| |
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 71/2004 av 8. juni 2004 ble vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) til EØS-avtalen endret for å innlemme rådsforordning (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene (håndhevingsforordningen) og resolusjon nr. 1212 vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer samlet i Rådet av 7. desember 1998 om det frie varebytte.
Håndhevingsforordningen pålegger statene å gripe inn med nødvendige tiltak når transport av varer mellom medlemsstater stanses, forsinkes eller vanskeliggjøres ved fysiske tiltak eller på annen måte. Inngrepsplikten gjelder bare dersom hindringen av det frie varebytte er alvorlig og fører til betydelig tap for dem som blir berørt. Det er dessuten et vilkår at øyeblikkelige tiltak er nødvendige for å unngå at hindringen vedvarer, brer seg eller forverres. Retten til bl.a å streike eller demonstrere skal respekteres. Det er norske myndigheter som bestemmer hvilke tiltak som skal iverksettes. Situasjonene vil ofte gjøre det nødvendig for politiet å gripe inn, men dette må vurderes konkret.
Hvis slike situasjoner oppstår, eller når det er fare for slike situasjoner, skal medlemsstaten umiddelbart informere Kommisjonen, som videreformidler informasjonen til øvrige medlemsstater. Hvis Kommisjonen mener at det foreligger en hindring som innebærer inngrepsplikt, kan den oppfordre medlemsstaten til å iverksette tiltak. På EFTA-siden vil EFTAs overvåkingsorgan ha de oppgavene som Kommisjonen har overfor EU-landene.
Resolusjonen som ble vedtatt i tilknytning til forordningen, understreker betydningen av de hensynene som forordningen skal ivareta.
Forordningen ligger i grenseområdet for EØS-avtalens virkeområde, fordi den kan gjøre det nødvendig å utøve tvangsmakt. Ettersom forordningen dels bygger på EF-domstolens tolkning av reglene om fritt varebytte, synes det forsvarlig å legge til grunn at den faller inn under EØS-avtalens virkeområde. For å motvirke mulige presedensvirkninger ble det inntatt en felles erklæring fra EFTA/EØS-statene og Kommisjonen om at EUs justis- og politisamarbeid som sådant ikke er omfattet av EØS-avtalen.
Det må antas at EØS-avtalen allerede i dag kan innebære en plikt til å fjerne privatpersoners hindringer av det frie varebytte. Forordningen gjør det ikke nødvendig å utvide politiets fullmakter. Reglene i forordningen om informasjonsutveksling med andre stater vil derimot innebære noe nytt. Forslag til lovendringer er inntatt i Ot.prp.nr.6 (2004-2005), der forordningen foreslås gjort til norsk lov ved inkorporasjon. Den tilknyttede resolusjonen trenger ikke å gjennomføres ved lov eller forskrift, men Norge vil være forpliktet til å ta resolusjonen i betraktning ved anvendelsen av forordningens regler.
Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil trolig ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for norske håndhevende myndigheter.
Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil være en fordel for norsk eksportnæring, og Justisdepartementet tilrår at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene og resolusjon nr. 1212 vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer samlet i Rådet av 7. desember 1998 om det frie varebytte. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.