| |
Jeg viser til brev datert 14.10.04 fra Stortinget v/næringskomiteen. Brevet gjelder forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfekjøtt, Dok.nr.8:03 (2004-2005). Komiteen ber om departementets vurdering av det vedlagte Dok:8-forslag.
Jeg vil først knytte noen kommentarer til innledningskapitlet i dokumentet. Det heter her bl.a:
| « Selv om alle produsenter må betale omsetningsavgift til Omsetningsrådet, er det i praksis bare landbrukssamvirket som får støtte. » |
Det er landbrukssamvirket som er tillagt ansvar som markedsregulator, og som dermed får kostnadene knyttet til reguleringsaktiviteter for å håndtere temporære overskudd i markedet samt sørge for å utjevne regionale og sesongmessige svingninger i tilbud/etterspørsel. Samtidig må det understrekes at markedsreguleringen også gir fordeler for ikke-samvirke markedsaktører. Dette gjennom stabilitet og forutsigbarhet i markedet, som gjør det mulig å drive planmessig omsetning av varer, med minst mulig ekstrakostnader. Omsetningsavgiften brukes også til å finansiere felles tiltak som bidrar til heving av kompetanse og kvalitet.
Markedsreguleringsaktiviteter er av de viktigste tiltak landbrukssamvirket gjennomfører for å oppfylle sitt ansvar knyttet til at jordbruket, uten et offentlig sikkerhetsnett, skal oppnå de priser som er fastsatt ved jordbruksoppgjørene. I samsvar med jordbruksavtalen er det jordbrukets ansvar å dekke kostnadene knyttet til overproduksjon av jordbruksvarer, og kun en mindre del av avsetningstiltakene dekkes i samsvar med dette gjennom overføringer over statsbudsjettet.
Når det gjelder internasjonale forhold, vil jeg vise til at det ikke ennå er framforhandlet noen endelig WTO-avtale. Dermed kjenner vi ikke kriteriene for reduksjon av omfanget av gul støtte til norsk jordbruk. Det er derfor viktig at det foretas en helhetlig vurdering av tilskuddsordningene og skjermingsstøtte til norsk landbruk før man går inn og eventuelt deregulerer enkelte sektorer innen næringen.
Jeg vil også vise til at Landbruksdepartementet 01.07.03 fastsatte en ny forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer. I forskriften ble det fastsatt rammer for Omsetningsrådets vedtak om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt, slik at disse utformes på en måte som gjør at de i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene mellom ulike aktører eller grupper av aktører i markedet. Med grunnlag i denne rammeforskriften er det fastsatt endringer i de forskrifter og retningslinjer som regulerer markedsreguleringen på sektorene fjørfe, kjøtt og korn/oljefrø.
Forskriften tydeliggjør markedsregulators ansvar mhp. mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt. Et av hovedhensynene bak regelverket er som nevnt å bidra til rettferdige rammebetingelser for ikke-samvirke aktører. Jeg vil imidlertid understreke at markedsreguleringssystemet ikke skal være et sikkerhetsnett for markedsaktørene, men derimot bidra til å sikre rammevilkårene for produsentene samt stabile forsyninger til forbrukerne i alle områder til noenlunde ens priser.
I St.prp. nr. 66 (2003-2004) Om jordbruksoppgjøret 2004 er det fastsatt at gjeldende markedsregulering for egg og fjørfekjøtt videreføres. Det er videre anført i proposisjonen, pkt. 7.10.1:
| « For sektorer med relativt korte produksjonssykluser må markedsregulator legge ekstra vekt på at man oppfyller de krav som ligger til markedsreguleringsansvaret, og at man ikke i for stor grad styrer utbudet gjennom produksjonsregulering. Dersom retningslinjene for mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt ikke oppfylles, vil dette kunne innebære at markedsreguleringen for den aktuelle sektor avvikles. En slik endring vil måtte medføre at ansvaret for prisuttak i markedet også avvikles, og at det etableres en intensjonspris som grunnlag for forvaltning av importvernet. » |
Med grunnlag i det jeg har nevnt over vedrørende internasjonale forhold blir min konklusjon at markedsreguleringen for egg og fjørfekjøtt bør videreføres. Jeg vektlegger også at staten har inngått en bindende jordbruksavtale for 2005, hvor det er lagt til grunn at markedsreguleringen for denne sektoren videreføres.