| |
Jeg viser til brev av 18. november 2004, vedrørende behandlingen av Dok.nr.8:94 (2003-2004). Forslag fra stortingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og Anne Helen Rui om tiltak for styrke voldtektsofres rettsikkerhet.
På bakgrunn av at ansvaret for
legevakter og voldtektsmottak ligger hos Helseministeren har jeg innhentet
følgende opplysninger fra Helse- og omsorgsdepartetementet:
| « Helselovgivningen er hovedsakelig bygget opp slik at den skal omfatte alle pasientgrupper uavhengig av diagnose, skade, sosial status etc. Formålet med denne oppbyggingen er å unngå særreguleringer og stigmatisering av særskilte grupper. Lov- og forskriftstekst er derfor generelt utformet, men på en slik måte at også særlige behov for enkeltgrupper er søkt ivaretatt. For å få eksakt kunnskap om hvilke prosedyrer mv som gjelder ved de ulike legevakter/avdelinger/mottak må en eventuelt kontakte disse. |
| Det
skal videre vises til at Sosial- og helsedirektoratet i 2003 foretok en kartlegging
av tilbudet i kommunene til personer utsatt for vold og seksuelle overgrep. Resultatene
viste først og fremst at kommunene har manglende oversikt over omfanget av vold
og seksuelle overgrep, men anslår det til å være svært lavt (av kommuner med
færre en 10.000 innbyggere er det nesten 80 % som rapporterer om 0-10 tilfelle
i foregående år (2002). Det er imidlertid grunn til å anta at det er store mørketall.
Det er grunn til å anta at det er langt flere som utsettes for vold og seksuelle
overgrep enn det nevnte kartlegging viser. Det er sannsynlig at disse enten ikke
kommer til helsetjenesten, eller ikke registreres som vold/seksuelle overgrep.
|
| 1. Komiteen ønsker å få innsikt i hvilke prosedyrer i forhold til journalføring, bevisopptak etc. som gjør seg gjeldende når en person som har blitt utsatt for voldtekt oppsøker henholdsvis voldtektsmottak og legevakt |
| Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) §§ 39-47 samt forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 fastsetter rammene for hva en journal skal inneholde. Bestemmelsene i loven, samt den nærmere utdypingen i forskriften, gir også regler for oppbevaring av journal, overføring av journal, redigering, retting og sletting i journal. Bestemmelsene i loven og forskriften er generelle og gir derfor ikke føringer i forhold til hva slags virksomhet helsepersonellet arbeider i ved opptak av journalen. |
| I
tilknytning til Sosial- og helsedirektoratets kartlegging oppga omkring 60 %
av kommunene at de utførte dokumentasjon for rettsvesenet, og ca 25 % at de utførte
undersøkelser inkludert sporsikring. 20 % av kommunale legevakter, 25 % av interkommunale
legevakter og 30 % av akuttmottak oppgav at det er problem å avsette tid til
rettsmedisinske/kriminaltekniske undersøkelser. 35 % hadde ingen etablerte rutiner
for håndtering av personer utsatt for vold, mens 30 % hadde ingen rutiner for
håndtering av personer utsatt for voldtekt. Under 15 % oppgav « godt etablerte
rutiner med manual » for voldtektsutsatte. Ca. 1/3 av kommunene vurderte at
tilbudet generelt ikke er godt. |
| 2. I forlengelsen av det ovenforstående ønsker komiteen å vite hvilke rutiner man har for å ta vare på journaler, bevisopptak etc |
| Helse- og omsorgsdepartementet er ikke kjent med om voldtektsmottak og legevakt har egne rutiner for å ta vare på bevisopptak etc. enn hva helseinstitusjoner i sin alminnelighet har. Helselovgivningen regulerer ikke voldtektsmottak og legevakt særskilt m.h.t. slike rutiner. |
| Det er grunn til å anta at det er store mørketall - og at mange utsatt for vold og seksuelle overgrep aldri kommer til helsetjenesten. På bakgrunn av kartleggingen har Sosial- og helsedirektoratet derfor fremmet følgende anbefalinger: |
| a. | Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for helsetjenesten på følgende områder: |
| i. | Felles registreringsrutiner for vold og seksuelle overgrep ved mottak |
| ii. | Gjennomgang av eksisterende veiledere/manualer og journalmaler for å fremme forslag om en felles manual/journalmal mht kriminalteknisk, sporsikringsmessig, medisinsk og psykologisk undersøkelse. Regelmessig revidering bør vurderes |
| iii. | Gjennomgang av henvisningsrutiner |
| b. | Bør motta tilbud om behandling i psykisk helsevern innen 4 uker. « Stående » tilbud innefor en ramme av 6 måneder |
| c. | Bør etableres interkommunale volds/voldtektsmottak som en mottaksfunksjon ved interkommunal legevakt |
| d. | Bør vurdere finansieringsordningen for rettsmedisinske tjenester |
| e. | Bemanning
bør ha medisinskfaglig, rettsmedisinsk/sporsikring og psykologisk spesialkunnskap
|
| 3. Er det forskjell dersom vedkommende ønsker å anmelde det som har skjedd? |
| Helselovgivningen
har ikke særskilte bestemmelser for journalopptak m.m. i de tilfellene voldtektsofferet
ønsker å anmelde det som har skjedd. |
| 4. Hvilke rutiner gjøres gjeldende dersom vedkommende ikke er voldtatt men kun mishandlet? |
| Helselovgivningen differensierer ikke i forhold til om vedkommende er voldtatt, eller kun mishandlet » |