| |
Jeg viser til energi- og miljøkomiteens brev av 24. februar 2004.
I Dok.nr.8:23 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Svein Roald Hansen og Sylvia Brustad fremsettes forslag om å etablere skjærgårdspark i Østfold.
Miljøverndepartementet har valgt skjærgårdsparker som et forvaltningsgrep hvor et større antall utvalgte områder sikres og forvaltes helhetlig for friluftsliv. Slik områdeforvaltning innebærer bl.a å ivareta rasjonell organisert drift og tilsyn der det er stor allmenn utfart i skjærgården. Kommunene og interkommunale friluftsråd utøver dette gjennom en båtbasert og samordnet skjærgårdstjeneste, som delvis er finansiert av staten.
Miljøverndepartementet har hittil opprettet skjærgårdsparker på kysten av Agder og Telemark. Hensikten var i hovedsak å kunne sikre mange nye friluftsområder ved inngåelse av likelydende frivillig servituttavtale mellom staten og aktuelle grunneiere.
Forslagstillerne påpeker som riktig er, at det i Østfold allerede er sikret betydelige arealer for allmennheten. Langs Østfoldkysten er situasjonen dermed en annen, med om lag 280 friluftsområder som er sikret gjennom erverv eller servituttavtale. Disse har et samlet omfang på vel 25.000 dekar. Den mest omfattende skjærgården finner vi i Hvaler, der det er sikret om lag 13.000 dekar.
Slik begrepet skjærgårdspark er utviklet og forstått så langt, benyttes dette i situasjoner hvor man ønsker servituttavtaler etc for nye konkrete arealer i et bruksmessig sammenhengende område. Det som foreslås av forslagsstillerne er noe annet og jeg kan ikke se noe grunnlag for at en eventuell skjærgårdspark i Østfold skal kunne omfatte « alle ubebygde holmer og skjær, og det lille som ellers er igjen av ubebygd standsone« , slik det foreslås i Dok.nr.8:23 (2003-2004).
Poenget er at allemannsretten og friluftsloven gir allmennheten rett til fri ferdsel i utmark generelt, og det er bare behov for at det offentlige har rådighet over utvalgte, spesielt viktige arealer for å kunne tilrettelegge særskilt for friluftsliv. Om dette viser jeg ellers til St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet og Stortingets behandling av denne.
Jeg kan ellers også opplyse at fylkesmannen i Østfold har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å utarbeide et konkret forslag til nasjonalpark i Hvalers ytre skjærgård, med bakgrunn i nasjonalparkplanen, jf St.meld. nr. 62 (1991-1992), og med hovedvekt på store marine verneverdier. Ca. 90 % av dette vil være sjøområder, men det inngår også fastlandsarealer på øyer med naturvern- og friluftsinteresser. Verneplanarbeidet vil bli tilpasset arbeidet med sikring og forvaltning av friluftsområder, på tilsvarende måte som man har tilpasset arbeidet i forholdet mellom landskapsvern og etablering av skjærgårdspark i bl.a. Vest-Agder.
Det pågår jevnlig arbeid med sikring av friluftsområder, og bevilgningene til dette formålet ble øket med 6 mill. kr i budsjettet for 2004. Etter min vurdering kan en langs Østfoldkysten få en utvikling hvor de viktigste aktuelle områdene etter hvert blir omfattet av sikringstiltak for friluftslivet og vernevedtak i medhold av naturvernloven, men ikke langs de linjer forslagstillerne legger opp til, dvs at skjærgårdspark i Østfold skal kunne omfatte « alle ubebygde holmer og skjær, og det lille som ellers er igjen av ubebygd strandsone« . Det er en for lite målrettet angrepsvinkel, og dette vil også kunne skape unødvendige konflikter med andre interesser i kystsonen.
Det viktigste i denne sammenheng er å skape grunnlag for en tilstrekkelig samlet og helhetlig forvaltning når det gjelder bevaring og bruk av kysten og skjærgården. Hvilket begrep vi da skal benytte om friluftsområdene, bør modnes gjennom prosessen. For allmennheten er områdenes naturverdier og bruksmulighet det vesentlige, ikke hvilke forvaltningsbegrep som velges.