|
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte forslaget i Dok.nr.8:21 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Bendiks H Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter. Komiteen viser også til brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 3. desember 2004. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over en økning i antall ulykker til sjøs.
Komiteen viser til at det de senere årene er gjennomført en rekke tiltak for å redusere ulykker med fritidsbåter, blant annet gjennom « Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter » som ble lagt frem av regjeringen Bondevik i april 1999. Et av tiltakene var innføring av båtkunnskap som valgfag i den videregående skole, der den enkelte elev kan avlegge båtførerprøven dersom man ønsker det. Komiteen viser i den forbindelse til brevet fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 3. desember 2004, hvor det opplyses at de skoler som ønsker å integrere båtkunnskap i opplæringen står fritt til å gjøre dette.
Det er også innført forenklet forelegg
for brudd på bestemmelser om sikker bruk av fritidsbåt. Komiteen anser
dette som er viktig forebyggende tiltak. Bruk av alkohol og høy fart er
svært ofte en medvirkende årsak til ulykker på sjøen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg tvilende til om en innføring av obligatorisk båtførerprøve er et egnet virkemiddel for å hindre denne typen ulykker.
Flertallet mener imidlertid at det er meget viktig at fartsovertredelser til sjøs håndheves av politiet. Tilsvarende gjelder for påbudet om sikker bruk av fritidsbåt. En effektiv håndheving vil både ha en generalpreventiv og en individualpreventiv virkning.
Etter flertallets syn er det holdningsskapende arbeidet som gjøres av myndigheter, frivillige organisasjoner og fagfolk det viktigste bidrag for å redusere antallet ulykker. Flertallet vil påpeke betydningen av at dette arbeidet prioriteres høyt. Flertallet mener videre at holdningskampanjer for å forebygge båtulykker forårsaket av høy fart og alkoholpåvirkning, er et velegnet virkemiddel. Flertallet ber departementet vurdere å iverksette slike holdningskampanjer i tilknytning til båtsesongen i 2005.
Flertallet vil dessuten understreke det ansvaret den enkelte har for sin egen og andres sikkerhet når man ferdes til sjøs.
Flertallet alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anbefaler på denne bakgrunn at
forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg en økende utvikling de senere årene i antallet ulykker til sjøs. Antallet fritidsbåter har økt betraktelig på grunn av økt kjøpekraft. Båtene er større, og med mer avansert utstyr som er komplisert å bruke. I dag kan en 16-åring føre en båt med flere hundre hestekrefter i 50-70 knop. Det kreves sertifikat for at den samme 16-åringen skal føre en moped med 5 hestekrefter som gjør maks 50 km/t. Dette viser etter disse medlemmers syn behovet for ytterligere opplæring av båtførere.
Disse medlemmer mener innføring av obligatorisk båtføreropplæring i noen større grad vil kunne bidra til å begrense uvettig adferd og antallet ulykker til sjøs enn kun holdningskampanjer og valgfag i videregående skole. Disse medlemmer ser det som viktig å kombinere holdningskampanjer, et mer aktivt politi på sjøen, god opplæring i båtkunnskap som valgfag, og godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å redusere uvettig adferd og ulykker til sjøs, med innføring av obligatorisk båtføreropplæring.
Disse medlemmer viser videre til uttalelser fra båtfolkets egne organisasjoner som tidligere har vært kritiske til innføringen av obligatorisk båtføreropplæring. Samtlige av Nordisk Båtråds (NORDBÅT) medlemsorganisasjoner mener nå behovet for obligatorisk opplæring vil tvinge seg frem før eller siden. Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund fremhever at den negative utviklingen i uvettig adferd på sjøen gjør at stadig flere etterlyser en eller annen form for opplæring. Disse medlemmer viser videre til båtorganisasjonenes påpekning om at et båtførerbevis som gjelder alle, må ha overgangsordninger for folk som har lang kompetanse på sjøen, og har eid eller ført fritidsbåt over mer enn 8 meter i mer enn fem år. Landsomfattende båtorganisasjoner kan i samarbeid med myndighetene delegeres ansvar for å utstede båtførerbevis basert på bevitnet egenerklæring. Disse medlemmer viser videre til forslagene fra Arbeidsgruppe til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøyer fra 1996.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om obligatorisk båtføreropplæring. »