| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte forslaget fra representanten Thorkildsen om å oppheve forbudet mot tigging. Komiteen viser også til Justisdepartementets brev til komiteen av 1. november 2004. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
Justisdepartementets brev der det opplyses at departementet om kort tid vil
sende et forslag på høring om å oppheve løsgjengerloven. Komiteen er enig i
at mange av løsgjengerlovens bestemmelser ikke lenger har særlig praktisk
betydning. Komiteen mener de nærmere vurderinger av hvilke bestemmelser som
eventuelt skal videreføres i andre lover, bør avvente til departementet har
avsluttet sitt arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti er fornøyd med at statsråd Dørum ønsker en gjennomgang av
løsgjengerlovens bestemmelser med sikte på å fjerne deler av dem. De fleste
tiggerne i Oslo, hvor løsgjengerloven er blitt tatt mest aktivt i bruk, er
rusavhengige, og mange venter på en behandlingsplass. For de fleste vil
alternativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon for å finansiere
rusmisbruket. Å bøtelegge tiggerne er lite hensiktsmessig og vil bare bidra
til å forverre situasjonen for mennesker som sliter tungt fra før. Dette
medlem mener at utfordringene knyttet til tigging primært må møtes med
positive tiltak som satsing på bo- og behandlingstilbud, bedret økonomi for
uføre og gjeldstyngede mv. Aggressiv og truende oppførsel har politiet
uansett de nødvendige hjemler for å kunne takle. Dette medlem mener det er
svært viktig at politiet og myndighetspersoner behandler rusmisbrukere og
tiggere på en skikkelig måte, fordi deres framgangsmåte trolig vil ha effekt
på hvordan andre behandler denne utsatte gruppa.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn at
Dok.nr.8:91
(2003-2004) vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for den utvikling
man ser i « profesjonell » tigging drevet av store og små markedsaktører på
oppdrag for mer eller mindre gode formål. Ofte går store deler av det
innsamlede beløp til innsamlers administrasjon og utbytte. Dette kan på
sikt ramme dem som bedriver hederlig innsamlingsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å rydde opp
i forhold vedrørende tigging og andre måter å samle inn penger på. I
tillegg til å vurdere obligatorisk registrering ved innsamling av en viss
størrelse, er disse medlemmer bekymret for at enkelte eldre og mennesker med
ulike sykdommer kan komme til å havne i situasjoner som oppleves som svært
ubehagelige. Det har blant annet vært eksempler på at enkeltpersoner har
opplevd kontakten med dem som utøver innsamlinger som truende. På denne
bakgrunn ber disse medlemmer om at Regjeringen vurderer tiltak for å sikre
at så ikke skjer, herunder at dersom en person skal gi et beløp på mer enn
kr 1.000, så skal dette bekreftes skriftlig av giver før det hele er å anse
som en avtale mellom giver og innsamler.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å
fremlegge for Stortinget forslag til obligatorisk registrering av
innsamlinger av en viss størrelse i innsamlingskontrollen, krav til hvor
stor del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet med innsamlingen,
samt andre forhold som berører regelverket for innsamlinger. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om obligatorisk registrering av innsamlinger av en viss størrelse. Disse medlemmer er kjent med problemstillingen, men er bekymret for at en obligatorisk registrering kan bli kostnadskrevende og tungvint for små og seriøse aktører som driver innsamling til veldedige formål. Etter disse medlemmers oppfatning er problemstillingen heller ikke relevant i forbindelse med behandlingen av forslaget i Dok.nr.8:91 (2003-2004).