| |
Jeg viser til justiskomiteens brev 8. november 2004 der departementet bes om å uttale seg om forslaget i Dok.nr.8:05 (2004-2005).
Det finnes i dag ingen straffebestemmelser som retter seg spesielt mot seksuelt misbruk av dyr. Straffeloven § 213 annet ledd hadde tidligere et forbud mot seksuell omgang med dyr. Sammen med forbudet mot homoseksuell omgang mellom menn i paragrafens første ledd, ble bestemmelsen opphevet ved lov 21. april 1972 nr. 18. Et hovedsynspunkt bak opphevelsen var et ønske om å begrense bruken av straff og straffetrusler til forhold der slike virkemidler er nødvendige for å motvirke faktiske skadevirkninger, jf Ot.prp. nr. 5 (1971-1972) s. 5. Det ble antatt at bestemmelsen neppe hadde noen allmennpreventiv betydning. Dessuten ble det vist til at andre straffebestemmelser kunne komme til anvendelse overfor omgang med dyr, f.eks. bestemmelsene om dyreplageri i den dagjeldende dyrevernlov 1. juni 1935 nr. 13 og straffeloven § 291 og § 292 om skadeverk, jf proposisjonen s. 10.
For skadeverk straffes « den som er rettsstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen », jf straffeloven § 291. Det er særlig skadealternativet som kan være aktuelt ved seksuelt misbruk av dyr. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 1 år. Men mer aktuell er antakelig dyrevernloven 20. desember 1974 nr. 73 § 2. Regelen slår fast at det « skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål ». Såfremt disse vilkårene er oppfylt, rammer bestemmelsen seksuelt misbruk av dyr såvel som annen mishandling. Strafferammen for overtredelse av dyrevernloven § 2 er bøter eller fengsel inntil 1 år, jf § 31 første punktum. Er overtredelsen grov, heves strafferammen til fengsel inntil 3 år (§ 31 annet punktum).
I forbindelse med revisjonen av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, vurderte Justisdepartementet på nytt spørsmålet om et eget straffebud mot seksuell omgang med dyr. Departementet uttalte da ( Ot.prp.nr.28 (1999-2000) side 104):
| « Departementet mener at et særskilt forbud mot seksuelt misbruk av dyr ikke hører hjemme i straffeloven, og viser til begrunnelsen for å oppheve det tidligere forbudet. Departementet legger til at seksuell omgang mellom mennesker og dyr fortsatt er en handling som er uønsket sett fra samfunnets side. Så lenge begrunnelsen for dette var forankret i hensynet til moral og sedelighet, var det naturlig at forbudet var plassert i straffeloven. I dag er slike handlinger uønsket først og fremst av hensyn til dyret, som kan lide overlast. Derfor er det etter departementets syn systematisk riktig og mest hensiktsmessig at seksuell mishandling av dyr reguleres sammen med annen dyremishandling etter dyrevernloven. » |
Justisdepartementet mener fortsatt at et forbud mot seksuell mishandling av dyr ikke hører hjemme i straffeloven. Det kan imidlertid være grunn til å vurdere om dagens dyrevernlov gir dyr et godt nok vern mot slike handlinger. Regjeringen og Stortinget har ved behandlingen av St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd bestemt at det skal foretas en full gjennomgåelse av dagens dyrevernlov. Bakgrunnen er at vi i dag har bedre kunnskaper om og andre holdninger til dyr enn da dagens lov ble vedtatt i 1974.
En prosjektgruppe oppnevnt av Landbruks- og Fiskeridepartementet har startet arbeidet med å revidere dyrevernloven, og skal i løpet av våren 2005 utarbeide et forslag til ny lov. Departementene vil deretter sende et forslag til ny dyrevernlov på ordinær høring.
Justisdepartementet har fått opplyst at arbeidsgruppen har til vurdering spørsmålet om å foreslå et forbud mot seksuell omgang mellom mennesker og dyr.