| |
Jeg viser til brev av 27. oktober 2004 fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Stortingsrepresentantene May Hansen, Sigbjørn Molvik og Ingvild Vaggen Malvik har i Dok.nr.8:10 (2004-2005) fremmet privat forslag om å likestille svangerskapspenger med sykepenger i regler om avtaleverk om pensjon, ansiennitet og vikarbruk, samt i forhold til rett til feriepenger.
Jeg har følgende vurderinger av
forslagene:
1) Stortinget ber regjeringen sørge for at svangerskapspenger gir samme rett til feriepenger som sykepenger.
Svangerskapspenger ble innført som en utvidet rett til fødselspenger i 1988, jf Ot.prp. nr. 5 (1987-1988) . Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av fødsels- og adopsjonspenger ble innført med virkning fra 1. januar 1990, jf Ot.prp. nr. 54 (1986-1987) . Feriepengerettens omfang ble satt til 12 uker selv om fødselspengeperioden på den tiden var 20 uker. Det ble vist til budsjettmessige årsaker. Reglene om feriepenger av fødsels- og adopsjonspenger har ikke siden vært gjenstand for materielle endringer selv om stønadsperioden ved fødsel har blitt vesentlig utvidet. Spørsmålet om feriepenger av svangerskapspenger har ikke vært drøftet spesielt i forbindelse med at dette nå regnes som en egen stønadstype. Feriepengeretten for fødsels- og adopsjonspenger utgjør i dag 12 (15) uker av stønadsperioden på 42 (52) uker. Svangerskapspenger gir ikke opptjening til feriepenger.
Det følger av folketrygdloven § 8-33 at det ytes feriepenger av sykepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Sykepenger gir altså en begrenset opptjening til feriepenger. En kvinne som er sykemeldt under svangerskap vil derfor komme økonomisk noe bedre ut enn en kvinne som mottar svangerskapspenger. Dette kan være et moment som virker uheldig inn på bruken av svangerskapspenger.
Departementet arbeider med forslag om
endringer i fødselspengeordingen, og jeg vil i sammenheng med det også ta
opp spørsmålet om feriepenger av svangerskapspenger. Merutgiftene for
folketrygden ved å gi rett til feriepenger av svangerskapspenger er
tidligere beregnet til om lag 8 mill. kroner per år. Ved vurderingen av å
gi svangerskapspenger opptjening til feriepenger, bør det også ses hen til
at feriepengeretten av fødsels- og adopsjonspenger er begrenset. Et forslag
om at svangerskapspenger skal gi opptjening til feriepenger må også vurderes
i sammenheng med de årlige budsjettoppleggene og ses i forhold til andre
mulige forbedringer av ytelsene i forbindelse med graviditet og fødsel.
2) Stortinget ber Regjeringen likestille svangerskapspenger med sykepenger i regler og avtaleverk om pensjon, ansiennitet, vikarbruk osv.
Departementet er ikke kjent med at det er forskjeller i regler og avtaleverk mellom svangerskapspenger og sykepenger på nevnte områder.
Jeg viser imidlertid til at spørsmålet om dekning av eventuelt lønnstap ved omplassering av gravide, er drøftet i høringsnotat om forenklinger i fødselspengeregelverket som ble sendt ut i juli 2004. I samme høringsnotat foreslås å lovfeste retten til graderte svangerskapspenger. Eventuelle endringer som følge av disse forslagene vil styrke svangerskapspengeretten.
Som en oppfølging av
NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering, er det satt i gang et
utredningsprosjekt « Gravides sykefravær - hensiktsmessig bruk av trygdens
ytelser? Hva kan oppnås med egnet tilrettelegging? » Dette prosjektet som
gjennomføres ved Universitetet i Oslo, kan danne grunnlag for nærmere
vurderinger av dagens ordning. Prosjektet er imidlertid foreløpig ikke
sluttført.
3) Stortinget ber Regjeringen sørge for at ordningen med svangerskapspenger gjøres bedre kjent enn i dag.
Bruken av svangerskapspenger har vært jevnt økende de siste årene. Bruken økte markant i 2001 og 2002. Dette antas å ha sammenheng med den økte innsatsen for å gjøre ordningen kjent. Bl.a. ble det vist en TV-spot høsten 2001. Bruken av svangerskapspenger øker fortsatt. I 2003 mottok 1.449 kvinner svangerskapspenger; dette er en økning på 12 prosent fra året før.
Departementet vil videreføre arbeidet med å informere om ordningen, og vil ta opp overfor trygdeetaten behovet for fortsatt økt informasjon; både internt i etaten og overfor enkeltpersoner og helsestasjoner.