Innst.S.nr.275 (2003-2004)
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret 2004

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, har merket seg at det er ført drøftinger mellom partene i trygdeoppgjøret i dagene 26. og 27. mai 2004. Forhandlingspartene var også i år Regjeringen, Norsk Pensjonistforbund, LO og FFO. I forbindelse med innledningen til drøftingene la organisasjonene frem et krav om at grunnbeløpet oppreguleres slik at pensjonistene får en årslønnsvekst på 3,75 prosent. Organisasjonene viser i den forbindelse til at dette også er Regjeringens eget anslag for forventet årslønnsvekst for alle grupper fra 2003 til 2004, slik det fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Komiteen har videre merket seg at organisasjonene under årets drøftinger ikke fremmer krav om kompensasjon for tidligere års underreguleringer av grunnbeløpet.

       Komiteen viser til at Regjeringen under møtet 27. mai 2004 la frem et tilbud om en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på om lag 3,8 prosent. Dette tilsvarer en årslønnsvekst på ca 3,5 prosent dersom en bruker samme betegnelser og beregninger som organisasjonene der en har korrigert for etterslepskompensasjonen som ble gitt 1. mai 2003. Etter drøftinger ble det oppnådd enighet mellom staten, Norsk Pensjonistforbund og LO om en økning av grunnbeløpet i folketrygden med 1.917 kroner, fra 56 861 kroner til 58.778 kroner. Dette gir en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på 3,89 prosent. Korrigert for virkningene av etterslepskompensasjonen som ble gitt 1. mai 2003 blir veksten i overkant av 3,55 prosent.

       Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kunne ikke akseptere denne løsningen og tok derfor et brudd i drøftingene. Under høringer med sosialkomiteen 9. juni 2004 gjorde FFO komiteen oppmerksom på at hovedårsaken til bruddet er kravet om en økning i grunnbeløpet slik at en får en forventet årslønnsvekst på 3,75 prosent. FFO viste i den forbindelse til de anslag som fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at representanter fra Norsk Pensjonistforbund under høringene med sosialkomiteen 9. juni 2004 på direkte spørsmål ga uttrykk for at de mente dette oppgjøret var i samsvar med deres tolking av retningslinjene for trygdeoppgjøret slik disse ble vedtatt i 2003.

       Flertallet vil vise til at fra 2002 til 2003 økte grunnbeløpet, tilleggspensjonene og minstepensjonen for enslige med 5,1 prosent og med 7,4 prosent for ektepar. Med en prisøkning på 2,5 prosent i samme periode ga det en sterk realvekst i pensjonene. I trygdeoppgjøret i 2003 ble gitt en etterslepskompensasjon på til sammen 1,1 prosent (0,6 prosent for 2001 og 0,5 prosent for 2002), og overhenget fra 2003 til 2004 er korrigert for denne etterslepskompensasjonen.

       På denne bakgrunn vil flertallet støtte det fremforhandlede resultatet og slutte seg til proposisjonens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ikke aksepterte forslag til løsning på årets trygdeoppgjør og derfor valgte å bryte forhandlingene.

       Disse medlemmer viser til at uenigheten partene imellom var knyttet til hva som skulle legges til grunn for beregning av forventet lønnsvekst. Disse medlemmer viser til at FFO uttrykte engstelse for at en beregning av forventet lønnsvekst basert på inntektsoppgjørets rammer ville være for snever, og at funksjonshemmede selv med en etterslepsregulering vil kunne få et inntektstap i løpet av oppgjørsperioden; noe som ville være vanskelig for deres medlemmer å bære. Disse medlemmer har merket seg at FFO på denne bakgrunn mente at Regjeringens anslag for lønnsveksten slik den kommer til uttrykk i Revidert nasjonalbudsjett, vil gi et riktigere og bedre grunnlag for at deres medlemmer reelt sett skal kunne følge med i lønnsutviklingen. Disse medlemmer har forståelse for FFOs bekymring for sine medlemmer.

       Disse medlemmer legger imidlertid de omforente retningslinjene til grunn. I årets trygdeoppgjør var resultatet av inntektsoppgjøret kjent, og disse medlemmer mener at en da må ta utgangspunkt i dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i Regjeringens anslag for årslønnsvekst for alle grupper fra 2003 til 2004 på 3,75 prosent slik det fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og de retningslinjer for trygdeoppgjøret som ble vedtatt av stortingsflertallet ved behandlingen av Innst.S.nr.223 (2002-2003) der det heter:

       Disse medlemmer viser til at pensjonistenes organisasjoner også fremmet krav om 3,75 prosent under forhandlingene med departementet om årets trygdeoppgjør, basert på de samme kriterier.

       Disse medlemmer legger til grunn at dersom Stortingets vedtak, der det heter: « Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar ... » skal gjennomføres, må Regjeringens anslag i Revidert nasjonalbudsjett være utgangspunktet for reguleringen. Disse medlemmer vil også peke på at den historiske utvikling har vist at årslønnsveksten som regel blir høyere enn det som er anslaget i de reviderte budsjetter.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at økningen i grunnbeløpet skal gi en årslønnsvekst på 3,75 prosent og at grunnbeløpet økes med 2.084 kroner fra 1. mai 2004.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 58.945 med virkning fra 1. mai 2004. »

       « I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringer:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret. I innstillingen uttrykte flertallet:

       Disse medlemmer registrerer at selv om flertallet har vist til at det er forventet lønnsvekst slik det framkommer i Revidert nasjonalbudsjett som skal legges til grunn, så er dette ikke eksplisitt uttrykt i selve retningslinjene for trygdeoppgjøret. Disse medlemmer mener at dette bør framgå av retningslinjene for å fjerne mulige fortolkninger av dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I retningslinjene for trygdeoppgjøret endres tredje ledd andre punktum til:

       Til grunn for reguleringa skal liggja venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret slik det kjem fram av Regjeringa sitt framlegg til Revidert nasjonalbudsjett, etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon brøt forhandlingene ved årets trygdeoppgjør. FFO har redegjort for at hovedårsaken til deres brudd er at økningen i grunnbeløpet burde vært den samme som anslått forventet lønnsvekst angitt av Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem har forståelse for et slikt syn på rent prinsipielt grunnlag, men dette medlem vil samtidig påpeke at to av tre parter, nemlig Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge har tiltrådt avtalen vedrørende årets trygdeoppgjør med staten. Dette medlem finner et slikt forhold tungtveiende og vil i denne situasjonen understreke viktigheten av at forhandlingsinstituttet fungerer og vises respekt. Dette medlem vil også understreke at om årets trygdeoppgjør skulle føre til en eventuell underregulering, skal dette justeres opp og korrigeres for i neste trygdeoppgjør.