Innst.S.nr.49 (2004-2005)
Innstilling fra forsvarskomiteen om samfunnssikkerhet og sivilt-militært
samarbeid
1. Innledning
1.1 Formål
Samfunnssikkerhetsarbeidet er styrket
de senere år, bl.a ved flere organisatoriske endringer.
Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnets sivile sikkerhet er
tydeliggjort og styrket, bl.a ved etableringen av et nytt direktorat for
samfunnssikkerhet og beredskap og ved å gi Nasjonal sikkerhetsmyndighet en
faglig ansvarslinje til Justisdepartementet i sivil sektor. Det er etablert
et permanent sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for
etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Sivilforsvaret er omorganisert. De
endringer som er gjennomført har gitt en mer helhetlig beredskap.
Regjeringen følger i denne meldingen
opp
Innst.S.nr.9
(2002-2003), jf
St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, og forsvarskomiteens og
justiskomiteens merknad om å opprettholde en ordning med parallell
behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap. Med
utgangspunkt i komiteenes merknader, de sikkerhetspolitiske endringer og den
videre moderniseringen av Forsvaret, legger Regjeringen i denne meldingen
særlig vekt på å beskrive det sivil-militære samarbeidet og utviklingen
innen totalforsvaret. Regjeringen vil også beskrive utviklingen i
sikkerhets- og beredskapsarbeidet innen en del samfunnssektorer, risiko
forbundet med informasjonsteknologi, aktuelle trusler som internasjonal
terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler. Videre gir meldingen status
for etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og
Nasjonal sikkerhetsmyndighets faglige ansvarslinje til Justisdepartementet
når det gjelder forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil sektor. Det gis
dessuten en nærmere beskrivelse av enkelte områder fra
St.meld. nr. 41 (2000-2001) Brann- og eksplosjonsvern, jf
Innst.S.nr.341
(2000-2001), ettersom dette må sees i nær sammenheng med det øvrige
samfunnssikkerhetsarbeidet.
Endringene i trusselbildet og
omfattende omstilling i Forsvaret har medført et endret sivilt-militært
samarbeidsmønster. I
Innst.S.nr.9
(2002-2003), jf
St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, understreket komiteene at
Forsvarets bistand til det sivile samfunnet er en viktig del av
totalforsvaret og ba om en gjennomdrøfting av samarbeidet mellom Forsvaret
og sivilt beredskap. I
B.innst.S.nr.7
(2003-2004), jf
St.prp. nr. 1 (2003-2004), fastslo forsvarskomiteen at den samlede
forsvarspolitikken må bidra til at den enkelte borgers sikkerhet mot
tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum, og at dette betyr nye
samarbeidsformer mellom sivilt og militært beredskap.
Framveksten av internasjonale
terrornettverk og trusler om bruk av masseødeleggelsesmidler er blitt en
viktig del av dagens trusselbilde og har særlig relevans for det
sivil-militære samarbeidet. Forsvaret har ressurser, erfaring og kunnskap
som er relevant for å støtte sivile myndigheter ved håndtering av
terrorhendelser på norsk jord. Heimevernet omformes bl.a for å kunne være
en støtte for sivile myndigheter ved terrorhendelser og ved ulike
katastrofer.
Regjeringen vil vurdere nye metoder i
arbeidet med å bekjempe alvorlige anslag mot demokratiet og
menneskerettighetene. Spesielt når det gjelder forebygging og bekjempelse
av terror skal relevante faglige og politiske innspill vurderes. Behovet
for effektive metoder og sikkerhet vil imidlertid kontinuerlig måtte veies
opp mot å sikre de grunnleggende verdier i et demokrati, slik som frihet og
åpenhet. Sikkerhets- og beredskapstiltak må også vurderes i forhold til
eventuelle økte kostnader, effektivitetstap og andre ulemper for
næringslivet, offentlig tjenesteyting og befolkningen generelt.
1.2 Prioriteringer
Arbeidet med samfunnssikkerhet tar
utgangspunkt i tre prinsipper:
| - | Ansvarsprinsippet
betyr at den som har et ansvar i en normal situasjon også har ansvar i tilfelle
ekstraordinære hendelser. |
| - | Likhetsprinsippet
betyr at en organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik
den organisasjon man har under kriser. |
| - | Nærhetsprinsippet
betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. |
Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal
organiseres slik at det oppnås en best mulig ressursbruk og et godt samvirke
på tvers av sektorer. De enkelte tilsynsmyndigheter har ansvar for å føre
tilsyn innenfor sine fagfelt og sektorer. I tillegg er det behov for å se
spesifikt på sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av sektorer,
spesielt rettet mot samfunnskritiske infrastrukturer og funksjoner.
Nødeetatene (brann, politi og helse)
må i tillegg til sine løpende oppgaver, også ha tilstrekkelige ressurser,
planer og en effektiv organisasjon for en best mulig håndtering av de mest
alvorlige hendelsene. Sikkerhets- og beredskapssystemer må dimensjoneres
fleksibelt. Hvis hendelsen i sin art eller omfang går ut over de
normalhendelser en organisasjon er dimensjonert for, må ressursene kunne
forsterkes med innsats fra Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige
hjelpeorganisasjoner og andre ressurser, herunder private.
1.3 Viktige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur
Forsvarets forskningsinstitutt har i
sitt forskningsprosjekt « Beskyttelse av samfunnet » særlig viet oppmerksomhet
til kritiske infrastrukturer som samfunnet har gjort seg svært avhengig av;
kraftforsyning, telekommunikasjon og transport. Det pågår et arbeid for å
etablere et prosjekt for vurdering av sårbarhet i kritiske IKT-systemer.
En velfungerende infrastruktur er også
av avgjørende betydning for det militære forsvaret. Detaljerte
forsyningsplaner og støtteordninger er bygget ned og i stedet skal Forsvaret
basere seg på normale logistikksystemer for å skaffe til veie varer og
tjenester i krisesituasjoner.
For å opprettholde samfunnets vitale
funksjoner er det særlig viktig å trygge energiforsyning, telekommunikasjon,
transport og forsyning av andre viktige produkter og tjenester. Arbeid med
sikkerhet og beredskap innrettes slik at det tas særlig hensyn til
samfunnets viktige samfunnsfunksjoner og avhengigheten av kritisk
infrastruktur.
1.4 Målsettinger
Sentralt i dagens
samfunnssikkerhetsarbeid er beskyttelse av sivilbefolkningen og vitale
samfunnsinteresser i en tid hvor en militær trussel ikke er fremtredende. I
Innst.S.nr.9
(2002-2003) fra forsvarskomiteen og justiskomiteen om samfunnssikkerhet (s.
40) mente komiteene at følgende målsettinger må legges til grunn for
samfunnssikkerhetsarbeidet i framtiden:
| - | Norge
skal oppleves som et trygt og sikkert land å leve og virke i. |
| - | Samfunnets
samlede ressurser skal gjennom samordnet bruk og prioriteringer settes inn i
samfunnssikkerhetsarbeidet. |
| - | Norge
skal aktivt bidra innen internasjonale organisasjoner og internasjonale virksomheter
for derigjennom indirekte å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet.
|
| - | Arbeidet
med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet og det organisatoriske ansvaret skal
gjenspeile dette. |
| - | Forebyggende
samfunnssikkerhetsarbeid skal prioriteres, samtidig som trening og øvingsvirksomhet
ytterligere skal intensiveres. |
Med bakgrunn i disse målsettingene
ønsker Regjeringen i perioden 2005-2008 å legge særlig vekt på:
| - | Forebyggende
virksomhet, herunder helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. |
| - | Sikring
av nød- og beredskapsetatenes evne til å håndtere større hendelser, herunder
terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler. |
| - | Målrettet
og samordnet arbeid for å sikre samfunnets kritiske infrastruktur. |
| - | Økt
samarbeid, herunder planverk og øvelser, mellom sivile og militære myndigheter.
|
| - | Styrking
av etterretnings- og sikkerhetstjenestenes evne til å analysere, varsle og forebygge
ulike former for terror i Norge. |
| - | Helhetlig
og samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt. |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon