| |
Innen den norske kraftforsyningen finner vi i dag en rekke selskaper. Noen selskaper har i all hovedsak bare produksjon. Blant disse er Statkraft den største, med en kraftproduksjon på om lag 33 TWh. Dernest finnes det flere store regionale selskaper som har både produksjon, distribusjon og salg av kraft, såkalt vertikalt integrerte kraftselskaper. Samlet har disse en produksjon på om lag 43 TWh og nær 1,7 millioner kunder. Utover disse finnes det en lang rekke mellomstore og små lokale aktører som har en samlet kraftproduksjon på om lag 10,5 TWh og om lag 750.000 kunder.
Felles for de aller fleste selskapene er at de er offentlig eid. Enten av staten gjennom direkte eierskap i Statkraft eller indirekte eierskap gjennom Statkraft, og av kommuner og fylkeskommuner. I løpet av de siste 10 årene har det vært en betydelig omstrukturering innen kraftforsyningen.
I flere regioner utgjør kraftselskapet en viktig del av næringslivet sett i forhold til verdi, omsetning og antall ansatte og har derfor spilt en viktig rolle i den regionale utviklingen. Og deres posisjon og styrke vil være av avgjørende betydning for den fremtidige utviklingen av regionene. Men da må selskapene fremstå som komplette energiselskaper og ha en konkurransekraft på linje med internasjonale selskaper.
Det ligger et betydelig potensial i å legge forholdene til rette for en videre vekst for disse selskapene. Dette kan etter forslagsstillernes mening best gjøres ved at vi sikrer at selskapene forblir i norsk offentlig eie, samtidig som de gis anledning til naturlig omstrukturering. Det er viktig at det er tilgjengelig norsk offentlig egenkapital som kan investeres i kraftforsyningen, slik at nødvendig omstrukturering av sektoren kan fortsette, eller at store eierandeler ikke selges utenlands. Det er derfor nødvendig at staten legger en førende strategi for hvordan norsk kapital kan aktiveres i kraftnæringen.
Det kan tenkes flere modeller for en slik ordning. En modell kan være en SDØE-modell, der staten eier direkte i regionale kraftselskaper gjennom « Statens direkte økonomiske engasjement i kraftsektoren ». En annen modell kan være fond. En tredje modell kan være at Folketrygdfondet gis anledning til å investere i kraftsektoren. En ordning med ansvarlige lån kan være en fjerde modell.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
Stortinget ber Regjeringen utrede
flere modeller for offentlig kapitaltilførsel til de regionalt eide
kraftselskapene, eller på annen måte sikre det offentlige eierskapet i
kraftsektoren. Slik at disse selskapene og kraftsektoren kan utvikles
videre, og for å bevare og videreutvikle arbeidsplasser i regionene. »