| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe G Fossum, Knut Werner Hansen og Rolf Terje Klungland, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S Enger, viser til at flere områder i landet de siste åra har vært rammet av flom, som har gjort stor skade. For de lokalsamfunnene som blir rammet vil det være vanskelig, både å sikre seg på forhånd og å rydde opp i etterkant av slike flommer. De flommene som rammet deler av nordvestlandet både i 2003 og 2004 er eksempler på flom som forårsaket skader for betydelige beløp. I 2003 var skadene for flom beregnet til 112 mill. kroner, og skadene for storm og stormflo beregnet til 150 mill. kroner. Skadene etter flommen i Møre og Romsdal 14. og 15. august 2004 var også svært store. Bare å utbedre skadene på veiene vil koste over 50 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel ved flomforbygning og
opprydding etter flom på nytt, for å gjøre dette mer treffsikkert og
rettferdig. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at det er all grunn til å tro at det vil forekomme nye store flommer også i årene som kommer.
Flertallet registrerer at forskningsrapporter viser at vi kan vente oss klimaendringer med mer nedbør og mer vind i åra som kommer. Med bakgrunn i dette er det grunn til å tro at hyppigheten og størrelsen på flomskade i framtida kan øke.
Flertallet viser til gjeldende praksis der hastetiltak i sin helhet er finansiert av staten, mens det for de resterende skader kreves en distriktsandel på 20 %. Dette kravet rettes vanligvis mot kommunene, som igjen kan rette det mot grunneiere.
Flertallet merker seg at dette kan utgjøre betydelige beløp, som kan være urimelig høye for små og utsatte områder.
Flertallet viser videre til flommene på Østlandet i 1995 og 1997, der staten dekket 100 % av kostnadene. Flertallet har forståelse for at dette kan oppfattes urettferdig for dem som senere har blitt rammet av stor flomskade.
Flertallet mener det er behov for et
rettferdig og treffsikkert system, og ber Regjeringen gjennomgå regler og
praksis ved distriktsandel på nytt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til gjeldende praksis hvor staten finansierer fullt ut de krisetiltak som gjennomføres, for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større verdier umiddelbart før, under og etter en flom. Når det gjelder permanente sikringstiltak som foretas etter en flom, finansieres dette vanligvis på samme måte som ordinære tiltak ved at staten dekker 80 % av kostnadene og at distriktsandelen er 20 %. Dette kravet rettes vanligvis mot kommunene, som igjen kan rette dette mot grunneiere. Et problem i denne sammenheng kan være at enkelte grunneiere belastes for tiltak mange drar nytte av, uten at disse deltar i finansieringen.
Disse medlemmer viser til at spørsmålet om statens dekning av distriktsandel for permanente sikringstiltak ble behandlet av Stortinget i juni 2004, jf Dok.nr.8:34 (2003-2004) og Innst.S.nr.252 (2003-2004), og at den gjeldende ordning ble opprettholdt ved Stortingets vedtak av 14. juni 2004. Det vises i denne sammenheng til merknaden fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, hvor det blant annet ble uttalt at:
| « Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene. » |
Disse medlemmer viser i tillegg til St.meld. nr. 39 (2003-2004) Om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, der det skrives følgende:
| « Klimaendringer
og økt risiko for naturkatastrofer, særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer
for den statlige erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må
tilpasses de krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med
seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og økonomiske
rammer som samfunnet ønsker. » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at målet må være et nytt regelverk som sikrer 100 % statlig finansiering ved flomforbygning og opprydding etter flom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Flomforbygning og opprydding etter
flom, skal dekkes av staten fullt ut. Endringen skal inkludere flomskadene
etter de store flommene som rammet deler av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
i 2003 og 2004. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker videre at flommer ofte kommer som en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer. Klimaendringene skjer på grunn av utslipp av klimagasser, som særlig verdens rikeste land er ansvarlige for. USA er den nasjonen som står for størst utslipp av klimagasser i verden. Disse medlemmer mener det er nødvendig med større internasjonale reaksjoner overfor USA for å tvinge landet til å legge om sin klimapolitikk.
Disse medlemmer viser til at ordførere i kommuner som er sterkt rammet av flom, har pekt på at NVEs tiltak for forebygging av flom er underfinansiert. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005, hvor NVEs post for flomsikring økes med 15 mill. kroner.