| |
Komiteens flertall, medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans
Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle
og Ivar Østberg, peker på at Aetat ble styrket med om lag 140 årsverk i
St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg ble Aetat styrket med i alt 160 nye
stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Styrkingen av
Aetat i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 hadde i hovedsak
sammenheng med at vedtaksmyndigheten for folketrygdloven § 11-5 ble overført
fra Trygdeetaten til Aetat fra 1. juli 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at samlet gir
ressursøkningen til Aetat i 2004 et godt grunnlag til å følge opp behovene
til både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at økt innsats for å få flere i jobb, nye regler om at attføring skal prøves for alle, mange flere yrkeshemmede som venter på avklaring og tiltak, tilsa en langt sterkere økning i Aetat enn det Regjeringen la opp til i budsjett for 2004.
Disse medlemmer vil påpeke at
endringene foreslått i denne proposisjonen, viser at økningen i antall
årsverk ikke har vært tilstrekkelig til å følge opp behovene til ledige og
yrkeshemmede. Disse medlemmer viser til at dette er andre gang i år
bevilgningen til bemanning må justeres opp. Det tyder på at Regjeringen
mangler oversikt over og vilje til å prioritere behovene og nye oppgaver.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at Aetats viktigste arbeidsområde skal være å følge
opp de vanskeligst formidlingsbare arbeidssøkerne og er derfor fornøyd med
at denne innsatsen styrkes. Likevel vil disse medlemmer understreke at man
ikke er fornøyd med Regjeringens helhetlige politikk for å redusere
arbeidsløsheten og at Regjeringen ikke tok høyde for disse behovene ved den
ordinære behandlingen av statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So-sialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, vil påpeke at departementet for andre år på rad har nektet
kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene. Flertallet
finner det uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis ønsket
informasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti er kjent med at Sosialistisk Venstrepartis
partifraksjon har bedt om innsyn i budsjettdokumenter utarbeidet av Aetat
Arbeidsdirektoratet. Aetats innspill til statsbudsjettet inneholder bl.a
omtale av budsjettrammer og derfor unntatt offentligheten med hjemmel i
offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav a og offentlighetsforskriften 14.
februar 1986 nr. 351, del III nr. 2. Disse medlemmer tar dette til
etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at
Aetat har hatt sterkt fokus på avklaring av flere attføringssaker, men ikke
hatt nok personalressurser til å sette i gang attføringen og følge det opp i
samme tempo. På tross av at køen som venter på tiltak øker er det ubrukte
midler, bl.a til lønnssubsidium til reaktivisering av uføre.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i perioden
2002-2005 er bevilget eller foreslått bevilget midler tilsvarende drøye 700
nye årsverk i Aetat. Dette er den største ressurstilførselen til Aetat på
mange år. Denne styrkingen har gitt grunnlag for å gi ordinære og
yrkeshemmede arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging. Styrkingen har
også bl.a bidratt til økt oppfølging av yrkeshemmede gjennom hele
attføringsløpet i form av økt fokus på mulighetene for overgang til arbeid.
Disse medlemmer merker seg at til tross for økte personellressurser har det
vært noe lavere aktivitet enn planlagt på arbeidsmarkedstiltakene for
yrkeshemmede arbeidssøkere. Disse medlemmer tar til etterretning at
departementet har bedt Aetat legge vekt på å utnytte den gjenværende
bevilgningen for å planlegge et tiltaksnivå mot slutten av året og som skal
sikre en god innfasing til den vesentlige tiltaksopptrappingen som er
foreslått for 2005, jf
St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse medlemmer bemerker også at det i
statsbudsjettet for 2005 er foreslått en ny forsøksordning for
reaktivisering av uførepensjonister for å styrke innsatsen av tilbakevending
av uførepensjonister til ordinært arbeid, jf
St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Komiteen viser til at den foreslåtte økningen i Aetat skal medvirke til å styrke avklaringsarbeidet av yrkeshemmede. Komiteen støtter derfor bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen øker inntektene på dette kapitlet, da det er viktig å avdekke misbruk av dagpengeordningen. Disse medlemmer viser ellers til at Fremskrittspartiet en rekke ganger tidligere har foreslått tiltak for å avsløre misbruk av offentlige velferdsordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er tatt initiativ som kan bidra
til at gjenstående bevilgning benyttes til å planlegge et tiltaksnivå mot
slutten av året som i størst mulig grad sikrer en optimal utnytting av
bevilgningen for 2004, og som sikrer god innfasing til den vesentlige
tiltaksopptrappingen som er foreslått for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det store behovet for tiltaksmidler til yrkeshemmede og går inn for at ubrukte midler i 2004 må overføres til 2005.
Disse medlemmer går derfor imot dette
forslaget til omdisponering i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det
uheldige i store svingninger i tiltaksnivået gjennom året, når ledigheten
ikke går ned. Dette kan for eksempel føre til at forutsetningene for tiltak
og attføring som er igangsatt, endres kraftig eller faller bort før de er
gjennomført. Flertallet ber Regjeringen sørge for at dette ikke skjer og at
det er samsvar mellom de oppgaver Aetat har og de ressurser som stilles til
rådighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at det er noe ulikt
tiltaksnivå for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i 1. og 2. halvår
2004. Det planlagte tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak for
2004 er på 17 500 i 1. halvår og 16.000 i 2. halvår. De planlagte nivået på
de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for 2004 er på 22.150 i 1. halvår og
22.900 i 2. halvår. Disse medlemmer tar til etterretning at forskjellen i
tiltaksnivå for så vidt er relativt liten og at et ulikt tiltaksnivå er
tilpasset den gjeldende situasjonen på arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det
uheldige i at mens tallet på attføringspengemottakere øker sterkt, er det
færre yrkeshemmede enn planlagt som deltar i tiltak finansiert over
attføringsstønadene. Økt fokus på avklaring av yrkeshemmede er viktig.
Dette må imidlertid ikke få som konsekvens at færre faktisk får attføring.
En årsak til denne uheldige utviklingen kan være for dårlig planlegging av
ressursbehovet, særlig bemanningen i Aetat.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2004 vil være noe lavere i 2. halvår 2004 enn planlagt. Disse medlemmer erkjenner at arbeidet med å plassere yrkeshemmede arbeidssøkere på gode arbeidsmarkedstiltak eller hos potensielle arbeidsgivere er ofte krevende og at det erfaringsvis har vist seg vanskelig med rask opptrapping av tiltakene for yrkeshemmede. Disse medlemmer er tilfreds med at det nå settes i gang tiltak som kan bidra til at gjenstående bevilgning benyttes til å planlegge et tiltaksnivå mot slutten av året som i størst mulig grad sikrer en optimal utnytting av bevilgningen for 2004 og som sikrer god innfasing til den vesentlige tiltaksopptrappingen som er foreslått for 2005.
Disse medlemmer viser til at antall
yrkeshemmede registrert i Aetat har økt i det siste, blant annet som følge
av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Pr. oktober 2004
var det registrert om lag 92.050 yrkeshemmede i Aetat. Av disse var om lag
59.350 i ulike tiltak. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå
styrker arbeidet med avklaring i Aetat, slik at flere raskere kan få tilbud
om attføringstiltak. Disse medlemmer peker videre på at Aetat ble styrket
med om lag 140 årsverk i
St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg ble Aetat styrket med i alt 160 nye
stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Dette er
en total styrking på om lag 300 nye årsverk for 2004. Disse medlemmer mener
at denne styrkingen gir etaten et godt grunnlag til å følge opp behovene til
både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt overrasket og kritisk til Regjeringens reduksjon av spesielle arbeidsmarkedstiltak for dem som virkelig trenger det. Resultatet av en slik passiv holdning vil være at flere forblir utenfor arbeidslivet, noe som både for individet selv og for samfunnet som helhet er tragisk. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) som ville ha styrket innsatsen for denne gruppen og ført til at flere i dag ville ha hatt jobb.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på det
uheldige i at mens tallet på attføringspengemottakere øker, er det færre enn
planlagt som er i aktive attføringstiltak og viser til merknader under kap.
630.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at antall attføringspengemottakere vil kunne øke i en overgangsperiode blant annet som følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Disse medlemmene er tilfreds med at Regjeringens politikk støtter opp under at flest mulig av attføringspengemottakerne raskest mulig skal over i aktive tiltak dersom dette anses for å være nødvendig og hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er vedtatt
enkelte endringer i attføringsregelverket som har som formål å gjøre
attføringsordningen mer aktiv og treffsikker. Dette gjelder spesielt
tiltaket skolegang hvor det er innført et kostnadstak, aldersgrensen er
hevet og det er innført en varighetsbegrensning på tre år. Samlet gir
endringene økt fokus på at formålet for attføring er arbeid, og bidrar til å
skape incentiver til aktiv jobbsøking på et tidligere tidspunkt. Disse
medlemmer er kjent med at det skal gjøres unntak for alders- og
varighetsbestemmelsene dersom vedkommende har alvorlige sykdommer og er i en
vesentlig annen utdanningssituasjon enn andre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser til at begrensninger i ytelsene og
regleverk knyttet til attføring har ført til innsparinger overfor
arbeidsløse med helseproblemer og til større problemer med gjennomføringen
av attføringsopplegg. Disse medlemmer finner det påfallende at Regjeringen
mener det har vært nødvendig at de som har det vanskeligst skal få det
vanskeligere, mens personer med svært høye inntekter og formuer skal få
store skatteletter.
Komiteen viser til forsøket med
stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak og at forsøk
med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er igangsatt i utvalgte fylker i 2003
og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme
effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at det ser ut til at ordningene fører til vridning av innsatsene og at igangsetting og gjennomføring av attføring ser ut til å bremses opp.
Flertallet viser til at det er behov for en revurdering av finansieringsordningene med stykkpris slik at de sikrer best mulig oppfølging av den enkelte arbeidsløse og nødvendig kompetanseoppbygging i hele bistandsapparatet og viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.5 (2004-2005).
Flertallet viser til forsøket med
stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak og at forsøk
med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er igangsatt i utvalgte fylker i 2003
og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme
effektivitet. Flertallet viser til at det er behov for en revurdering av
finansieringsordningene med stykkpris slik at de sikrer best mulig
oppfølging av den enkelte arbeidsløse og nødvendig kompetanseoppbygging i
hele bistandsapparatet og viser til merknader og forslag i
B.innst.S.nr.5
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at pågående forsøk med ulike finansieringsordninger skal søke å bidra til økt brukerretting og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer legger til grunn at Aetat skal ha hovedansvaret for de samlede tjenestene for å få folk i jobb, men at andre tilbydere kan supplere Aetats tjenester på enkelte områder. Disse medlemmer viser til at forsøk med andre tilbydere pågår i begrenset omfang under tett oppfølging i utvalgte fylker. Disse medlemmer viser også til at det pågår en evaluering av finansieringsforsøkene i arbeidsmarkedspolitikken. Sluttrapport vil foreligge i løpet av 1. halvår 2005.
Komiteen viser til samrøystes
stortingsvedtak i samband Revidert nasjonalbudsjett 2004 om å løyve 2 mill.
kroner under kap. 646 til dokumenterte utgifter til Nordsjødykkeralliansen
og einskildpersonar som hadde medverka til at pionerdykkarane sin innsats
vart sett på dagsorden, jf vedtak i
Innst.S.nr.37
(2003-2004). Komiteen viser vidare til svar av 29. oktober 2004 frå
departementet på spørsmål nr. 54 frå Senterpartiet sin finansfraksjon der
det går fram at det er sett fram krav om kompensasjon tilsvarande om lag 18
mill. kroner som seinare er redusert til ca 10,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, viser til at det går fram av same svaret at departementet ser
det som aktuelt å prioritere mellom krava.
Komiteen merkar seg at det ikkje er avsett midlar verken i 2004- eller i 2005-budsjettet utover vedtekne midlar i RNB. Komiteen viser vidare til svar av 3. desember 2004 på spørsmål frå Senterpartiet der det går fram at departementet reknar det samla behovet på kompensasjon til minst ca 7,9 mill. kroner.
Komiteen meiner det er behov for ei
rask avklaring og utkvittering av søknadene om kompensasjon. Komiteen
føreset at departementet ved sin gjennomgang syter for rask framdrift og at
saka deretter vert avslutta.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tek ikkje stilling til detaljane i departementet si vurdering slik det går fram i nemnde brev og opnar for å stille inntil 8,5 mill. kroner til disposisjon.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 vert det
gjort følgjande endring:
Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen
post 71 Tilskudd i Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka med 8,5 mill.
kroner frå 2,0 mill. kroner til 10,5 mill. kroner. »
Medlemene i komiteen frå Høgre og
Kristeleg Folkeparti vil stille 5,9 mill. kroner til disposisjon for
Nordsjødykkeralliansen. Desse medlemene fremjar følgjande forslag:
« I statsbudsjettet for 2004 vert det
gjort følgjande endring:
Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen
post 71 Tilskudd til Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka med 5,9
mill. kroner frå 2,0 mill. kroner til 7,9 mill. kroner. »
Med hensyn til de øvrige budsjettkapitler som er omhandlet i proposisjonen, har komiteen ingen merknader og støtter forslagene.