| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans
Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin
Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og
Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, ser at
bevilgningsbehovet på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold til
antall personer i mottak, og at dette antallet igjen er avhengig av antall
personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser
og avslag samt bosettingstakt og effektuering av avslag. Flertallet viser
til at det er iverksatt en rekke nødvendige tiltak for å få kontroll med
tilstrømmingen av asylsøkere og at dette også vil påvirke størrelsen på
bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har vært
lavere utbetaling av husbanklån enn opprinnelig anslått og mener at dette
kan sees i sammenheng med lav rente og økt konkurranse blant privatbankene
om boliglånskunder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener det er galt å redusere Husbankens
låneramme før året er omme når det er uklart om rammen vil bli brukt opp
eller ikke. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte reduksjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
bevilgningsforslagene.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen baserte seg på et gjennomsnittlig belegg i mottak for 2004 på
11.000 personer. Dette flertallet konstaterer at de nyeste prognosene nå er
oppe i 14.400 personer, som er en vesentlig økning. Dette flertallet har
merket seg at antall asylsøkere kan komme ned mot 8.500 personer i
inneværende år. Det er lavt i forhold til tidligere år. Det viser at det
er færre som blir bosatt i kommunene og at tiden i mottak blir lengre. I
tillegg er det færre som reiser frivillig eller som blir uttransportert.
Dette flertallet mener at vesentlige virkemidler som blant annet tilskuddet
til boliger for de som skal bosettes, har gått ned og er en medvirkende
faktor for at kommunene ikke er i stand til å fremskaffe egnede boliger så
raskt som det er behov for. En dårlig kommuneøkonomi gjør ikke situasjonen
enklere. Dette flertallet mener at de midlene man sparer inn på et område
øker utgiftene på et annet. Resultatet blir en enda tregere bosetting og et
enda lengre integreringsløp. Det er ingen tjent med.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at målet er å bosette flyktninger i kommunene innen 6 måneder etter at de har fått opphold i Norge og 3 måneder for enslige mindreårige. Disse medlemmer vil fremheve bosetningsaksjonen som har hatt som formål å bosette enslige asylsøkere. Dette er av erfaring en gruppe som er vanskelig å skaffe bolig for. Disse medlemmer peker på meget gode erfaringer med dette prosjektet, i løpet av de månedene som prosjektet varte har 953 fått kommune og 629 har fått bolig. Disse medlemmer peker på at dette vil gi en svært positiv effekt på oppholdstiden i mottak. Disse medlemmer vil fremheve at dette er en del av den oppryddingen denne Regjeringen har foretatt på asyl- og innvandringsfeltet.
Disse medlemmer viser til at
prognosene viser nær en halvering av asyltilstrømmingen fra 2003 til 2004.
Samtidig får flere asylsøkere opphold enn tidligere. Det viser med all
tydelighet at Regjeringens målrettede tiltak for å begrense antall
ubegrunnede asylsøknader virker etter hensikten. Disse medlemmer vil også
fremheve at denne regjeringen har foretatt en formidabel opprydding på hele
asyl- og innvandringsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, er av den oppfatning at de fleste endringene som blir foreslått gir signaler om svært dårlig kontroll med flyktning- og asylsituasjonen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag i B.innst.S.nr.5 (2003-2004) som ville ha ført til mindre behov for slike betydelige korrigeringer som Regjeringen nå foreslår.
Disse medlemmer viser til bevilgningsøkningen på kap. 520 post 21 og er overrasket over at Regjeringen ikke har klart å benytte seg aktivt av de virkemidler som de har i dag for å påse at de som får avslag på sin søknad, returneres raskest. Isteden opptrer Regjeringen passivt og bruker 81 millioner nye skattekroner på personer som oppholder seg ulovlig i Norge.
Disse medlemmer viser til bevilgningsreduksjonen på kap. 521 post 72 og understreker hvor skuffet man er over at Regjeringen ikke har klart å følge opp den intensjonen Regjeringen selv la til grunn for tilbakeføring av flyktninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen kunne gjøre mer for å påse at flere blir returnert til sitt hjemland og viser samtidig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.250 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til bevilgningsreduksjonen på kap. 524 post 21 og har det syn at en reduksjon i denne posten mens behandlingstiden for asylsøknader forblir høy, er et ytterligere bevis for at systemet ikke er godt nok. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.250 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til
bevilgningsreduksjonen på kap. 580 post 70 og er positive til at det har
vært en nedgang i forhold til antatt tilstrømning, men vil likevel
understreke at det er langt igjen til man kan konstatere at tilstrømningen
er på et akseptabelt nivå. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til
Fremskrittspartiets merknader i
B.innst.S.nr.5
(2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.219 (2003-2004) om styringsforholdene i Utlendingssektoren. Disse medlemmer mener det behandles for få saker i full nemnd og for få igjen av disse med personlig fremmøte. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om kutt i utgiftene til UNE.