|
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, frå Høgre, leiaren Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, frå Kristeleg Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen og har følgjande merknader til dei ulike kapitlane.
Komiteen viser til proposisjonen. Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 ble bevilget 40 mill. kroner ekstra på politibudsjettet som følge av ranet av Norsk Kontantservice. Regjeringen foreslår ytterligere bevilgninger til arbeidet med å oppklare denne saken. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen har videre merket seg at etterforskning og oppfølging av ranet av Norsk Kontantservice vil kreve ressurser også i 2005, og at Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte dersom det skulle bli nødvendig.
Komiteen er enig i at nytt utstyr og
materiell vil gjøre politiet bedre rustet til å sikre og verne verdier og
personell i samband med Norges Bank sine transporter. Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om kjøretøy som kan
vernes mot skudd. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at de endringer som har blitt gjort, og gjøres for budsjettet for 2004, viser at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i fjor ga for lite penger til politiet og justissektoren. Disse medlemmer synes det er gledelig at Regjeringen i sitt nye budsjettforslag økte bevilgningen til politiet, og er tilfreds med at budsjettforliket med Regjeringspartiene for budsjettet 2005 gir en økning på justisbudsjettet på 275 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg departementets begrunnelse for å
erstatte pantebokregisteret i Ullensvang med et servicesenter for
tinglysingen. Flertallet støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst.S.nr.221 (2001-2002) der disse medlemmer var mot å flytte tinglysingen ut av domstolene og fysisk flytte pantebøkene til Ullensvang. Disse medlemmer er tilfreds med at det ikke blir noe av flyttingen som stortingsflertallet vedtok 12. juni 2002. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at domstolene er riktig instans for tinglysingsmyndigheten da domstolene har en unik kunnskap om rettsforhold knyttet til fast eiendom, pant, skifte og tvangssaker. Disse medlemmer vil peke på at tinglysingsoppgaven ikke bare krever kompetanse innen tinglysingsreglene, men også om annet lovverk som gjelder fast eiendom, som skifte, arv, tingrett, panterett, namsrett og selskapsrett. Mange eiendomsoverganger skjer i forbindelse med arvefall og skifte - situasjoner der domstolene allerede har oppgaver, og der det ofte vil være behov for en mer omfattende veiledning enn bare knyttet til tinglysingsreglene.
Disse medlemmer er glade for at
Regjeringen har revurdert sitt standpunkt og snudd i spørsmålet om å splitte
tinglysingen fra pantebøkene. Disse medlemmer stiller seg uforstående til
at det nå bringes på bane etablering av et servicesenter for tinglysingen på
et helt annet sted enn der pantebøkene og koordineringsoppgaven for
tinglysing etter Regjeringens eget forslag er lokalisert. Disse medlemmer
ser det som økonomisk og praktisk lite meningsfylt å opprette et nytt
servicesenter for tinglysing i Ullensvang. Det ansees som formålstjenlig ut
fra effektivitetshensyn at de ansatte i Statens kartverk i Ringerike kan
svare direkte på henvendelser knyttet til tinglysing. Et servicesenter i
Ullensvang, når tinglysingen og pantebøkene legges i Ringerike, virker
byråkratisk og lite gjennomtenkt, og tyder på at det er andre hensyn som
ligger til grunn for etableringen.
Komiteen viser til de øvrige forslagene til endringer og har ingen merknader til dette.