| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens
Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning,
Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten
Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin
Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars
Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til brev fra
Utenriksdepartementet 1. desember 2004 hvor det redegjøres for
beslutningsprosessen og Regjeringens tiltak for åpenhet og informasjon
overfor Stortinget, det sivile samfunn og allmennheten. Komiteen vil videre
vise til svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet datert samme dag, der
departementet redegjør for behandlingsmåten i de nordiske og europeiske
land, og der det også blir redegjort for at det er visse begrensninger i
åpenheten av forhandlingstaktiske hensyn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det er Regjeringen som har det konstitusjonelle ansvaret for å forhandle i WTO. Flertallet vil videre understreke viktigheten av at Stortinget jevnlig blir konsultert og informert, og at det sivile samfunn trekkes med i prosessen.
Flertallet vil understreke viktigheten av åpenhet i WTO-forhandlingene, som i stor grad berører Norge og norske næringsinteresser, slik de gjør det også i andre land. Flertallet vil peke på at et forpliktende, multilateralt handelssystem er det beste virkemidlet mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett. Et slikt regelverk har særlig stor betydning for den økonomiske utvikling i fattige land, og flertallet vil her vise til at denne forhandlingsrunden er kalt utviklingsrunden. Som Utenriksdepartementet skriver i brevet til komiteen, er det fortsatt en utfordring at mange utviklingsland har begrenset kapasitet til å delta i det store antallet møter og uformelle drøftelser, og til å håndtere og bearbeide den store mengden informasjon. Flertallet har merket seg at Norge tar dette på alvor og er blant de største giverlandene til handelsrelatert, faglig bistand som har som formål å styrke denne kapasiteten. Flertallet vil understreke betydningen av at Norge fortsetter med et høyt nivå på den handelsrelaterte bistanden.
Flertallet viser til at under møtet i
Cancún høsten 2003 var representanter for det sivile samfunn, samt
representanter fra Stortinget, med i den norske delegasjonen. Flertallet
vil understreke betydningen av slik representasjon ved viktige korsveier i
WTO-forhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den pågående og de kommende forhandlingsrundene i WTO vil kunne få omfattende og irreversible konsekvenser for en rekke innenrikspolitiske forhold. Forhandlingsrunden omfatter blant annet krav til Norge om privatisering av offentlige tjenester, og den vil kunne få store konsekvenser for norsk landbruk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret for å føre forhandlingene. Et slikt konstitusjonelt ansvar kan ikke i en sak av vital nasjonal interesse tolkes dithen at Regjeringen har fått en blankofullmakt til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget. Disse medlemmer mener at Regjeringen må sikre best mulig informasjonsflyt, dialog og gode prosesser mellom storting og regjering.
Disse medlemmer vil understreke at det er prinsipielt viktig at Stortinget involveres i politiske prosesser som leder fram til internasjonalt bindende avtaler med så omfattende og irreversible endringer innenrikspolitisk som den pågående WTO-runden vil medføre. En konsekvens av forhandlingsrunden vil være at Stortinget må avgi viktige deler av sin politiske styringsmakt over politikkområder som fram til nå i all hovedsak er tillagt Stortinget.
Disse medlemmer er opptatt av at samhandlingen mellom storting og regjering må foregå i en form som sikrer at norske interesser ivaretas på beste måte. Et aktivt storting kan bidra til at de norske standpunktene blir mer gjennomarbeidd og bedre underbygd. En god samhandling mellom storting og regjering vil også sikre en større demokratisk legitimitet i prosessen. Det er også en styrke for Regjeringen i forhandlinger i WTO å kunne henvise til at det norske standpunktet er solid forankret i Stortinget.
Disse medlemmer mener at samhandlingen mellom storting og regjering er mangelfull, preget av hemmelighold og av at informasjon først tilflyter Stortinget etter at Norge har inngått forpliktende avtaler. Disse medlemmer vil blant annet peke på at Stortinget ikke ble informert om avtalen om rammen for de videre WTO-forhandlingene som ble inngått i Genève i sommer. Disse medlemmer vil også vise til at Norge er det mest lukkede landet i Norden når det gjelder WTO. Stortinget er det eneste parlament i Norden som ikke får innsyn i krav og tilbud i de pågående forhandlingene om GATS. Regjeringen hemmeligholder blant annet hvilke krav vi stiller til u-land og hvilke sektorer Regjeringen vil legge åpen for liberalisering og privatisering.
Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke er villig til å informere Stortinget eller drøfte med Stortinget hvilke forhandlingsposisjoner Regjeringen vil innta og hvilke alliansepartnere Regjeringen vil søke. Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme forslagene 2, 3, 4 og 5 som vil kunne bidra til bedre samhandling mellom storting og regjering.
Disse medlemmer viser til at en samlet utenrikskomité i innstillingen vedrørende St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk uttaler:
| « Komiteen vil peke på behovet for åpenhet og informasjon om WTO-prosessene, ikke minst for å få et sterkt fokus på utviklingslandenes og små staters behov for et stabilt og rettferdig regelverk for handel. » |
Disse medlemmer er kjent med de endringene som er gjort i WTO, men mener at det trengs flere initiativ, og at Norge bør være pådriver i dette arbeidet. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag nr. 1.
Disse medlemmer vil understreke at
Regjeringen også må sørge for åpenhet og involvering av
interesserorganisasjoner og andre NGO"er. Disse medlemmer viser til
utenriksministerens framheving av dialogen med de frivillige
organisasjonene. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene
som deltar, mener det er et stort forbedringspotensial i den dialogen de har
med Utenriksdepartementet. Disse medlemmer vil på den bakgrunn gjenta
forslag 6 og vise til de øvrige relevante forslagene nevnt ovenfor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer dessuten et forslag om opprettelse av et rådgivende organ.