| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Odelstingets behandling av Ot.prp.nr.6 (2003-2004) jf. Innst.O.nr.50 (2003-2004) om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og lov om gjennomføring av kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler m.v. (EØS-konkurranseloven).
Komiteen viser til at konkurranseregelverket er en av grunnpilarene i EU- samarbeidet og i EØS-avtalen. For å sikre en ensartet anvendelse av et felles regelverk er kommisjonen og EFTA Surveillance Authority (ESA) gitt kompetanse til å håndheve reglene. Imidlertid vil utvidelsen av EU-samarbeidet medføre at kommisjonen ikke lenger vil ha kapasitet til å fortsette dette regimet. For at man skal kunne konsentrere seg om de viktigste sakene, har man gjennom vedtakelsen av rådsforordning nr. 1/2003 desentralisert håndhevelsen av fellesskapets regelverk på konkurranseområdet til medlemslandenes konkurransemyndigheter. Det sentrale element for å sikre en mest mulig lik håndhevelse av regelverket er en etablering av et samarbeid mellom nasjonale konkurransemyndigheter, samt en adgang for Kommisjonen til å gå inn i alle saker hvor det anses nødvendig. Disse prinsipper er innarbeidet i det norske lovverket som følge av Innst.O.nr.50 (2003-2004) og Besl.O.nr.57 (2003-2004).
Komiteen viser til proposisjonen der det heter:
| « Bakgrunnen for den raske gjennomføringen i norsk rett var forutsetninger om at de nye reglene skulle tre i kraft innen 1. mai 2004 både i EU og i EFTA-landene i EØS. » |
Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre, som følge av forsinkelser i beslutningsprosessen i EØS. Komiteen ser proposisjonen som det formelle samtykke til godkjenning av regler som Stortinget allerede har drøftet og vedtatt. Komiteen viser videre til at det ifølge proposisjonen ikke antas å innbære vesentlig økt ressursbruk eller andre administrative kostnader for norske konkurransemyndigheter og domstoler å sette i kraft regelverket. Komiteen slutter seg derfor til proposisjonen.