| |
Den internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO (International Labour Organization), er FNs særorganisasjon for arbeidstakeres forhold og rettigheter. ILO utarbeider normer i arbeidslivet i form av konvensjoner og rekommandasjoner.
På ILOs 91. arbeidskonferanse i juni 2003 ble det, bl.a med Norges støtte, vedtatt en ny konvensjon om sjøfolks identitetsbevis, ILO-konvensjon nr. 185. Konvensjonen blir bindende for medlemslandene ved ratifikasjon. Den går ut på å bedre identifikasjonen til bæreren av identitetsbeviset, og den krever et fingeravtrykk/strekkodesystem for biologisk gjenkjennelse. Konvensjonen er et ledd i det internasjonale terrorforebyggende arbeid på skip og i havn. Den trer i kraft 9. februar 2005.
ILOs konstitusjon krever i artikkel 19 nr. 5 (b) at medlemslandene, senest innen 18 måneder etter avslutningen av en konferanse der en konvensjon er vedtatt, legger denne frem for lovgivende myndighet. På dette grunnlag legges saken herved frem for Stortinget.
Høsten 2003 forela Sjøfartsdirektoratet for berørte parter spørsmålet om Norge bør ratifisere konvensjonen. Norges Rederiforbund anbefalte at en av praktisk/tekniske årsaker inntil videre ikke ratifiserer. Sjømannsorganisasjonene var positive til ratifikasjon. Av de offentlige høringsinstansene pekte flere på forhold som trekker i retning av å avvente ratifikasjon.
Sjøfartsdirektoratet har i sin tilråding overfor departementet anbefalt at Norge venter med å ratifisere konvensjonen. Bakgrunnen for dette er bl.a at det har vært uklart hvordan EU vil forholde seg til konvensjonen pga. antatt uoverensstemmelse med Schengen-regelverket. I Sjøfartsdirektoratets tilråding er det videre pekt på at det er uklart hvordan større havne- og transittstater vil forholde seg til den tekniske løsning for gjenkjennelse som er lagt til grunn i konvensjonen.
Uavhengig av spørsmålet om Norges ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 185 er det, etter Sjøfartsdirektoratets syn, behov for en oppgradering av sjøfolks identitetsbevis som i dag er en del av sjøfartsboken. For rederier, sjøfolk og havnemyndigheter i Norge finner Sjøfartsdirektoratet det mest rasjonelt om en benytter samme standard for identitetsbevis som grunnlag for adgangskontrollen. Dette kan ifølge direktoratet gjennomføres på en effektiv og sikker måte gjennom etablering av et identitetsbevis for sjøfolk med tilsvarende støttesystemer som i ILO-konvensjon nr. 185. Sjøfartsdirektoratet foreslår at alle norske sjøfolk skal omfattes av ordningen.
En gjennomføring av konvensjonens krav vil overfor norske sjøfolk medføre betydelige kostnader til innkjøp, produksjon, opplæring, teknisk og administrativ drift, utstedelse og kontroll. En konsulentrapport fra 2003 har anslått totalkostnadene for 7-årsperioden 2005-2011 til ca 44 mill. kroner. Direktoratet har lagt til grunn at utgiftene i sin helhet dekkes av gebyrer, men at det vil kreves en bevilgning til å finansiere utgifter som pådras før gebyrer kan kreves inn.
Konvensjonen om sjøfolks identitetsbevis er med denne meldingen lagt frem for Stortinget innen den fastsatte frist, som er 19. desember 2004.
Nærings- og handelsdepartementet anser at ratifikasjon bør vente til gjennomføringsordningene innen EU er nærmere avklart. Implementering av biometriske data i det nye identitetsbeviset anses, med særlig tanke på personvernet, å være av så vidt sensitiv karakter at denne teknologi bør være forankret i lovs form. Dette vil kreve lovendring, og saken vil derfor bli fremlagt Stortinget på et senere tidspunkt.
Sjøfartsdirektoratet vil som del av sitt løpende arbeid forberede utstedelsen av nye og oppgraderte identitetsbevis. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med de årlige budsjettfremleggelsene.
Som trykte vedlegg til denne proposisjon følger teksten til ILO-konvensjon nr. 185 på engelsk og norsk.