| |
Jeg viser til komiteens brev av 7. mai 2004. Videre viser jeg til miljøvernministerens svar på spørsmål nr. 16 i spørretimen den 21. april 2004 fra representanten Øyvind Korsberg og miljøvernministerens svar av 3. mai 2004 på spørsmål nr. 626 fra representanten Øyvind Korsberg om samme saksforhold.
Stortingets mål om å få etablert 3 TWh vindkraft innen 2010 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) ligger til grunn for regjeringens energipolitikk og er nedfelt i Sem-erklæringen. Målet ligger fast. Et flertall på Stortinget står fortsatt bak dette målet.
Kraftprodusentene har tatt myndighetenes målsetning alvorlig, og det er for tiden en rekke vindkraftprosjekter til behandling i NVE. Vindkraftprosjekter viser seg å reise konflikter i forhold til Forsvaret, fugleliv, turisme, friluftsliv, urørt natur, reindrift og kulturminner. En rekke av NVEs utbyggingsvedtak påklages derfor til Olje- og energidepartementet.
Det ville være en meget ressurskrevende prosess å lage en helhetlig plan for vindkraft som grunnlag for å behandle konsesjonssøknader. Til sammenligning har Samlet Plan for vassdrag vært trukket fram som et slikt planverktøy for vassdragsressursene.
Potensialet for vannkraftutbygging er av naturgitte årsaker begrenset til vassdragenes lokalisering. I motsetning til dette er potensialet for lokaliteter for vindkraftutbygging langs vår kyst tilnærmet ubegrenset.
Dertil kommer at kjennskapen til vassdragsressursene og de fleste aktuelle økonomisk nyttbare vannkraftprosjekter var kartlagt og godt kjent på tidspunktet for utarbeidelsen av den første Samlet plan for vassdrag på begynnelsen av 1980-tallet. Kjennskapen til vinddata for alle potensielle lokaliteter er derimot meget begrenset.
Dersom utarbeidelse av en samlet plan for vindkraftutbygging skulle ha noe verdi i forhold til vurdering av egnede lokaliteter for utbygging, måtte det foretas grundige vindmålinger i terrenget. En slik vindkartlegging forutsetter oppsetting av et meget stort antall vindmålemaster langs kysten. Kostnadene ved slike vindmålinger er omfattende. For de prosjektene som til nå er lansert er det brukt fra 300.000 til 3 mill. kr til måling av vind for hvert enkelt prosjekt. I de fleste tilfeller og for større lokaliteter må en ha flere målepunkter og undersøkelser over flere år for å kunne si noe sikkert om lønnsomheten ved lokaliteten.
I tillegg til sikre vinddata for et tilnærmet ubegrenset antall lokaliteter må kapasitet og kostnader for kraftoverføring fra anleggene beregnes, og det må foretas vurderinger av infrastruktur som veier og kaianlegg. Først når dette arbeidet er gjennomført vil en kunne starte opp arbeidet med å vurdere konsekvensene for miljø og andre viktige samfunnshensyn.
Samlet plan for vannkraft er prosjektorientert, og enhver prosjektendring må på nytt klareres i Samlet plan før det kan søkes konsesjon. Endring i teknologi gjør at prosjekter som planlegges i dag ofte vil være ulik de prosjektene som ble definert på 80-tallet. Samtidig vet vi at den teknologiske utviklingen innen vindkraft er inne i en mye raskere utvikling enn det vannkraften har vært på mange ti-år.
Selv om det ikke utarbeides en samlet plan for vindkraft, er det ikke grunnlag for å hevde at vindkraftutbygging ikke underlegges en meget grundig saksbehandling. Alle de meldte vindkraftanleggene gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven. For vindkraftprosjekter er det i utgangspunktet krav til konsekvensutredning der interesseorganisasjoner og berørte myndigheter trekkes inn og alle viktige aspekter av utbyggingsplanene blir belyst. Normal behandlingstid for vindkraftprosjekter, fra forhåndsmelding til endelig vedtak, er i dag på fra 2 til 3 år.
Jeg er oppmerksom på at kraftproduksjon fra vindturbiner kan medføre behov for store investeringer i overføringsnettet. Dette blir vurdert og sett i sammenheng gjennom eksisterende behandlingsformer etter plan- og bygningsloven og energiloven.
I dag er natur- og miljøspørsmål del av all planlegging av arealkrevende virksomhet. Konsekvensutredningene er blitt selve utgangspunktet for beslutningene om utbygging eller ikke. Hele planprosessen og konsesjonsbehandlingen etter dagens regler gir derfor den nødvendige helhet og oversikt når det skal tas standpunkt til de enkelte prosjektene. Jeg har tiltro til at denne grundige behandlingsformen sikrer at vindkraftutbyggingen vil skje innenfor miljømessig akseptable rammer.
Jeg er videre innstilt på at de enkelte sektormyndigheter eller interesser lager tematiske, sektorvise konfliktvurderinger av meldte lokaliteter for vindkraftutbygging. Dette kan være nyttig som grunnlag for innspill til plan- og konsesjonsprosessen og også styrke muligheten for en samlet og helhetlig vurdering når det skal tas stilling til enkeltprosjekter. Jeg vil nevne at Forsvaret, blant annet etter oppfordring fra NVE, er i gang med å lage en slik oversikt.
På denne bakgrunn ser regjeringen det derfor ikke som hensiktsmessig å fremme en samlet plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge.