| |
Mellombels lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 1930 ble innført som en kriselov. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror ble en varig lov i 1936, loven i seg selv er veldig generell. Lovens formål (§ 1) er å fremme omsetningen av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr og fjørfe, flesk, melk, smør, ost, egg, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hagebruks- og gartneriprodukter. Det står ikke i loven hvilke tiltak som kan/bør brukes for å oppfylle lovens formål. Lovens § 5 gir imidlertid fullmakt til å kreve inn en avgift på omsetningen av de produkter som er nevnt i § 1. Disse midlene skal disponeres for å fremme omsetningen av de samme produkter.
Omsetningsrådet baserer seg på inntekter fra en varierende omsetningsavgift fra produsenter samt bevilgninger over Jordbruksavtalen. Selv om alle produsenter må betale omsetningsavgift til Omsetningsrådet, er det i praksis bare landbrukssamvirket som får støtte. Private produsenter kan få støtte, men det hører til unntakene. Derfor mener forslagsstillerne at Omsetningsrådets virksomhet er konkurransevridende og representerer en styrking av landbrukssamvirket på bekostning av private produsenter.
Bidraget til Omsetningsrådet fra produsentene via omsetningsavgiften er på papiret betydelig, men skattebetalerne og forbrukerne bidrar også til å dekke regningen gjennom statsbudsjettets overføringer samt ved at pris til forbruker i Norge er for høy på viktige matvarer. Dette er etter forslagsstillernes mening en kostnadsdrivende høyprissituasjon som klart skyldes at markedet ikke tillates å fungere.
Nå som rammene er lagt for de videre WTO-forhandlinger, er det viktig at vi tidlig søker å tilpasse våre rammevilkår for jordbruket til en ny konkurransesituasjon. I denne sammenheng er det viktig først å høste erfaring på noen områder, noe vi best kan gjøre med egg og fjørfesektoren. Her er det få aktører og et oversiktlig marked. For egg og fjørfeprodukter er det kort periode fra beslutning om produksjon til produktet er klart for salg. Dette burde også gjøre det mulig å foreta produksjonsplanlegging med tilpasning av produksjonen til det innenlandske forbruket. I utgangspunktet skulle derfor markedene for egg og fjørfe være håndterlige med tanke på å unngå overskuddsproduksjon og oppnå mer effektiv ressursbruk også uten offentlig markedsregulering. Forslagsstillerne gir den anbefaling vedrørende egg- og fjørfesektoren at markedsreguleringen med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror bør oppheves.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige forslag slik at markedsreguleringen av egg og fjørfe, med hjemmel
i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, oppheves. »