| |
Det vises til Næringskomiteens brev med vedlegg av 17. februar. Komiteen har for tiden til behandling et forslag fra stortingsrepresentantene Hedstrøm, Knudsen og Solholm om innføring av ny bredbåndsdefinisjon i Norge. I brevet blir Moderniseringsdepartementet bedt om å vurdere forslaget.
Regjeringens definisjon av bredbånd er uttrykt i St.meld. nr. 49 (2002-2003) - Breiband for kunnskap og vekst, som ble lagt frem for Stortinget i september 2003, og behandlet av Næringskomiteen i mars 2004. Her ble det påpekt at det på grunn av usikkerhet knyttet til utviklingen av kapasitet og behov for bredbånd, ikke virker hensiktsmessig å operere med noen spesifikk grense for overføringskapasitet. I stedet la Regjeringen til grunn en bruksorientert tilnærming der bredbånd er definert som « toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig. » I praksis innebærer dette at kapasiteter tilsvarende ADSL og oppover regnes som bredbånd og inkluderes i undersøkelser av utbredelse og tilknytning. Dette er i tråd med internasjonal praksis, herunder OECDs og EUs internasjonale sammenligninger av bredbåndsutbredelse og -tilknytning.
OECDs Råds anbefaling om bredbånd i februar 2004 bygger på formuleringer fra OECDs ICCP komité (Committee on Information, Computer and Communications Policy) som lyder:
| There is no universally accepted definition of broadband and national definitions vary, but is generally agreed that it applies to always-on services considerably faster than ISDN. Definitions can be based on technical criteria, such as the capacity of the communication link, or on functional characteristics. Generally, broadband is a set of digital communications technologies with the capacity to transmit significant amounts of data at a high rate, supporting the delivery of a range of digital services, some or all of which can occur simultaneously. The critical spect of broadband is what it allows a user to do. |
Bredbåndsteknologiene er fortsatt i en tidlig utviklingsfase, og brukernes behov er fortsatt uavklart. Man forventer at behovene vil endre seg i retning av:
| - | Mer utstrakt bruk av tjenester og bruksmåter basert på multimedia og levende bilder som krever høyere overføringskapasitet |
| - | Flere samtidige brukere |
| - | Brukere som i økende grad ønsker å sende informasjon, ikke bare motta |
Noe av behovet for økt overføringskapasitet vil trolig bli redusert ettersom nye og mer avanserte teknologier for såkalt datakompresjon medfører at mer informasjon kan overføres med samme overføringskapasitet. Ulike kilder viser at i gjennomsnitt har båndbreddebehovet for å laste ned én spesifikk tjeneste (film, musikk etc.) blitt redusert med om lag 15 % hvert år, som følge av bedre komprimeringsteknologi. Dette betyr at behovet for overføringskapasitet for ett og samme dataobjekt har blitt halvert hvert 5. år. Denne utviklingen forventes å fortsette.
Det er Regjeringens vurdering at tilbuds- og etterspørselsforhold i bredbåndsmarkedet bør være avgjørende for teknologivalg og dimensjonering av nettinfrastrukturen. Den positive dynamikken mellom utbygging av infrastruktur og utvikling av nye båndbreddekrevende tjenester og innhold, samt utviklingen av mer avanserte komprimeringsteknologier, vil over tid endre behovet for overføringskapasitet. Følgelig vil en teknisk definisjon (basert på Mbit/s) raskt kunne bli utdatert.
Regjeringen er opptatt av at markedsaktørene tar i bruk « skalerbare » teknologier, det vil si teknologier, hvor overføringskapasiteten i nettene kan økes uten store tilleggsinvesteringer. En slik trinnvis utbygging av bredbåndsnettene reduserer risikoen for overinvestering i infrastruktur, samtidig som aktørene har mulighet til å oppgradere kapasiteten for å imøtekomme økte krav til båndbredde som nye tjenester og mer avansert innhold krever. DSL-løsningene som tilbys er i stor grad skalerbare og kapasiteten vil dermed kunne økes i takt med at betalingsvilligheten og kapasitetsbehovene øker.
Jeg ser derfor ikke noe behov for at myndighetene skal forsøke å påvirke en sunn og naturlig markedsstyrt utvikling ved å introdusere en « streng » bredbåndsdefinisjon. I tillegg til å være annerledes enn hva de fleste land opererer med, vil dette også kunne definere ut bredbåndsteknologier som DSL. Disse teknologiene har hittil balansert brukernes kapasitetsbehov og betalingsvillighet på en god måte.