| |
I proposisjonen vises det til Innst.S.nr.49 (2003-2004) fra kommunalkomiteen. Innstillingen er svar på Dok.nr.8:136 (2002-2003) om en særskilt kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med utbyggingen av Regionsykehuset i Trondheim (RiT) 2000.
Departementet har gjennomført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om en eventuell kompensasjon for uttrekk, knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000 utbyggingen, i sykehusoppgjøret. Departementet har etter disse møtene ikke funnet grunnlag for å kompensere Sør-Trøndelag for det uttrekket som ble foretatt utover det som allerede er innvilget i skjønnstilskudd. Vurderinger som ligger til grunn for dette er oppsummert i proposisjonen.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004, at Regjeringen skulle gjennomføre forhandlinger med fylkeskommunene for å sikre samsvar mellom økonomiske rammer og endrede ansvarsoppgaver for barne- og familievern, rusområdet og tekniske fagskoler. Departementet har gjennomført forhandlinger med de fylkeskommunene som har ønsket dette. På grunnlag av disse møtene finner ikke departementet grunn til å foreta justeringer i det økonomiske oppgjøret som tidligere er lagt fram for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.S.nr.49 (2003-2004) der flertallet ber Regjeringen innlede særskilte forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om en hensiktsmessig kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000-utbyggingen.
Flertallet vil påpeke at Sør-Trøndelag fylkeskommune, under komiteens høring, meddelte at det ikke var gjennomført reelle forhandlinger. Dette blir for øvrig underbygget av brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS i Sør-Trøndelag. Flertallet finner det derfor underlig at Regjeringen i kommuneproposisjonen framholder at det har blitt gjennomført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etter flertallets oppfatning har ikke Regjeringen fulgt opp vedtaket om å gjennomføre særskilte forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Flertallet mener Sør-Trøndelag fylkeskommune må ytes kompensasjon. Flertallet fremmer derfor forslag om at Regjeringen yter Sør-Trøndelag fylkeskommune en kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000-utbyggingen på 55 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at Sør-Trøndelag fylkeskommune ytes en kompensasjon på 55 mill. kroner for
uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000-utbyggingen. Regjeringen
bes fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet på bakgrunn av kommunalkomiteens Innst.S.nr.49 (2003-2004) har gjennomført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkes-kommune om en eventuell kompensasjon for uttrekk i sykehusoppgjøret, knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000-utbyggingen.
Disse medlemmer har merket seg at
departementet etter disse møtene ikke har funnet grunnlag for å kompensere
Sør-Trøndelag for det uttrekket som ble foretatt, utover det som allerede er
innvilget i skjønnstilskudd, og at oppgjøret overfor Sør-Trøndelag
fylkeskommune ble foretatt etter samme prinsipper og likt som for øvrige
fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til at departementet også i
fortsettelsen vil vurdere Sør-Trøndelag for ekstraordinære skjønnsmidler,
nettopp for å holde avtalen om likeverdig grunnlag for tjenestetilbud.
Disse medlemmer viser til at Sør-Trøndelag fylkeskommune under høringen
hevdet at det ikke var gjennomført reelle forhandlinger. Sør-Trøndelag
fylkeskommune la under høringen fram brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag
og KS i Sør-Trøndelag, som fylkeskommunen mener underbygger fylkeskommunens
virkelighetsoppfatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti er primært enige i Regjeringens vurderinger, men av
hensyn til alle parter mener disse medlemmer det er ønskelig at denne saken
får sin endelige løsning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med uttrekket i sykehusoppgjøret, knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000-utbyggingen, kompenseres endelig gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005, til sammen 55 mill. kroner. Beløpet refererer seg til at Sør-Trøndelag fylkeskommune viser til at dette vil være størrelsen på kompensasjonen dersom departementets argumentasjon legges til grunn. Disse medlemmer viser til at departementet ikke har uttalt seg om dette spørsmålet. Skjønnsrammen for 2005 økes med 30 mill. kroner for å ta høyde for dette.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gi en
endelig kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune med til sammen 55 mill.
kroner gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.S.nr.259 (2002-2003) og B.innst.S.nr.5 (2003-2004) der Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet, familievern og barnevern, gjennomføre separate forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes.
Flertallet konstaterer at Regjeringen
har gjennomført ett felles forhandlingsmøte med fylkesordførerne og
fylkesrådslederne, og at det er ført separate forhandlinger med fire
fylkeskommuner - som har bedt om det.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er forundret over at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å føre separate forhandlinger med samtlige av fylkeskommunene, og at et klart flertall av fylkeskommunene har valgt en annen prosedyre enn den Stortinget har lagt til grunn.
Dette flertallet ber om at Regjeringen
og fylkeskommunene gjennomfører de separate forhandlingene som Stortinget
har forutsatt. Dette flertallet legger til grunn at Stortinget blir
orientert om saken i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har forutsatt at barneverns-, familieverns- og rusreformene ikke skal ha budsjettvirkning, men finansieres fullt ut med et uttrekk fra de frie inntektene. Videre er det overordnete prinsippet for det økonomiske oppgjøret at fylkeskommunen etter reformene skal være i stand til å utføre resterende oppgaver på en tilfredsstillende måte, samtidig som de nye forvaltningsorganene settes i stand til å ivareta de overførte oppgavene. Disse medlemmer har merket seg at departementet, på bakgrunn av Stortingets vedtak om å forhandle med de enkelte fylkeskommunene om uttrekket i rammeoverføringene som følge av oppgaveendringene, har gjennomført et felles forhandlingsmøte med fylkesordførerne og fylkesrådslederne for alle fylkeskommunene, samt separate forhandlinger med de fylkeskommunene som har bedt om dette. Disse medlemmer har merket seg at departementet etter disse møtene ikke har funnet grunnlag for å foreta justeringer i uttrekket. Disse medlemmer viser ellers til ureviderte regnskapstall for 2003 som indikerer at fylkeskommunene utenom Oslo hadde et samlet faktisk forbruk i 2003 på reformområdene som var om lag 187 mill. kroner høyere enn uttrekket.
Disse medlemmer er bekymret for at
uttrekket for kommunale egenandeler på rusområdet medfører svekking av de
private rusinstitusjonene som ikke var en del av fylkeskommunal plan.
Rusinstitusjonene som fram til 2004 var en del av fylkeskommunal plan er nå
overtatt av de regionale helseforetakene, og ordningen med kommunal
egenandel er avviklet. De private rusinstitusjonene er fortsatt økonomisk
avhengige av en kommunal egenandel ved innleggelse. Disse medlemmer er
bekymret for at kommuneøkonomiske hensyn skal føre til at den private
rusomsorgen velges bort, noe som kan medføre at dette viktige supplement i
rusomsorgen blir borte. I en situasjon med lange ventelister og stort behov
for et mangfoldig behandlingstilbud, kan det ikke aksepteres at viktige
tilbud i rusomsorgen blir nedlagt som en bieffekt av oppgave-endringene.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge nøye med i utviklingen for
disse institusjonene, og om nødvendig iverksette tiltak som kan motvirke en
slik utvikling.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil understreke at kommunens ansvar
for rusmiddelmisbrukerne ikke er endret som følge av rusreformen. Disse
medlemmer mottar imidlertid en rekke henvendelser fra omsorgsinstitusjoner,
som etter rusreformen ikke lenger mottar oppdrag fra kommunene. Dette fører
slik disse medlemmer ser det til at institusjoner må nedlegges og at
tilbudet til brukerne blir dårligere. Disse medlemmer vil peke på at
omsorgsoppgavene fortsatt ligger i kommunene, og at de oppgaver og det
ansvar som spesialisthelsetjenesten har overtatt ikke omfatter de oppgaver
som fremdeles ligger i kommunene. På denne måten virker det på disse
medlemmer som om køene til behandling i helseforetakene øker fordi kommunene
ofte sender brukerne videre til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer
mener kommunene må opprettholde sitt tilbud og sitt ansvar overfor
rusmiddelmisbrukerne og sørge for at brukerne får den omsorg de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det vil være behov for samarbeid med private institusjoner også i framtida. Disse medlemmer påpeker at kapasiteten og kvaliteten i behandlingsapparatet må økes slik at motiverte misbrukere får behandling raskt. Disse medlemmer forutsetter at alle behandlingstilbud som benyttes kvalitetssikres og at det er brukernes behov som skal være avgjørende og ikke institusjonens. Disse medlemmer mener at både kvalitet, kapasitet og helheten i tilbudet til rusmisbrukere må evalueres så raskt som mulig etter gjennomføringen av Rusreform I og II.
Disse medlemmer viser til at en samlet
sosialkomité i
Innst.S.nr.211
(2003-2004) ber Regjeringen i 2005 å øke kapasiteten i behandlings- og
rehabiliteringstilbudet til rusmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til Revidert nasjonalbudsjett for 2004 der disse
medlemmer økte bevilgningen til rusomsorgen med 100 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det kjem urovekkjande meldingar frå fleire kommunar om at helseføretaka nedprioriterer det høvet som før var for rusmiddelmisbrukarar til medikamentfri behandling over lang tid. Denne medlemen viser til at t.d. evalueringsrapporten frå Selbu-kollektivet viser at langtidsoppfølging kan gi eit rusfritt liv på sikt. Denne medlemen vil òg vise til det omsorgsansvaret kommunane har for slitne rusmiddelmisbrukarar som ikkje ynskjer behandling. Denne medlemen meiner ved begge oppgåvene at det blir for lettvint å klage på at kommunane ikkje gjer sitt. Denne medlemen meiner ein stram kommuneøkonomi diverre set grenser også på dette feltet. Denne medlemen meiner det er behov for ei orientering om situasjonen på rusfeltet i samband med statsbudsjettet for 2005, herunder også korleis kommunane løyser sin del av ansvaret på dette området.
Denne medlemen viser til forslag i
Revidert nasjonalbudsjett om å kompensere kommunesektoren med 700 mill.
kroner for sviktande skatteinntekter i inneverande år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til eksempler på at kommuner og fylkeskommuner etter objektive kriterier skulle hatt høyere overføringer enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Flertallet ber Regjeringen vurdere en finansiering av tilskuddene utenfor inntektsfordelingen.
Flertallet viser til Østfold fylkeskommune som kan vise til melding fra flere departementer om underforbruk på ulike sektorer. Dette kan tyde på at staten i sine makroøkonomiske beregninger bruker de samme frie inntektene til å finansiere satsinger innenfor ulike aktivitetsområder.
Flertallet ber om at det i forbindelse med utredningen og evalueringen av inntektssystemet blir utarbeidet case-studier om sakskomplekset og vurdert hvilke variabler som særlig påvirker resultatet. Dette vil være et viktig grunnlag for å finne hvilke forbedringer av inntektssystemet som må til for at kommuner og fylkeskommuner får bedre samsvar mellom beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekning gjennom inntektssystemet.