| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
| «1. | Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) slik at mottakere av rehabiliteringspenger kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover 52 uker. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen om å medvirke til at lovendringen kan gjøres gjeldende fra 1.
januar 2005.» |
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at en konsekvens av endringer i folketrygdloven som ble gjort ved behandlingen av Innst.O.nr.28 (2003-2004) i desember 2003 var at det ble innført tidsbegrensning for perioden hvor det gis rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser knyttet til folketrygdloven § 10-8. Det ble gjennom lovendringen vedtatt en tidsbegrensning av unntaksbestemmelsene til 52 uker, utenom for meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid, for eksempel trafikkskader. De vedtatte lovendringene trådte i kraft den 1. januar 2004.
Det vises til uttalelse fra sosialkomiteens mindretall (Fremskrittpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) der det ble uttrykt bekymring for at en slik begrensning ville kunne føre til at mange for tidlig overføres til yrkesrettet attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom, og for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene ville kunne føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp.
Det framholdes at ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet, og etter forslagsstillernes syn vil det for noen av disse ta lengre tid å nå dette målet. Dersom målsettingen er å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det etter forslagsstillernes syn uhensiktsmessig å gjøre ordningen mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den.
Forslagsstillerne har, etter at lovendringen trådte i kraft, mottatt et økende antall henvendelser fra mennesker som har fått stanset sine rehabiliteringspenger, og som er henvist til å kontakte det lokale sosialtjenesteapparatet. Forslagsstillerne har også mottatt henvendelser fra helsepersonell som mener at innstrammingen slår uheldig ut.
Forslagsstillerne mener at lovendringen som førte til innstramminger i vilkårene for å kunne tilstå rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene bør omgjøres og at loven skal åpne for at det på generelt grunnlag, og ikke bare ved meget alvorlige sykdomstilstander, kan innvilges rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover 52 uker i de tilfeller der medisinsk rehabilitering fortsatt framstår som hensiktsmessig.