| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Reidun Gravdahl, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Harald Espelund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Plenarforsamlingen utgjøres av Rådets 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som i regelen møtes til sesjon én gang om året på høsten. Samarbeidet er basert på Helsingfors-avtalen av 1962 med senere endringer.
Det nordiske samarbeidet står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. I første rekke er dette knyttet til utviklingene i EU og NATO. Utvidelsene av begge organisasjonene bidrar til å sette nye rammebetingelser for både politisk og økonomisk samarbeid i Europa. Det er likevel komiteens mening at det nordiske samarbeidet har en egenverdi som er uavhengig av andre europeiske og euroatlantiske samarbeidskonstellasjoner. I denne sammenheng er betegnelsen « nordisk nytte » et naturlig uttrykk på saksområder hvor de nordiske landene vil tjene mer på å samarbeide enn å stå hver for seg.
Når det gjelder det nordiske samarbeidet fremover, er det komiteens mening at man må utvise stor grad av fleksibilitet og evne til nytenkning i samarbeidet. I denne sammenheng vil komiteen vise til Nordisk Råds presidiums møte på Svalbard 14. august 2003 som diskuterte nye arbeidsformer i Rådet. Komiteen vil i denne sammenheng uttrykke sin støtte til det arbeid som gjøres for å gi økt konsentrasjon og bedre prioriteringer i arbeidet. Dette kan, som rapporten også poengterer, gjøres ved at Nordisk Råd avgrenser seg til et fåtall hovedarbeidsfelt for sine fagutvalg.
Det ville også, etter komiteens mening, vært fordelaktig om Nordisk Råds arbeid fikk en klarere forankring i de ulike nasjonale parlamentene. Dette kan gjøres ved å etablere bedre kontakt mellom nasjonale fagkomiteer og Nordisk Råds fagutvalg.
Komiteen vil også uttrykke sin særlige støtte til det nordiske samarbeidet i forbindelse med verdensutstillingen i Japan i 2005. Her vil man presentere Nordens særstilling som en grenseløs region. Etter komiteens oppfatning er det viktig å gi sin støtte til Norrback-rapporten som går på å fjerne eller redusere hindringene som fortsatt finnes for et friest mulig samkvem mellom nordiske borgere. Dette er viktig for å kunne videreutvikle en felles nordisk samhørighet og identitet.