| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Mette Gundersen og Knut Werner Hansen, fra
Høyre, Øyvind Halleraker, Leif Frode Onarheim og Inger Lise Aarrestad, fra
Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk
Venstreparti, Ingrid Fiskaa og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig
Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S Enger, viser til at flommen på Nord-Vestlandet og i sørlige deler av
Trøndelag i august 2003, medførte betydelig skade, og seks kommuner ble
særlig hardt rammet. NVE har registrert de skader som de mener det haster
med å igangsette tiltak for - og har kostnadsberegnet disse til 22 mill.
kroner. Det ble høsten 2003 bevilget 6,5 mill. kroner som strakstiltak, og
dette ble dekket i sin helhet av staten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til gjeldende praksis hvor staten finansierer fullt ut de krisetiltak som gjennomføres for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større verdier umiddelbart før, under og etter en flom. Dette ble gjort for flommen på Nordvestlandet og i Trøndelag i august 2003.
Flertallet viser videre til at permanente sikringstiltak som foretas etter en flom, finansieres vanligvis på samme måte som ordinære tiltak, nemlig at staten finansierer tiltaket med 80 % av kostnadene og at distriktsandelen er 20 %
Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1996-1997) Tiltak mot flom, jf Innst.S.nr.244 (1996-1997), hvor et flertall i komiteen blant annet uttalte at:
| « Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes. Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår fordeler også bidrar i finansieringen. » |
Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene.
Flertallet ser ikke at forutsetningene
for dekning av distriktsandelen har endret seg siden Stortinget sist
behandlet dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at det er vanlig praksis at staten dekker kun 80 % av de resterende flomsikringsarbeidene, og at de berørte selv må betale en distriktsandel på 20 %
Disse medlemmer registrerer at forslagsstillerne mener at dette er en tung byrde for de berørte, og at dette også kan virke som forskjellsbehandling etter flommene i 1995 og 1997, der staten dekket 100 % av kostnadene etter egne stortingsvedtak. Forslagsstillerne hevder at berørte parter trenger en avklaring rundt finansieringen, før det tas stilling til hvilke sikringsarbeider som skal gjennomføres, og at det haster med å få igangsatt sikringsarbeidene. Forslagsstillerne mener man må innføre en generell regel om at staten dekker flomsikringskostnadene fullt ut og at sikringsarbeider etter flomkatastrofer bør behandles likt, og påpeker det urimelige med at lokalsamfunn i noen tilfeller sitter igjen med betydelige kostnader.
Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens brev av 26. april 2004 (vedladt), der han viser til at NVE kan frafalle kravet om distriktsandel i enkelte tilfeller. Videre viser statsråden til at Stortinget drøftet distriktsandelen 10. juni 1997, der den ble videreført og satt ned fra 25 % til 20 %
Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke kan se at forutsetningene for dekning av distriktsandelen er endret siden Stortinget sist behandlet disse spørsmål. Han bekrefter at sikringstiltakene etter flommene i 1995 og 1997 ble dekket i sin helhet av staten gjennom ekstraordinære bevilgninger, siden disse var av et omfang som ikke kunne dekkes innenfor de ordinære budsjetter. Statsråden konkluderer med at han ikke vil frafalle kravet om distriktsandel etter flommen i august 2003.
Disse medlemmer bare urimelighet med at det kan virke både tilfeldig og urettferdig at enkelte slipper distriktsandelen, mens andre må betale. Det er grunn til å regne med at det vil bli nye flommer i årene som kommer, og disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at man her må gjennomgå praksis og regelverk for å finne en mer rettferdig løsning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel på nytt, for å gjøre
dette mer treffsikkert og rettferdig, slik at flomforbygning og opprydding
etter flom, dekkes av staten fullt ut. »
« Stortinget ber Regjeringen frafalle
kravet om distriktsandel etter flommen i august 2003. »