Innst.S.nr.71 (2004-2005)
Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løyvingar på
statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet
Vedlegg. Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til
næringskomiteen, datert 26. november 2004
Svar på spørsmål fra næringskomiteen av 24. november om distriktsrettede
såkornfond (jf.
St.prp. nr. 16 (2004-2005), Kap. 2421, post 51)
Jeg viser til spørsmål fra
næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av
St.prp. nr. 16 (2004-2005) om departementets vurdering av størrelsen på de
vedtatte geografiske områdene og om hva de administrative kostnadene vil
være dersom man utvider antallet fond fra 4 til 8.
Stortinget har gjennom merknader og
vedtak i tilknytning til behandlingen av revidert budsjett 2003 og
statsbudsjettet 2004 besluttet at det skal være fire distriktsrettede
såkornfond for næringssvake områder. De næringssvake områdene er
operasjonalisert som A, B, C og D-områdene i henhold til Kommunal- og
regionaldepartementets inndeling av virkeområde for de distriktspolitiske
virkemidlene, og som hele Hedmark og Oppland fylker. De fire fondene har
innenfor denne rammen fått følgende geografiske inndeling:
| - | Nord-Norge:
Finnmark, Nordland og Troms |
| - | Midt-Norge:
Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal |
| - | Vest/Sørlandet:
Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene |
| - | Indre
Østland: Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Østfold |
Nærings- og handelsdepartementet har
lagt til grunn at såkornfondene må ha en viss størrelse geografisk og
finansielt. Dette vil sikre god tilgang på prosjekter, god risikospredning
i porteføljen og oppbygging av en faglig kompetent fondsadministrasjon.
Gjennom forslaget i statsbudsjettet for 2005 om etablering av nye såkornfond
lokalisert til universitetsbyene har vi sikret at såkornprosjekter over hele
landet kan bli vurdert for finansiering.
De administrative kostnadene for hvert
fond fastsettes i en avtale mellom investorer og forvaltningsselskap, ofte
som en prosentdel av midler under forvaltning. Små fond vil ha mange av de
samme faste utgiftene som et større fond. Det er derfor grunn til å anta at
administrasjonskostnadene totalt sett øker noe, dersom en utvider antallet
fond innenfor totalrammen for ordningen.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon
