| |
Jeg viser til samferdselskomiteen sitt brev av 19. november 2004 vedlagt Dok:8-forslag om elektronisk betaling av bompenger.
Forslaget berører, slik jeg ser det, fra stortingsrepresentant Bastesen ubemannede bomstasjoner og elektronisk billettering. Det eksisterer i dag to typer ubemannede bomstasjoner:
| - | Ubemannede bomstasjoner med mulighet for kontant betaling. Dette brukes blant annet i Trondheim. |
| - | Ubemannede bomstasjoner uten mulighet for kontant betaling (helautomatiske bomstasjoner). Dette prøves ut i Bergen og Tønsberg. |
Tidligere utgjorde enkeltprosjekter som bruer og tunneler hoveddelen av bompengefinansieringen i Norge. Fra 1980-tallet har bompenger i økende grad bidratt til å finansiere pakker av prosjekter, for eksempel gjennom bomringer rundt storbyene. Hovedhensikten med bomringene er å finansiere infrastrukturprosjekter, også for kollektivtrafikken, i byområdet. Bomringene er ikke innført for å regulere trafikken eller stimulere til økt bruk av kollektivtrafikk.
Parallelt med utviklingen av ulike typer bompengeprosjekter, har selve innkrevingen av bompenger i økende grad blitt utviklet slik at den kan gjennomføres ved hjelp av elektroniske betalingssystemer. I 2003 ble om lag 75 prosent av de samlede bompengene her i landet innkrevd gjennom bruk av AutoPASS-brikken. Fra 1. februar 2004 ble det mulig å benytte denne brikken i alle bomstasjoner som er utstyrt for lesing av den.
Elektronisk billettering har medført forenklinger for trafikantene. Dette gjelder særlig for næringslivet som tidligere har vært nødt til å binde opp kapital hos ulike bompengeselskaper for å kunne reise elektronisk. Til nå har 872.400 trafikanter valgt å benytte seg av muligheten til samordnet betaling gjennom bruk av AutoPASS.
Elektronisk betaling har vært et viktig bidrag til å redusere innkrevingskostnadene i forbindelse med bompenger. Dette er viktig for å kunne bruke mest mulig penger ute på vegene. For ytterligere å redusere kostnadene ved etablering av bomstasjoner og innkreving av bompenger, er det i Tønsberg og Bergen satt i gang prøveprosjekter hvor bompengeinnkrevingen er basert på såkalt helautomatiske bomstasjoner.
Betaling i disse anleggene skjer enten ved bruk av AutoPASS-brikken eller ved at kjøretøyets registreringsnummer fotograferes ved passering av bommen, og en regning blir tilsendt i posten. Det påløper ingen ekstra gebyrer ved at trafikantene får regning i posten, det er kun selve bomavgiften som skal betales. Det er også en mulighet å betale bomavgiften på bensinstasjoner i området.
I motsetning til hva som er tilfelle i dagens ubemannede bomstasjoner, er det ikke mulig å betale med kontanter i helautomatiske bomstasjoner. Foreløpige vurderinger viser at et slikt innkrevingssystem har medført vesentlig lavere etablerings- og innkrevingskostnader enn tilsvarende anlegg med kontant betaling.
Trafikanter som ønsker å reise anonymt har mulighet til dette ved å skaffe seg en anonym brikke. Denne brikken er ikke knyttet opp til kontonummer eller registreringsnummer. Jeg er kjent med at Vegdirektoratet er i dialog med Datatilsynet om endelig utforming av en slik løsning for at trafikanter skal kunne reise anonymt.
I ubemannede bomstasjoner med mulighet for kontant betaling, vil unnlatelse av betaling medføre krav om tilleggsavgift, i tillegg til bomavgiften. Dette medfører at bomavgift og tilleggsavgift også kreves inn av utenlandske kjøretøy som unnlater å betale.
I ubemannede bomstasjoner uten mulighet til kontant betaling (helautomatiske bomstasjoner), er dette mer problematisk. I disse bomstasjonene vil unnlatelse av betaling av bomavgift og dermed krav om tilleggsavgift, utløses dersom fristen for betaling ikke overholdes. Denne ordningen gjør det mer problematisk å innkreve bomavgift og tilleggsavgift fra utenlandske kjøretøy. Jeg er kjent med at det arbeides med løsninger som gjør det lettere å kreve inn bompenger også fra utenlandske bilister.
Bruk av bompenger er også omfattende i en rekke europeiske land, både som et rent finansieringsredskap, men også i økende grad som et trafikkregulerende virkemiddel. Samferdselsdepartementet arbeider med utforming av en forskrift som skal regulere viktige prinsipper knyttet til bompengefinansiering jf omtale i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Dette regelverket vil tilpasses dagens og fremtidige EU-regelverk.