003 der Regjeringen ble bedt om å foreslå lovendringer som legger til rette
for forsøk med sprøyterom.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at disse partier ikke støttet dette vedtaket. Disse medlemmer vil primært heller ikke denne gang støtte forslaget om en prøveordning med sprøyterom.
Disse medlemmer mener at et godt utbygget lavterskeltilbud samt behandlingsprogram er de viktigste tiltak for å sikre misbrukere et verdig liv og mulighet til å komme ut av rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener at sprøyterom ikke er egnet virkemiddel for å redusere narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige.
Etter disse medlemmers syn må hovedmålet for behandling av rusmiddelmisbrukere være at de skal bli rusfrie. Sprøyteromsordningen vil etter disse medlemmers syn kunne være med å opprettholde misbruket.
Disse medlemmer mener at sprøyterom ikke er egnet sted eller tiltak for å gi individuell behandling av rusmiddelmisbrukernes helseproblemer. Ut ifra de oppgaver som personellet i sprøyterommet skal ha, mener disse medlemmer at det ikke er behov for å bemanne sprøyterommene med helsepersonell. Det skal ikke være en oppgave for personellet verken å sette sprøyter for brukerne eller å gi konkret, individuell rådgivning til den enkelte bruker i forbindelse med injiseringen.
Disse medlemmer mener at individuell undersøkelse, behandling eller rådgivning må gis i et annet rom enn i selve sprøyterommet eller i venterommet som er tilknyttet sprøyterommet. Disse medlemmer viser til den nærmere begrunnelse som gis for dette i Ot.prp.nr.56 (2003-2004). Dersom helsetjenester (undersøkelse og behandling) inkorporeres i sprøyteromsordningen, så vil det måtte kreves ekstra lokaler til disse funksjonene.
For å sikre behov for helsemessig oppfølging av brukerne av sprøyterom som måtte ønske slik oppfølging, foreslås det i Ot.prp.nr.56 (2003-2004) at sprøyterommet skal samlokaliseres med lavterskel helsetiltak. Individuell helsehjelp skal gis ved dette lavterskel helsetiltaket. Sprøyteromsordningen og lavterskeltiltaket vil etter disse medlemmers mening samlet sett gi et bedre tilbud enn en enkeltstående sprøyteromsordning bemannet med helsepersonell.
Disse medlemmer mener både innhold og formål tilsier at ordningen med sprøyterom bør ansees som en kommunal serviceordning, ikke som en helsetjeneste. Som nevnt er det derfor ikke naturlig å tilby helsehjelp i selve sprøyterommet. Dette bør tilbys i samlokaliserte helsetiltak. Disse medlemmer viser til at et hovedformål med sprøyteromsordningen er kontaktetablering og motivasjon for å søke behandling for sitt avhengighetsproblem. Sosialtjenesten har et helhetlig ansvar for hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere på førstelinjenivå. Etter rusreformen er det viktig å markere sosialtjenestens fortsatte ansvar for hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, herunder at sosialtjenesten fortsatt har i oppgave å motivere brukerne til behandling og henvisning til behandlingsapparatet.
Disse medlemmer vil vise til brev av 3. juni 2004 fra justisministeren til Stortingets justiskomité, som svar på justiskomiteens brev av 27. mai 2004. Justisministeren viser i brevet til innhentet uttalelse fra Helsedepartementet, som peker på en rekke konsekvenser av å anse sprøyterom som en helsetjeneste.
Dersom sprøyteromstjenesten skal ansees som en helsetjeneste, vil dette ha betydelige konsekvenser for organisering, lovanvendelse og juridisk ansvar for tjenesten. Det vil for det første være nødvendig å avklare hvorvidt sprøyterom skal ansees som en kommunehelsetjeneste eller en « særhelsetjeneste » bare regulert av sprøyteromsloven med forskrifter. Hvilke type helsetjeneste dette skal være, vil ha betydning for reguleringen av tjenestene.
Dersom dette er en kommunehelsetjeneste, vil brukerne være pasienter etter pasientrettighetsloven. Forholdet til for eksempel bestemmelsene om rett til nødvendig helsehjelp bør da avklares. Dersom tjenesten er en kommunehelsetjeneste, vil eventuelle skader være pasientskader etter pasientskadeloven og underlagt Norsk Pasientskadeerstatnings ansvarsområde. Registrering av opplysninger om brukerne vil være regulert av helseregisterloven og ikke av personopplysningsloven slik som etter forslaget i Ot.prp.nr.56 (2003-2004).
Dersom tjenesten skulle anses som en helsetjeneste, ville alle ansatte som utfører handlinger som er definert som helsehjelp, være helsepersonell etter helsepersonelloven, uavhengig av om de er autorisert eller ikke og uavhengig av faglig bakgrunn.
Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket har etter tilsynsloven ansvar for å føre tilsyn med hele helsetjenesten. Dersom sprøyteromsordningen anses som en helsetjeneste, vil tilsynsansvaret derfor omfatte tilsyn med hele tjenesten og ikke bare med helsepersonellets virksomhet. Sprøyteromstjenesten vil også være pålagt å ha et internkontrollsystem, og ansvar for å sørge for at virksomheten og tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lovverket, jf tilsynsloven § 3.
Ovenstående viser etter disse medlemmers oppfatning at en eventuell beslutning om å bemanne sprøyterom med helsepersonell har vidtrekkende lovmessige implikasjoner, og vil understreke at forholdet til disse lovene i så tilfelle må utredes.
Disse medlemmer viser igjen til justisministerens brev av 3. juni 2004, der han skriver:
| « Med
den korte tiden som har stått til rådighet, har ikke Justisdepartementet kunnet
gå inn i spørsmålene som Helsedepartementet her reiser. Den foreslåtte ordning
med helsefaglig personell synes imidlertid å være så komplisert at jeg sterkt
fraråder en utforming i tråd med forslaget i
Dok.nr.8:18
(2003-2004). Hvis tanken er den at kravet om samlokalisering med lavterskel helsetiltak
skal erstattes av et krav om at lederen av sprøyterommet skal ha helsefaglig
utdanning, blir tilbudet for brukeren dessuten klart dårligere enn Regjeringens
forslag. En utbygget lavterskel helsetjeneste som ligger sammen med sprøyterommet,
vil kunne tilby helt andre vilkår for samtaler og behandling enn sprøyterommet. »
|
Komiteens medlem fra Senterpartiet
viser til at INCB (FNs kontrollorgan for gjennomføring av
narkotikakonvensjonene) har uttalt at innføring av sprøyterom vil være i
strid med narkotikakonvensjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«
Dok.nr.8:18
(2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og
Sigbjørn Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom - bifalles
ikke. »