Innst.S.nr.247 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten

Sammendrag

Bakgrunn

       Fraværet av tilbudssidestimulanser har bidratt til at norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) er svært lav, og lavere enn det som er lagt til grunn både i langtidsprogrammet og statsbudsjettet for 2004. Arbeidsledigheten stiger dessverre fortsatt, lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter. I en tid med deflasjon fremstår det som svært underlig at Regjeringen fortsatt hevder at Norge har etterspørselspress. Det er ledig kapasitet i svært mange næringer. Samtidig registrerer forslagsstillerne at Regjeringen fortsatt synes å mene at det ikke vil være rom for skattelettelser av noen størrelse i tiden fremover, først og fremst fordi Regjeringen mener det er nødvendig å opprettholde den såkalte stramheten i budsjettet, og fordi Regjeringen også viser til sterk vekst i regelstyrte utgifter som eksempelvis sykepenger og uførhet. Forslagsstillerne deler bekymringen hva gjelder veksten i disse utgifter, men mener samtidig at det er helt avgjørende med skattelettelser i en tid med lav vekst og ledig kapasitet. Skattelettelser vil gi de nødvendige tilbudssidestimulanser som kan gi ny vekst i BNP og dermed redusere ledighet, øke lønnsomheten og dermed også gi økte skatteinntekter over tid.

       Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter er helt nødvendig for å få til betydelige tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide, og vil også medføre mer moderate lønnsoppgjør. Sysselsettingen vil øke, og produksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og det vil bli lettere for norsk næringsliv å få tilgang på ulike former for privat kapital.

       Forslagsstillerne mener videre at den såkalte handlingsregelen er svært skadelig for norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Den medfører en overfokusering på statsbudsjettets løpende overskudd, og bidrar til å opprettholde et altfor høyt skatte- og avgiftstrykk som legger en kraftig demper på den økonomiske veksten.

       Den statlige sparingen gjennom petroleumsfondet er stor. I OECDs årlige vurdering av Norge ble det blant annet pekt på at norske inntekter kan øke med minst 4 % av BNP dersom man sørger for økt konkurranse. Det er mer enn dagens bruk av oljeinntekter og rundt det nivået Regjeringen har skissert at bruken av oljeinntektene vil ligge på i overskuelig fremtid.

       Produktivitetsvekst og økt sysselsetting må derfor stå sentralt. Ifølge OECD er produktivitetsveksten lavest i industrien og høyest i tjenestesektoren.

       Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlands produksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i nasjonens inntekter er viktig for å opprettholde veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprettholde kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet.

       Det er nå viktig å unngå at en midlertidig resesjon avløses av en langvarig stagnasjon. En langvarig stagnasjon kan i denne forbindelse defineres som en periode med en BNP-vekst under 1,5 %

       Forslagsstillerne er sterkt bekymret for at arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast på et nivå som ikke er akseptabelt. Ved utgangen av februar 2003 var det ifølge Aetat 92.500 helt arbeidsledige. Ved utgangen av februar 2004 var 96.900 personer arbeidsledige. Dette tilsvarer 4,1 % av arbeidsstyrken og er en økning på 4.400 personer i forhold til samme tidspunkt for ett år siden. Våren 2003 var det betydelig uro på grunn av den tiltagende arbeidsledigheten, og dette førte til at hele tre private lovforslag ble fremsatt i Stortinget med ulike forslag til å redusere arbeidsledigheten.

       Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank viser ingen tegn til klar bedring av økonomien, noe som harmonerer dårlig med det kraftige økonomiske oppsvinget som Regjeringen har bebudet for 2004.

       Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå viser en svært lav økning i butikkenes omsetning. Detaljhandelen økte kun med 0,2 % fra desember 2003 til januar 2004.

       Ifølge Finansdepartementet er det økt forbruk som skal drive opp veksten i 2004, men tallene indikerer at husholdningenes etterspørsel ikke øker i tråd med anslagene til departementet.

       Norges Bank kom nylig med tall som indikerer svært lave investeringer i bedriftene. Veksten i bedriftenes kredittetterspørsel var negativ andre måned på rad. Selv med ekstremt lav rente har bedriftene problemer med å finne lønnsomme investeringsprosjekt.

       Det er derfor nødvendig med en rask omlegging av den økonomiske politikken med hovedfokus på økt vekst i BNP.

       I tillegg til innføring av snarlige skatte- og avgiftslettelser, som tilbudssidestimulerende tiltak, er norsk økonomi i en tilstand som fordrer bruk av offentlige midler for å utnytte ledig kapasitet, i blant annet bygge- og anleggsnæringen. Slike tiltak bidrar flerdobbelt positivt ved at allerede vedtatte infrastrukturinvesteringer og investeringer i offentlige bygg kan forseres samtidig som utbetalinger til arbeidsledighetstrygd reduseres, og økonomien effektiviseres på lengre sikt gjennom ferdigstillelse av infrastrukturtiltakene.

       Forslagene som fremmes i dette forslaget, er tiltak som supplerer nødvendige skatte- og avgiftslettelser som bør komme i statsbudsjettet for 2005. Forslagene er til dels kortsiktige virkemidler, og til dels langsiktige virkemidler. Forslagene er i det alt vesentlige samfunnsøkonomisk lønnsomme og politisk nødvendige, også uavhengig av konjunktursituasjonen.

       Forslagsstillerne vil fremheve at hovedvirkemidlene for å skape vekst og redusere ledigheten er av langsiktig karakter. Det er nødvendig å fokusere på langvarig verdiskapning gjennom generelle konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, samt utnyttelse av Norges komparative fortrinn.

       Det redegjøres i dokumentet for følgende tiltak:

Forslag

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag: