Innst.S.nr.145 (2004-2005)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om
1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjettterminen 2003
2. Antegnelser til statsregnskapet og saker til orientering

5. Forsvarsdepartementet

5.1 Forsvarets regnskap for 2003

5.1.1 Sammendrag

       Ved revisjonen av regnskapet for 2002 for Forsvarets militære organisasjon (FMO), ble det avdekket vesentlige mangler innen områdene lønn, anskaffelser, kjøp av konsulenttjenester og lager. Tilsvarende anmerkninger ble også tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 2000 og 2001, jf Dok.nr.1 (2001-2002) og Dok.nr.1 (2002-2003).

       Ved behandlingen av Dok.nr.1 (2003-2004) understreket kontroll- og konstitusjonskomiteen det uheldige i at Riksrevisjonens påpekninger fra tidligere år ikke var fulgt tilstrekkelig opp, jf Innst.S.nr.143 (2003-2004).

- Forsvarets økonomisystem

       Forsvaret forventer en betydelig gevinst som følge av innføringen av et nytt felles system for lønns- og regnskapsfunksjonen fra 1. november 2003.

       Riksrevisjonen har avdekket en del generelle svakheter og manglende interne kontrolltiltak ved implementeringen av nytt system. Det kan stilles spørsmål ved om kravet til kompetanse om bruken av nytt system og ny regnskapsorganisasjon med nye rutiner var tilstrekkelig utredet før implementeringen. Ved avslutningen av 2003 ble det bl.a registrert mangler eller sviktende rutiner på flere områder.

- Generelt om regnskapet

       Til tross for at FMO har satset betydelige ressurser på å få avlagt et regnskap som skulle tilfredsstille økonomireglementet for staten er det betydelige mangler knyttet til sporbarhet i det konsoliderte regnskapet.

       Regnskapsførende enheter (underregnskaper) som i første omgang ikke omfattes av nytt økonomisystem, har pr. 31. desember 2003 postert alle sine balanseposter i regnskapet noe som bl.a fører til at regnskapet ikke viser et riktig bilde av Forsvarets tilgodehavende og gjeld.

       Videre er det betydelige saldoer på Forsvarets balansekontoer inkludert åpne poster i mellomregnskapet. På grunn av manglende balansespesifikasjoner er det ikke mulig for revisjonen å uttale seg om hvor mange av de åpne postene som burde ha vært inntekts- eller utgiftsført i bevilgningsregnskapet for 2003.

       Det er foretatt en rekke avskrivninger både i lønnssystemet og i regnskapet uten at man har kunnet legge frem dokumentasjon eller oversikt over de avskrivningene som er foretatt av avdelingene.

       Det er oppstått problemer i forbindelse med omorganiseringen av kasse- og regnskapsfunksjonen med nye rutiner. Det er registrert over 600 inkassosaker, over 2.000 inkassovarsler og mellom 7.500 og 10.000 purringer som pr. ultimo mars 2004 ikke var behandlet. Årsakene til problemene skyldes systemfeil og manglende opplæring.

- Lønn

       Etter at nytt lønnssystem ble innført er det foretatt svært få kontroller med hvorvidt riktig lønn er utbetalt i november og desember. Det er foretatt sporadiske kontroller av store beløp og negativ lønn, men kontrollistene er ikke signert og arkivert. Man kan ikke bekrefte at det for denne perioden er utbetalt korrekt lønn til alle ansatte i Forsvaret.

       Det oppsto en rekke feil ved konvertering av faste data fra kildesystemene og inn i nytt lønnssystem grunnet manglende oppdatering på konverteringstidspunktet. Et betydelig antall feil ble avdekket etter at konverteringen var foretatt.

       I november og desember ble det utbetalt et stort antall lønns- og reiseforskudd. Det er ikke mulig å kontrollere om forskuddene er trukket inn.

       Rettmessige krav om refusjoner er ikke blitt sendt til trygdekontorene i tide, og har blitt foreldet. Det har ikke vært opprettet egen konto for registrering av refusjoner i regnskapet. Innbetalingene har blitt postert på konto for uidentifiserte innbetalinger som ved årets slutt viser en saldo på ca 33 mill. kroner. Beløpet gjelder refusjoner fra forskjellige trygdekontorer og er ikke godskrevet de aktuelle avdelingene.

       Det kan pr. 31. desember 2003 ikke bekreftes at hovedbok og data fra lønnssystemet er avstemt.

- Inntekter

       Det er ikke mulig å bekrefte at alle inntektene er blitt postert i regnskapet. Det er heller ikke tilfredsstillende sporbarhet mellom hjelpesystemene og regnskapssystemene. Kravet til sporbarhet vil bli ivaretatt før ved neste prosjektleveranse til økonomisystemet.

- Horisontal samhandel (internfakturering)

       Regnskapsføringen av horisontal samhandel mellom forsvarets enheter praktiseres svært ulikt i forsvarsgrenene noe som påvirker regnskapet, og som har ført til manglende sporbarhet. Interne retningslinjer har også vært i strid med bevilgningsreglementets kontantprinsipp.

- Anskaffelser

       Et flertall av driftsanskaffelsene lyses ikke ut på anbud. Det forekommer utstrakt bruk av direkte kjøp som er begrunnet med eneleverandørsituasjon eller hastesak uten tilfredsstillende dokumentasjon. Lokale leverandører benyttes fremfor rammeavtaler som Forsvaret har inngått. Ved enkelte enheter i FMO er registreringsprotokollene fremdeles mangelfulle. Regelverkets krav om skatteattester og HMS-egenerklæringer er heller ikke tilfredsstillende oppfylt.

       Det kan ikke legges frem samlet oversikt over gjennomførte anskaffelser i 2003 med fordeling mellom de ulike anskaffelsesprosedyrene. Iverksetting av nye retningslinjer har blitt utsatt i flere år i påvente av nytt anskaffelsesregelverk for Forsvaret.

       Det har ikke vært mulig for Riksrevisjonen å gjennomføre en tilfredsstillende revisjon av investeringsanskaffelsene grunnet feil og mangler i datagrunnlaget i Forsvarets investeringsdatabase. Forsvaret har heller ikke avstemt tallene i investeringsdatabasen mot regnskapet i 2003.

       Av regnskapet for FMO kommer det ikke frem opplysninger om totalkostnader pr. prosjekt, med to unntak. Dette er ikke i henhold til økonomireglementet.

       I St.prp. nr. 1 (2002-2003) opplyses det at investeringsprosjektene vil bli videreført i den grad de bidrar positivt til den vedtatte strukturen. Ved bevilgningen i 2003 fikk Forsvaret redusert investeringsrammen noe, og i tillegg reduserte Stortinget investeringene med ca 1 mrd. kroner i løpet av året. Etter det Riksrevisjonen er kjent med er det ikke terminert noen prosjekter i 2003 ut fra endrede forutsetninger. Forsvaret har i 2003 kun foretatt en tilpasning av eksisterende ramme til årets budsjett, med andre ord er prosjekter kun frosset i tid.

       I henhold til St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 er det en målsetting å redusere driftskostnadene og øke investeringene. Stikkprøver viser at anskaffelser av driftsmessig karakter belastes bevilgningene for investeringer, post 45.

- Lager

       Revisjonen har avdekket at det ikke har skjedd vesentlige endringer vedrørende oppfølgingen av Egenkontrolldirektivets intensjoner. Egenkontrollplaner og dokumentasjon av eventuelle tellinger manglet eller viste ikke omfanget. Visitasjonsprotokollen som skal fungere som sjefens styringsverktøy, var i mange tilfeller ikke opprettet eller ført etter intensjonene. Forholdene er tatt opp en rekke ganger de senere årene. Forsvarsdepartementet opplyste bl.a som svar på antegnelsene i 2002, at Forsvarets logistikkorganisasjon ville få i oppdrag å gjennomgå de sidene av materiellforvaltningen som ble funnet mindre tilfredsstillende.

       Revisjon av materiellbeholdningene ved Forsvarets hurtig reaksjonsstyrke og dens underavdelinger, enhetene i Irak og Afghanistan, var ikke gjennomførbar da materiellister ikke var mulig å frambringe.

       Riksrevisjonen har heller ikke kunnet gjennomføre en tilfredsstillende revisjon av materiellavhending grunnet manglende sporbarhet mellom penge- og materiellregnskapet.

Forsvarsdepartementets svar:

       Ovennevnte forhold er tatt opp med Forsvarsdepartementet som i brev av 11. juni 2004, 25. juni 2004 og 8. juli 2004 blant annet svarte:

- Forsvarets økonomisystem

       Departementet bekrefter at det ved innføringen av nytt økonomisystem i FMO og tilhørende organisatoriske endringer oppsto flere feil som førte til mangler i regnskapet for 2003. Departementet er ikke tilfreds med denne situasjonen og vil følge opp Riksrevisjonens merknader og påpekninger. Forsvaret vil og skal iverksette tiltak for å utbedre de feil og mangler som er anvist. Forsvarssjefen har blant annet gitt ut en egen ordre med oppdrag om konkrete tiltak med klare tidsfrister.

- Generelt om regnskapet

       Departementet bekrefter de problemene som er påpekt ved regnskaps- og årsavslutningen for 2003. Dette omfatter manglende sporbarhet og avstemming av underliggende regnskap, mangelfull dokumentasjon av posteringer som er foretatt direkte i det avlagte regnskapet, inn- og utbetalinger som ikke er belastet bevilgningsregnskapet, og manglende dokumentasjon av avskrivninger.

       Problemene ved betaling av fakturaer skyldes at Forsvaret har undervurdert utfordringene ved omleggingen og at man var ikke godt nok forberedt på rutinene for samvirke. Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å rette på dette.

- Lønn

       Departementet oppgir at manglende metode og rutiner for å avdekke feilberegnet eller feilbehandlet lønn skyldes uklare ansvarsforhold, manglende forståelse av roller og systemtekniske svakheter. De systemtekniske svakhetene er nå utbedret, og det er iverksatt tiltak for å utarbeide og dokumentere rutinene for intern kontroll i lønnsadministrasjonen.

       Ved kildesystemene med påfølgende overføring av dataene til økonomisystemet, oppsto det problemer da datakvaliteten på leveringstidspunktet var for dårlig. Forsvaret arbeider kontinuerlig med å bedre kvaliteten på dataene som legges inn.

- Inntekter

       Fakturagrunnlaget til transaksjonene dannes utenfor økonomisystemet noe som skaper problemer for sporbarheten. Systemunderstøttelse for dette vil bli løst ved neste prosjektleveranse. For å ivareta kravet til sporbarhet er det iverksatt en midlertidig løsning med manuelle rutiner på lokalt nivå.

- Horisontal samhandel (internfakturering)

       Departementet bekrefter de utfordringer og mangler Riksrevisjonen beskriver, og vil understreke viktigheten av at Forsvaret så snart som mulig får på plass nødvendige løsninger. Forsvarssjefen har iverksatt nye faktureringsrutiner for horisontal samhandel i FMO. Det skal utvikles og realiseres en datavareløsning for fakturering av horisontale transaksjoner i god tid før avslutningen av regnskapsåret 2004.

       Departementet mener at den midlertidige ordningen forsvarssjefen iverksatte i mai 2004, er akseptabel i påvente av neste prosjektleveranse til økonomisystemet.

- Anskaffelser

       Forsvarets logistikkorganisasjon inngår et stort antall kontrakter, og det er ikke til å unngå at noen brudd på regelverket oppstår. Departementet ser imidlertid alvoret i situasjonen ved at dette er forhold Riksrevisjonen har påpekt i flere år, og vil overfor den militære organisasjonen, og forsyningsorganisasjonen spesielt, presisere viktigheten av et klart regelverk, en enhetlig systemstøtte og kontroll med gjennomføringen.

       Årsaken til at forsvarets investeringsdatabase ikke er avstemt i 2003 er at de ikke har fått tilgang til et detaljert, bekreftet, offisielt regnskap. Avstemmingen kan gjennomføres kort tid etter at logistikkorganisasjonen har fått tilgang til det offisielle regnskapet. Arbeidet vil bli gitt høy prioritet.

       Det er regnskapsmessige utfordringene ved innføring av nytt regnskapssystem. For tiden har Forsvarets logistikkorganisasjon ikke et enhetlig produksjonssystem som fanger opp og fordeler gjennomføringskostnadene på de enkelte prosjektene. Det arbeides med løsninger som vil gi rapporter med nødvendig regnskapsmessig informasjon om det enkelte prosjekt.

       I forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene og Stortingets behandling av budsjettene utarbeides det « fryslister ». Dette er lister som tilpasser materiellporteføljen i de årlige budsjettene, og i mindre grad terminering av prosjekter for tilpasning til endret struktur. En oppdatert materiellportefølje for tilpasning av strukturen utarbeides som en del av iverksettingsbrevet for perioden 2005-2008.

       Det er iverksatt et arbeid for å utarbeide klarere retningslinjer for å differensiere gjennomføringskostnader og investeringskostnader.

- Lager

       Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomgår området egenkontroll for lagerområdet for å etablere felles prosedyrer som sikrer at regelverket overholdes.

       Det opplyses at Forsvarets innsatsstyrke Hæren på kontrolltidspunktet hadde ca 2.000 transaksjoner som ikke var regnskapsmessig mottatt. Årsaken var manglende kontroll på materielltilførsel og udokumenterte leveranser av materiell. Det opplyses at enhetene i Irak og Afghanistan ikke har hatt tilgang til tilfredsstillende materiellregnskapssystemer.

Riksrevisjonen bemerker:

       Riksrevisjonen har ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne ta stilling til om regnskapet for 2003 er fullstendig, nøyaktig og pålitelig. Regnskapet for Forsvarets militære organisasjon kan derfor ikke godkjennes for 2003.

       De senere årene har det vært flere merknader til Forsvarets regnskap, og Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om ikke FMO burde hatt noe lengre frist for implementeringen av de omfattende endringene i forbindelse med nytt økonomisystem. Manglene ved systemet og rutinene har ført til at regnskapet, lønnssystemet, inntektene og den horisontale samhandelen til Forsvaret mangler sporbarhet og dokumentasjon.

       Forsvaret er en betydelig aktør på anskaffelsesmarkedet og det er derfor kritikkverdig at ikke regelverket på området følges bedre. Riksrevisjonen har, i likhet med tidligere år, flere merknader til anskaffelsesvirksomheten. Dette gjelder mangelfull dokumentasjon av anskaffelsene, manglende oppdatering av rutiner i forhold til nytt regelverk, eksempel på anskaffelse som ikke er tatt i bruk etter forutsetningene og manglende tilpasning av prosjektporteføljen til ny struktur.

       Forsvaret forvalter betydelige lagerverdier, og Riksrevisjonen har gjennom flere år påpekt manglende kontroll av beholdningene. Det kan også stilles spørsmål ved om kontrollene er gjennomført.

Forsvarsdepartementet har svart:

Riksrevisjonen uttaler:

       Riksrevisjonen har i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 2000, 2001 og 2002 tatt opp flere kritikkverdige forhold vedrørende Forsvarets regnskap. Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket i behandlingen av Dok.nr.1 (2003-2004) at de ser alvorlig på de forholdene revisjonen har avdekket og finner det uheldig at Riksrevisjonens påpekninger fra tidligere år ikke er fulgt tilstrekkelig opp, jf Innst.S.nr.143 (2003-2004).

       Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at svakhetene og manglene ved Forsvarets regnskap er så omfattende og gjennomgående at regnskapet for 2003 ikke kan godkjennes. Dette omfatter mangelfull intern kontroll, mangelfulle avstemminger, mangel på revisjonsspor og brudd på gjeldende regelverk. Det er også kritikkverdig at Program Golf Leveranseprosjekt 1 ikke har levert et system som tilfredsstiller kravene til økonomiregelverket i staten. En del av manglene kunne vært unngått hvis implementeringen hadde vært planlagt og gjennomført på en bedre måte.

       Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet ser alvorlig på de forholdene som er påpekt, og at flere forhold er rettet opp eller det er gitt tidsfrister for konkrete tiltak på områdene regnskap, lønn, inntekter, horisontal samhandel, anskaffelser og lager. Departementet understreker at i sum skal tiltakene bidra til å tilfredsstille kravene i økonomiregelverket og være et funksjonelt system som skal sikre en kvalitativt god og effektiv lønns- og regnskapsforvaltning.

Forsvarsdepartementet har følgende avsluttende merknader til de samlede antegnelsene under Forsvarsdepartementet, Forsvarets regnskap for 2003 og Forsvarsbyggs regnskap for 2003:

Riksrevisjonen uttaler:

       Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak som er, eller som vil bli iverksatt. Riksrevisjonen vil følge opp de varslede tiltakene i revisjonen av 2004-regnskapet.

5.1.2 Komiteens behandling av saken

- Korrespondanse

       I forbindelse med komiteens behandling av saken har det vært en omfattende korrespondanse med både forsvarsministeren og forsvarssjefen. Komiteen har også mottatt en rekke henvendelser.

       Forsvarsministeren ble første gang den 22. november 2004 tilskrevet for blant annet å redegjøre nærmere for følgende forhold:

       Komiteen mottok 3. desember 2004 svar fra statsråden.

       Komiteen tilskrev også finansministeren 22. november 2004 hvor han ble bedt om å redegjøre for og utdype sitt svar i Stortingets spørretime 20. oktober 2004 hvor han blant annet uttalte:

       Komiteen mottok svar 24. november 2004.

       Komiteens brev samt forsvarsministerens og finansministerens svarbrev ligger som vedlegg til innstillingen (Vedlegg 1-4).

       Komiteen tilskrev forsvarsministeren igjen den 24. januar 2005. Her viste komiteen til tidligere korrespondanse samt uttalelser fra statsråden, forsvarssjefen og andre innen Forsvarets organisasjon samt oppslag i media hvor man kunne « få inntrykk av at de feil og mangler Riksrevisjonen påpekte når det gjaldt regnskapet for 2003 i betydelig grad også vil fremkomme i 2004 ». Komiteen ba derfor statsråden om « å utdype de svar hun ga komiteen i brev 3. desember 2004 - hvilken effekt man kan se av de tiltak som er iverksatt? ». Komiteen ønsket også opplyst om noe av det bebudede overforbruk i 2004 skyldes etterslep fra 2003, og i så tilfelle hvor store beløp dette dreier seg om.

       Komiteens brev av 24. januar 2005 samt forsvarsministerens svar av 28. januar 2005 følger vedlagt (Vedlegg 5 og 6).

       I forbindelse med invitasjoner til den åpne kontrollhøringen 21. februar 2005 fant komiteen det nødvendig å be om statsrådens vurdering av hvorvidt forsvarssjefen, generalinspektøren for Hæren samt administrerende direktør for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var å betrakte som ansatte i Forsvarsdepartementet eller ytre etat. Bakgrunnen var at det i § 5 i reglementet for åpne kontrollhøringer skilles mellom disse kategoriene. I statsrådens svarbrev av 4. februar 2005 uttaler hun bl.a følgende:

       Med bakgrunn i denne avklaringen ble forsvarssjefen, generalinspektøren for Hæren og administrerende direktør for Forsvarets logistikkorganisasjon invitert separat til den åpne kontrollhøringen 21. februar 2005.

       Som oppfølging av kontrollhøringen 21. februar 2005 ba komiteen i brev 23. februar 2005 om å få oversendt Forsvarsstabens skriv til Forsvarsdepartementet datert 18. november 2003 samt statsrådens svarbrev av 8. januar 2004. Komiteen mottok 25. februar 2005 Forsvarsstabens brev med vedlegg av henholdsvis 18. november og 9. desember 2003 til Forsvarsdepartementet samt departementets svar av 8. januar 2004 med vedlegg. Grunnet feil gradering fra forsvarssjefens side erstatter brevet av 9. desember 2003 det opprinnelige brevet av 18. november 2003. Vedlagt innstillingen følger statsrådens brev av 25. februar 2005 med vedleggene av 9. desember 2003 og 8. januar 2004 (Vedlegg 7). De graderte vedleggene til brevet av 9. desember 2003 ble senere avgradert, jf brev av 4. mars 2005 til komiteen.

       Med henvisning til den avholdte høringen den 21. februar 2005 ba komiteen den 23. februar 2005 forsvarssjefen om å redegjøre nærmere for sine og Forsvarsstabens reaksjoner på Forsvarsdepartementets svarbrev av 8. januar 2004 samt hvorvidt det var på tale med ny skriftlig kommunikasjon med departementet. Forsvarssjefens svar til komiteen av 28. februar 2005 følger vedlagt innstillingen (Vedlegg 8).

       Som oppfølging av korrespondansen mellom komiteen, departementet og forsvarssjefen sendte komiteen 2. mars 2005 ytterligere spørsmål til statsråden. Komiteen ba her om å få redegjort for blant annet de interne dialogene mellom forsvarsministeren, forsvarssjefen og Forsvarsstaben i forhold som blant annet fremkom i brevet fra Forsvarsstaben av 18. november 2003 (senere erstattet med brev av 9. desember 2003). Komiteens brev av 2. mars 2005 samt statsrådens svar av 4. mars 2005 med vedlegg følger vedlagt innstillingen (Vedlegg 9 og 10).

       Komiteen mottok 4. mars 2005 også til orientering kopi av brev av 2. mars 2005 fra Forsvarsstaben til Forsvarsdepartementet med mer overordnede kommentarer til rapporten utarbeidet av Granskningsutvalget for økonomistyring i Hæren (se nedenfor). (Vedlegg 11)

       I nok et brev fra statsråden av 4. mars 2005 i forbindelse med avgradering av vedleggene til brevet av 9. desember 2003 opplyser statsråden at det i forbindelse med departementets svarbrev av 8. januar 2004 er flere henvisninger til tidligere korrespondanse; Forsvarsstabens (ARKUS ») brev av 12. desember vedlagt Forsvarsbyggs brev av 28. november 2003 og FDs brev av 5. november 2003. Statsrådens brev med ovennevnte vedlegg følger vedlagt innstillingen (Vedlegg 12).

       Komiteen ba den 18. februar 2005 om å få oversendt den bebudede rapporten utarbeidet av Granskningsutvalget for økonomistyring i Hæren. Oppdragsgiver var generalinspektøren for Hæren. Rapporten ble oversendt komiteen 25. februar 2005. Den ble senere avgradert.

       Komiteen mottok 7. mars 2005 (erstatter tidligere oversendelse av 4. mars 2005) fra generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars J Sølvberg « Redegjørelse vedr. aspekter knyttet til styringen av Hæren » (Vedlegg 13).

       Under komiteens høring 4. mars 2005 ble det avtalt at utdypende informasjon på enkelte områder skulle gjøres tilgjenglig for komiteen. Komiteen mottok 9. mars 2005 Oppfølging Del I fra forsvarsministeren. Vedlagt fulgte Forsvarsstabens brev av 7. mars 2005 til Forsvarsdepartementet med detaljerte og mer utfyllende kommentarer til « Rapport til Generalinspektøren for Hæren fra granskningsutvalget for økonomistyring i Hæren » med vedlegg, jf også vedlegg 11. Statsrådens brev av 9. mars 2005 med vedlegg følger vedlagt innstillingen (Vedlegg 14).

- Åpne kontrollhøringer

       Som ledd i komiteens behandling av saken ble det 21. februar og 4. mars 2005 avholdt åpne kontrollhøringer.

       Tema for høringene var de forhold som fremkommer i Riksrevisjonens Dok.nr.1 (2004-2005) - 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2003 - 2. Antegnelser til statsregnskapet og saker til orientering. Sak 1 under Forsvarsdepartementet - Forsvarets regnskap for 2003, samt den korrespondansen som har vært mellom komiteen og statsråden i nevnte sak. Når det gjaldt høringen den 4. mars 2005 ønsket komiteen i tillegg å fokusere ytterligere på de forhold som fremkom under høringen 21. februar 2005.

       Følgende deltok på den åpne kontrollhøringen 21. februar 2005:

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold

       Med bisitterne:

Forsvarssjef, general Sigurd Frisvold

       Med bisitter: Generalløytnant Svein Ivar Hansen, sjef for Forsvarsstaben.

Generalmajor Lars J Sølvberg, generalinspektør for Hæren

       Med bisitter: Major Mirjam Fadnes.

Adm.dir. Erik Hernes, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

       Med bisitter: Sjef Controlling FLO, John Andre Jakobsen.

       Følgende deltok på den åpne kontrollhøringen 4. mars 2005:

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold

       Med bisitterne:

Forsvarssjef Sigurd Frisvold

       Med bisitterne:

       Stenografiske referat fra høringene ligger som vedlegg til innstillingen.

5.1.3 Komiteens merknader

       Det å føre kontroll med regjering og forvaltning er en av Stortingets viktigste oppgaver. Kontrollen skal sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger etterleves. Den skal bidra til å hindre maktmisbruk og til å rette opp feil og mangler i forvaltningen. Kontrollen har også som oppgave å etterprøve om de beslutningsgrunnlag Stortinget får seg forelagt, er korrekte og dekkende.

       Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen ikke har funnet grunnlag for å godkjenne Forsvarets regnskap for 2003. Den redegjørelse for Forsvarsdepartementets bruk av over 30 mrd. kroner som regnskapet skulle være, er ikke av en slik kvalitet at den kan danne grunnlaget for myndighetenes kontroll.

       Komiteen viser til forsvarskomiteens enstemmige merknad i Innst.S.nr.92 (2003-2004) om endringer på statsbudsjettet for 2003, hvor man uttalte:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forsvarssektoren, jf Innst.S.nr.92 (2003-2004), som helhet hadde et mindreforbruk i 2002. Det samlede bildet for forsvarsbudsjettet var således et mindreforbruk i 2002.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens kontrollhøringer om regnskapet for 2003 og opplysninger om betydelige budsjettoverskridelser i 2004 i tillegg til de omdisponeringer som er innarbeidet under Stortingets behandling av endringar i løyvingar m.v. i forsvarsbudsjettet for 2004, jf Innst.S.nr.60 (2004-2005), understreker ytterligere inntrykket av manglende styring og kontroll fra forsvarsledelsens side. 235 mill. kroner av overskridelsene gjelder etter det opplyste, etterslep fra 2003.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig folkeparti har merket seg at overskridelsene etter det opplyste, ikke gjelder etterslep fra 2003, jf statsrådens brev til komiteen av 28. januar 2005 pkt. 2.

       Disse medlemmer viser til statsrådens forklaring rundt de 235 mill. kronene. Basert på statsrådens svar konkluderer disse medlemmer med at de 235 mill. kronene ikke er årsaken til eller en del av overforbruket i 2004. Statsrådens svar i komitéhøringen den 4. mars 2005 lød:

       Disse medlemmer viser til Regjeringens ansvar for at bruk av midler skjer i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger, og at det foreligger interne kontrollrutiner som ivaretar styring med økonomien.

       Disse medlemmer viser også til brev av 3. desember 2004 der det fremgår at omfanget av midler som årlig foreslås omdisponert på forsvarsbudsjettet, jf omgrupperingsproposisjonene til Stortinget, har de siste årene gått ned. I 2000 var netto endring i forhold til vedtatt budsjett 1,3 pst, mens den i 2004 bare er 0,18 %. Disse medlemmer merker seg også at Forsvarsdepartementet har lykkes i å unngå store overføringer av midler fra et budsjett til det neste. Overføringene fra 2001 til 2002 var på i underkant av 1,8 mrd. kroner (6,5 % av omgruppert budsjett), mens overføringen fra 2003 til 2004 var på ca 400 mill. kroner (1,4 % av omgruppert budsjett). De siste årene har utviklingen derfor vært svært positiv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens ansvar for at bruk av midler skjer i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger, og at det foreligger interne kontrollrutiner som ivaretar styring med økonomien.

       Flertallet viser til at gjennomgangen av Riksrevisjonens anmerkninger for 2001, 2002 og 2003 avdekker en klart negativ utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er forskjellige antegnelser i årene 2001-2003, selv om det er noen gjengangere. I denne sammenheng viser disse medlemmer til høringen 4. mars 2005 der forsvarsministeren uttalte at:

       Disse medlemmer har videre merket seg at det har oppstått nye, kritikkverdige forhold, mens andre antegnelser ikke er gjentatt. Dette viser at det på noen områder har vært en positiv utvikling.

       Når det gjelder Riksrevisjonens vurdering av Forsvarsdepartementets regnskap for 2003, har komiteen merket seg generelle systemsvakheter og manglende interne kontrolltiltak for eksempel ved implementeringen av nytt økonomisystem. Det er stilt spørsmål ved hvilke krav til kompetanse som er stilt til brukerne av det nye systemet. Manglende dokumentasjon av grunnlaget for avskrivninger, svekker muligheten for etterprøving. Alvorlige mangler knyttet til sporbarhet i det konsoliderte regnskapet som manglende dokumentasjon for ompostering av bilag og betydelige saldoer på balansekonti, har gjort det umulig å få et riktig bilde av den økonomiske situasjon.

       Komiteen har merket seg opplysninger om at man i løpet av 2004 har tatt tak i spørsmålet om manglende sporbarhet. Ifølge generalløytnant Svein Ivar Hansens utsagn i komiteens høring

       Komiteen har imidlertid ikke grunnlag for å ha noen kvalifisert mening om tiltakene vil være tilstrekkelige for å sikre sporbarhet for fremtiden.

       Komiteen har videre merket seg et uakseptabelt høyt antall inkassosaker, inkassovarsler og purringer i 2003. 600 inkassosaker, 2.000 inkassovarsler og mellom 7.500 og 10.000 purringer slik det beskrives i Riksrevisjonens anmerkninger, kan ikke forklares med store omstillinger. Forholdet bidrar ikke til å styrke tilliten til økonomistyringen i Forsvaret.

       Komiteen har i forbindelse med komiteens høring registrert opplysningen fra statsråden om at alle inkassosaker dreier seg om krav fra virksomheter utenfor Forsvaret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at antallet inkassosaker i Forsvaret nå er betydelig redusert. I desember 2004 var antallet redusert til 40 registrerte saker (0,07 mill. kroner), jf skriv fra statsråden datert 28. januar 2005. Disse medlemmer har videre merket seg at statsråden i skriv datert 3. desember 2004 understreker at tallene også omfatter fakturaer som, på vanlig måte, må behandles nærmere, og videre at Forsvaret mottar undertiden, som andre virksomheter, mangelfulle eller ufullstendige regninger som krever innhenting av tilleggsinformasjon, avklaring i forhold til fakturautsteder mv.

       Komiteen vil understreke betydningen av at offentlig virksomhet opptrer på en måte som inngir tillit til samarbeidspartnere. Det er ikke akseptabelt at næringsdrivende skal måtte gå til inkasso for å få sitt rettmessige oppgjør for leverte varer eller tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har imidlertid merket seg at dette blant annet er fakturaer Forsvaret bestrider riktigheten av, jf skriv av 28. januar 2005.

       Komiteen har merket seg statsrådens uttalelse om at:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forsvarsministeren har det overordnede ansvar for Forsvarets virksomhet. Gjennom integrering av forsvarssjefen i Forsvarsdepartementet har man forsterket det politiske ansvaret mer enn det som er vanlig i andre departement.

       Flertallet vil her spesielt understreke Forsvarsdepartementets overordnede ansvar for å sikre langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Forsvarsdepartementet har fremholdt at det nye integrerte departementet gir en helt ny mulighet til å styre mot fastsatte strategiske omstillingsmål.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er innforstått med at forsvarsministeren alltid har hatt det hele og full overordnede ansvaret for virksomheten i forsvarssektoren. Dette ansvaret ble ikke endret som følge av Stortingets vedtak om en integrert strategisk ledelse i Forsvaret ( Innst.S.nr.342 (2000-2001)), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse medlemmer er også vel kjent med at forsvarssjefen har to roller, og at det er kun i rollen som øverste militærfaglige rådgiver at han er integrert i departementet. Forsvarsjefen skal i rollen som etatssjef være en selvstendig og synlig del av Forsvaret. I den rollen har han det hele og fulle ansvar for å lede virksomheten i Forsvarets militære organisasjon, støttet av forsvarsstaben.

       Disse medlemmer viser til at komiteen i brev datert 28. januar 2005 er gjort kjent med at LP 1 er et viktig verktøy i arbeidet med omstillingen og nedbemanningsmålene for Forsvaret. Komiteen er derfor kjent med at innføringen av det nye regnskaps- og lønnssystemet muliggjør en effektivisering av regnskaps- og lønnsprosessene. Disse medlemmer viser videre til opplysninger under høringene om at stillingsfullmakter for grenstabene er delegert kapitteleierne, slik at kapitteleier har fullmakt til å omdisponere mellom økonomistillinger og andre stillinger. Under høringen 4. mars 2005 uttalte generalmajor Egil Johansen blant annet at:

       Komiteen viser til at leder i Norges Offisersforbund, Peter Andre Moe, under høringen hevdet at fire av fem økonomiarbeidere er fjernet i Forsvaret de siste årene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at også når det gjelder internrevisjonen har antall stillinger blitt redusert. Flertallet antar at disse forhold har bidratt til å svekke den interne kontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at forsvarssjefen i høringen 21. februar 2005 uttalte at:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner på denne bakgrunn uttalelser som overfører ansvaret til de såkalte kapitteleiere lite overbevisende. Ifølge de opplysninger forsvarsledelsen selv gir mottar ikke kapitteleierne fullstendig informasjon om den økonomiske situasjon før ledelsen og er derfor følgelig ikke i stand til å foreta korreksjoner i forkant.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er, med basis i Reglement for økonomistyring i staten, kjent med at de som tildeles midler over et eget budsjettkapittel har og alltid har hatt et selvstendig ansvar for at disse midlene blir forsvarlig forvaltet i tråd med forutsetningene for tildelingen og at dette ansvaret således ikke ble innført i 2003. Disse medlemmer er kjent med at kapitteleierne har plikt til å innhente all den informasjon som er nødvendig for å lede virksomheten på forsvarlig vis. Disse medlemmer merker seg også - som statsråden kommenterte under høringen 4. mars 2005 - at det er kapitteleierne som skal kjenne sitt forpliktelsesbilde, og at det er kapitteleierne som skal kjenne hvilke regninger som kommer, men som faktisk ennå ikke er registrert i regnskapet. Kapitteleiere skal således alltid ha muligheten til å oppdage faktiske avvik og uoverensstemmelser, eller underliggende indikasjoner om slike, underveis, og melde fra til forsvarssjefen/overordnede om dette. Forsvarssjefen rapporterer deretter videre til Forsvarsdepartementet gjennom etatsstyringsmøtene. Disse medlemmer legger for øvrig til grunn at regnskapet for 2004 blir behandlet som en egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det i forbindelse med integreringen i Forsvarsdepartementet, ble det av Forsvarsdepartementet utgitt et hefte « Forsvarsdepartementet integrert fra 1. august 2003 » som beskrev endringen ved departementet og dets oppgaver og ansvarsområder. I dette heftet står det blant annet:

       Videre ønsker disse medlemmer å vise til ansvarsområdebeskrivelser beskrevet i nevnte hefte:

       Slik disse medlemmer ser det, viser dette at det er departementets ansvar å se til at Forsvarets drift går i balanse. Videre er det forsvarsministerens oppgave å sørge for at Forsvarsdepartementet utfører sine kontrolloppgaver. Det er etter disse medlemmers oppfatning også forsvarsministerens plikt å informere Stortinget om forhold som påvirker inneværende og kommende budsjetter. Dersom forsvarsministeren ikke finner den gitte informasjon tilstrekkelig faglig og økonomisk god nok, plikter statsråden å iverksette nødvendige tiltak for å frembringe et kvalitativt tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for fremleggelse for Stortinget i forbindelse med blant annet budsjettarbeid. Dersom slik nødvendig kvalitetssikret informasjon ikke kan fremlegges i forbindelse med departementets og Stortingets arbeid, må dette problem fremlegges for Stortinget. Dette innebærer slik disse medlemmer ser situasjonen at forsvarsministeren er ansvarlig for å informere Stortinget om de faktiske forhold rundt omstillingen, omstillingens utfordringer, oppdukkede problemstillinger, reaksjoner og innspill fra etaten og resultater av omstillingen både positivt og negativt. Slik disse medlemmer vurderer de fremlagte informasjoner til Stortinget og med bakgrunn i forsvarsministerens uttalelser under høringene om at hun vurderer hva som er relevant informasjon til Stortinget ut fra subjektive kriterier, kan disse medlemmer ikke se at de nødvendige informasjoner er overbrakt Stortinget.

       Komiteen har merket seg uttalelsene fra generalinspektøren for Hæren hvor han uttaler at han ikke hadde tilstrekkelig kontroll i 2004:

       Komiteen konstaterer at myndighet og ansvar må henge sammen.

       Komiteen registrerer også at generalinspektøren hevder at Hæren ikke har tilstrekkelig fagkompetanse på økonomiområdet og at behovet for egenkompetanse knyttet til innføringen av det nye regnskapssystemet høsten 2003 ble undervurdert.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til opplysninger fremkommet under høringene og konstaterer at introduksjonen av et komplekst regnskaps- og styringssystem kombinert med sterk nedbemanning, har vanskeliggjort ytre etaters mulighet for økonomistyring. Mens man i andre virksomheter styrker ansatte både i antall og kompetanse ved innføring av nye systemer, har Forsvaret foretatt en drastisk nedbemanning av dem som skulle forestå implementeringen av systemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger på bakgrunn av uttalelsen fra generalmajor Johansen i høringen 4. mars 2005 til grunn, at generalinspektørene står fritt til å innrette sin egen stab etter egne behov, dog innenfor gitte rammer hva gjelder bl.a stabens samlede størrelse. Denne friheten gir anledning til å omprioritere personell innen de ulike fagfeltene - herunder økonomi - slik at den samlede tjenesten blir ivaretatt best mulig. Disse medlemmer merker seg at denne friheten har blitt benyttet på ulikt vis, spesifikt ved at sjøforsvarsstaben har tre til fire mann med økonomibakgrunn i virksomhetsstyrerrollen, mens hærstaben bare har én.

       Disse medlemmer har også merket seg at statsråden i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 28. januar 2005 orienterer om at det nye systemet var og vil fortsatt være et viktig verktøy i arbeidet med omstillingen og nedbemanningsmålene for Forsvaret. Videre merker disse medlemmer seg at statsråden i brev til forsvarskomiteen av 10. november 2004 redegjør for at nåværende bemanning relatert til økonomifunksjonene er dimensjonert ut fra det nye systemet, og de krav dette setter i forhold til effektive arbeidsprosesser.

       Komiteen har videre merket seg spørsmålsrunden mellom saksordfører Kjell Engebretsen og administrerende direktør Erik Hernes i Forsvarets logistikkorganisasjon. På spørsmål fra saksordfører om prislista og prisforståelsen var helt klar, uttaler Hernes:

       Saksordfører:

       Hernes:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget forutsatte at summen skulle være null ved innføring av horisontal samhandel og konstaterer at forholdene ikke er blitt lagt til rette for et slikt resultat.

       Flertallet finner prosedyrene i tilknytning til innføring av horisontal samhandling lite egnet til å styrke troen på at økonomistyringen i Forsvaret nå er brakt under kontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg administrerende direktør Erik Hernes i Forsvarets logistikkorganisasjon i sine uttalelser om at prislisten ikke vil være komplett:

       Disse medlemmer har merket seg statsrådens redegjørelse under høringen 21. februar 2005, om at det har vært viktig å innføre horisontal samhandel slik at man ikke lenger skal kunne bestille fra egen organisasjon, uten å ha noe korrekt bilde av hvilke kostnader som faktisk følger med. Disse medlemmer legger derfor til grunn at innføring av horisontal samhandel skal bidra til økt kostnadsbevissthet og bedre synliggjøring av kostnader i organisasjonen, og dermed er viktig i arbeidet med å rasjonalisere Forsvaret.

       Disse medlemmer har videre merket seg Modulf Aukans spørsmål under høringen 21. februar 2005 om det er:

       Der administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon svarte:

       Disse medlemmer legger til grunn at det nå er lagt bedre til rette for horisontal samhandel gjennom de prosedyrer som er innført i tråd med Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker, blant annet gjennom felles faktureringsrutiner i hele Forsvarets militære organisasjon og innføring av nytt datastøtteverktøy i januar 2005.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Forsvaret gjennom et mer sentralisert regnskapssystem - Forsvarets regnskapsavdeling - har overført kunnskap om den økonomiske situasjon og styringsmuligheter, og derved også et større ansvar for den daglige, detaljerte oppfølgingen, til forsvarsledelsen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opplysninger under høringene om at regnskapssystemet (SAP) gir ulike nivåer i Forsvarets militære organisasjon innsyn i den økonomiske situasjonen og dette ikke er eksklusivt for forsvarsledelsen. Det er imidlertid også viktig å kjenne hele forpliktelsesbildet inklusive forventede utgifter som ikke er regnskapsført, slik at en har en korrekt basis for prognoser. Den lokale økonomioppfølgingen er fortsatt organisert ved driftsenhetene, selv om man har tatt i bruk et sentralisert system. Disse medlemmer har merket seg at driftsenhetene fortsatt er ansvarlig for å kontrollere og følge opp regnskapet for egen enhet og at rapportering foregår gjennom faglinje økonomi, jf forsvarssjefens årsrapport for 2004, vedlegg C.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepari, har registrert at statsråden i tilknytning til Riksrevisjonens anførsler for 2003 hevder å ha satt i gang en rekke tiltak for å bedre økonomioppfølgingen. I Forsvardepartementets svar til Riksrevisjonen heter det blant annet:

       Flertallet viser til at det i den grad de tiltak statsråden har bebudet er iverksatt i 2004, gjenstår det å se om de har forventet effekt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har registrert at statsråden i tilknytning til Riksrevisjonens anførsler for 2003 har satt i gang en rekke tiltak for å bedre økonomioppfølgingen. I Forsvardepartementets svar til Riksrevisjonen heter det blant annet:

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens gjennomgang av regnskapet for 2004 vil gi informasjon om de iverksatte tiltak har hatt forventet effekt.

       Disse medlemmer har merket seg statsrådens uttalelse under høringen 4. mars 2005:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser særlig til den usikkerhet som har vært i forbindelse med overskridelsen for 2003. I pressemelding fra Det norske forsvarets offisielle informasjonstjeneste av 21. januar 2005 i forbindelse med opplysningene om overskridelser i 2004 het det:

       Under høringen er imidlertid etterslepet opplyst å ha blitt kvantifisert til 235 mill. kroner og skyldes - ifølge statsråden - at man har avviklet en ordning med mellomregnskap der alle deler av Forsvaret hadde noen fakturaer knyttet til mellomregnskapet som måtte betales.

       Flertallet har merket seg opplysningen om at man helt i tråd med pålegg fra Riksrevisjonen avviklet ordningen med mellomregnskap, og at dette ville avdekke et betydelig beløp som måtte dekkes. Flertallet finner det sterkt kritikkverdig at man ikke informerte Stortinget om overskridelsen og at man heller ikke synliggjorde inndekkingen i endringsproposisjonen for 2003 eller i budsjettforslaget for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser igjen til statsrådens forklaring rundt de 235 mill. kronene. Basert på statsrådens svar konkluderer disse medlemmer igjen med at de 235 mill. kronene ikke er årsaken til eller en del av overforbruket i 2004. Statsrådens svar i komitéhøringen den 4. mars 2005 lød:

       Disse medlemmer mener det var på høy tid å ta Riksrevisjonens kritiske merknader til denne praksisen til følge, og er derfor tilfreds med at det nye regnskapssystemet følger kontantprinsippet.

       Komiteen viser til at Riksrevisjonens anmerkninger til statsregnskapene for 2001, 2002 og 2003 spesielt har påpekt svakheter innen områdene lønn, anskaffelser og lager.

       Komiteen anser det hensiktmessig å kommentere utviklingen innen disse områdene særskilt:

- Lønn

       Riksrevisjonens gjennomgang av statsregnskapet for 2001 viste betydelig bruk av overtidsbetaling. Utbetalinger i forbindelse med øvinger økte med 29 % fra 2000 til 2001, samtidig som det ble avdekket at flere avdelinger utbetalte øvingstillegg for forhold som hører inn under reglene om overtid. 59 personer i ledende stillinger hadde mer enn 250 timer overtid, dette på tross av at offiserer med grad oberstløytnant/kommandørkaptein og høyere normalt ikke har rett til overtid, men kan i enkelte spesielle tilfeller få godtgjort inntil 300 timer pr. kalenderår.

       Komiteen viser til at departementet beklaget og bekreftet at den normale øvingsaktiviteten i 2001 ikke skulle tilsi en så stor økning som påvist, og at det lovet å følge utviklingen nøye.

       Statsregnskapet for 2002 viste at overtidsutbetalingene steg fra 276 mill. kroner i 2001 til 322 mill. kroner i 2002. Antall personer i ledende stillinger med registrert overtid var om lag 900, hvorav 32 med over 300 timer.

       I tillegg økte utbetalingene for øvinger utenfor arbeidstid fra 308 mill. kroner i 2001 til 444 mill. kroner i 2002. Mangel på øvingsplaner og rapporter vanskeliggjorde kontrollen.

       Komiteen konstaterer at departementet også i tilknytning til dette årsregnskapet erkjente at det har vært enkelte brudd på lov-, avtale- og regelverk som kunne tyde på mangelfull kontroll og oppfølging, og viste til at det var satt i gang arbeid med å skaffe oversikt.

       Komiteen vil bemerke at departementets svar i tilknytning til behandlingen av de to foregående regnskaper skulle tilsi en bedring av situasjonen for 2003.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Riksrevisjonen ikke hadde anmerkninger til bruk av overtid og øvingstillegg i 2003.

       Komiteen viser til at gjennomgangen av statsregnskapet for 2003 imidlertid viser at Forsvarets lønnsadministrasjon ikke kan bekrefte at det for periodene november og desember 2003 er utbetalt korrekt lønn til alle ansatte. Personinformasjon med blant annet plassering i riktig stilling, er ikke oppdatert. For utbetalinger av lønns- og reiseforskudd i samme periode på henholdsvis 12,2 mill. kroner og 3,2 mill. kroner har det ikke latt seg kontrollere om beløpene er trukket inn. Rettmessige krav til trygdekontorer er ikke sendt i tide og derved blitt foreldet og refusjoner gått tapt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonsantegnelser der det fremgår at Forsvarets lønnsadministrasjon er styrket med flere ressurser, og at Forsvarets lønnsadministrasjon overtok ansvaret for lønnsforskudd og refusjoner fra 1. april 2004. Disse medlemmer har merket seg at det i tiltakslisten per 18. februar 2005 fremgår at over 60 % av lønnsforskuddene er utlignet og at refusjoner er à jour med 98 % av transaksjonene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at statsråden i brev av 3. desember 2004 til kontroll- og konstitusjonskomiteen redegjør for en rekke forhold som kan ha påvirket resultatet, men uten at feilene er rettet opp. Flertallet finner det foruroligende når statsråden konkluderer med at

       Flertallet har også registrert uttalelsen fra major Mirjam Fadnes under komiteens høring den 21. februar 2005, hvor hun fremholder at

       Heller ikke denne uttalelsen gir flertallet grunnlag for å anse seg beroliget i forhold til fremtidige lønnsutbetalinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at statsråden i brev av 3. desember 2004 til kontroll- og konstitusjonskomiteen redegjør for en rekke forhold som kan ha påvirket resultatet, samt redegjør for og henviser til de tiltak som er iverksatt for å utbedre dette. Disse medlemmer har merket seg at statsråden konkluderer med at:

       Disse medlemmer har også registrert uttalelsen fra major Mirjam Fadnes under komiteens høring den 21. februar 2005, hvor hun fremholder at:

       Denne uttalelsen gir isolert ikke disse medlemmer grunnlag for å anse seg beroliget i forhold til fremtidige lønnsutbetalinger. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i brev av 3. desember 2004 redegjør for at dette i stor grad skyldes at det i perioden fra 1. november 2003 og frem til sommeren 2004 var store endringer i Forsvarets organisasjon, hvilket medførte at mange tilsatte fikk nye stillinger. Disse medlemmer er også kjent med at Forsvarets personell ofte bytter jobb og arbeidssted som følge av en treårsrotasjonsordning.

       Disse medlemmer har merket seg at statsråden i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 28. januar 2005 redegjør for at det er utviklet egne datarapporter, levert gjennom program Golf, som overvåker hvilke registreringer som er foretatt med tilbakevirkende kraft. Dette gjør at Forsvarets militære organisasjon er i stand til å kontrollere i hvilken grad disse registreringene har effekt på regnskapet og danner grunnlaget for eventuelle korreksjoner.

       Disse medlemmer vil understreke at det er kapitteleierne/avdelingssjefene som har ansvar for at de personellopplysningene som ligger i databasen for egne ansatte er korrekt, slik at lønnsutbetalinger blir korrekte og treffer riktig kapitteleier.

- Anskaffelser

       Komiteen viser til at det ved gjennomgang av statsregnskapet for 2001 ble avdekket en rekke tilfeller der det ikke kunne fremlegges tilfredsstillende anbudsprotokoller og skatteattester. I kommentarer til statsregnskapet for 2002 kom det fram at et flertall av de reviderte anskaffelsene ikke var offentlig utlyst for konkurranse. I en del tilfeller kunne det ikke legges fram tilfredsstillende anskaffelsesprotokoller, skatteattester og HMS-erklæringer. Rutiner og arkivsystemet var mangelfulle.

       Komiteen registrerer at statsregnskapet for 2003 viser at et flertall av driftsanskaffelsene ikke ble lyst ut på anbud. Tilfredsstillende dokumentasjon for bruk av direkte kjøp basert på eneleverandørsituasjon, mangler. En del registreringsprotokoller er fortsatt mangelfulle, samtidig som kravene om skatteattester og HMS-erklæringer ikke er oppfylt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at forsvarsministeren i høringen 4. mars 2005 uttalte at Forsvarsdepartementet 1. september 2004 innførte et nytt anskaffelsesregelverk for Forsvaret som skal bidra til at Forsvaret for fremtiden følger gjeldende anbudsprosedyrer. Videre merker disse medlemmer seg at det i Dok.nr.1 (2004-2005) fremkommer at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er omorganisert for å styrke innkjøpskompetansen, noe som har medført at all kompetanse knyttet til materiellanskaffelsesprosesser nå er samlet i en egen FLO/Materielldivisjon. Dette slik at en opparbeider kompetanseheving og kan ta ut synergieffekter.

       Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen ikke har hatt grunnlag for å gjennomføre en tilfredsstillende revisjon av investeringsanskaffelsene på grunn av feil og mangler i Forsvarets investeringsdatabase. Opplysninger om totalkostnader per prosjekt mangler, med to unntak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstatere imidlertid at det fremgår av Dok.nr.1 (2004-2005) at Forsvarets investeringsdatabase (FID) er et fleksibelt planleggingsverktøy for strategisk og dynamisk styring av materiellinvesteringene i Forsvaret og at Forsvarets investeringsdatabase således ikke er et regnskapssystem som bør nyttes i revisjon av Forsvarets regnskap.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det synes som at Stortingets forutsetninger om å redusere driftskostnadene og øke investeringene, har ført til at anskaffelser av driftsmessig karakter er belastet bevilgningene for investeringer.

       Flertallet viser til statsrådens svar til Riksrevisjonen i forbindelse med regnskapet for 2002 hvor hun sa:

       Flertallet konstaterer at resultatene så langt synes å ha uteblitt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg at nytt anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF), som avgrenser og innskjerper fullmakten til å inngå forpliktelser i Forsvaret, ble godkjent og tatt i bruk fra 1. september 2004, jf Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker.

- Lager

       Komiteen har merket seg at spørsmålet om lagerkontroll var et av Riksrevisjonens ankepunkt ved behandlingen av statsregnskapet for 2001 og hvor statsråden uttalte at hun « ser alvorlig på Riksrevisjonens kritikk vedrørende anskaffelser og lager » og hvor det ble bebudet at forholdet skulle følges opp.

       Ved gjennomgangen av statsregnskapet for 2002 ble det avdekket at 1.200 containere ved Forsyningslager Sør-Norge hadde stått i flere år uten at det var foretatt opptelling. I tillegg mottok lageret 450 containere fra et nedlagt lager i 2002 uten at det ble foretatt regnskapsmessig kontroll med materialet. Også dette forholdet ble bebudet fulgt opp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg forsvarsministerens uttalelse under behandlingen av Innst.S.nr.143 (2003-2004), jf Dok.nr.1 (2003-2004) i Stortinget 11. mars 2003, om at når det gjelder lagerhold, er alle de 1.650 containerne som Riksrevisjonen omtaler, med unntak av 156, splittet og regnskapsført, og videre at det pågikk et arbeid med å sluttføre de siste containerne.

       Komiteen konstaterer at revisjonen av lagerområdet for 2003 har avdekket at det ikke har skjedd vesentlige endringer vedrørende oppfølgingen av Egenkontrolldirektivets intensjoner. Egenkontrollplaner og dokumentasjon av eventuelle tellinger manglet eller viste ikke omfanget av tellingene. Visitasjonsprotokoller var i mange tilfeller ikke opprettet eller ført etter intensjonene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg opplysninger under høringene 21. februar 2005 og 4. mars 2005 om at det nå er etablert en visitasjonsprotokoll ved alle avdelinger. Videre at alle lagre i Forsvarets logistikkorganisasjon følges opp med månedlig rapportering på egenkontroll og visitasjonsprotokoll, og kvartalsvis på lagertelling, og at det for øvrige avdelinger i Forsvarets militære organisasjon er etablert plan for egenkontroll ved 92 % av avdelingene.

       Komiteen har også merket seg at revisjon av materiellbeholdningene ved Forsvarets hurtig reaksjonsstyrke og dets underavdelinger, enhetene i Irak og Afghanistan, ikke var gjennomførbar da det ikke var mulig å frembringe materiallister.

       Komiteen har registrert statsrådens påpeking av at « (.. ) man i hvert fall har implementert nye retningslinjer for materiell forvaltning, at det er etablert visitasjonsprotokoll ved alle FLOs avdelinger og de fleste av Forsvarets avdeling m.v. ...) » som tiltak for å bedre oversikten over lagersituasjonen. Dette er riktig og nødvendig. Komiteen stiller seg imidlertid kritisk til at tiltakene først iverksettes fra og med høsten 2004 - altså tre år etter at manglene ble påpekt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Forsvaret har hatt et klart regelverk om lagertelling, men at Forsvaret ikke har fulgt opp sitt eget regelverk. Videre har disse medlemmer merket seg at opplysningen fra forsvarsministeren under høringen 21. februar 2005 om « at general Svein Ivar Hansen har reist rundt til alle de 70 driftssjefene for nettopp å understreke hvor viktig dette er, at det faktisk telles, og at det også har vært gjennomført kurs for driftssjefer ». Disse medlemmer ser at det er behov for at ansvar gjøres gjeldende, og ser derfor positivt på at merknader fra Riksrevisjonen får karrieremessige konsekvenser.

- Horisontal samhandling

       Komiteen har merket seg måten ordningen med horisontal samhandling har fungert på. Riksrevisjonen viser til at det er avdekket at regnskapsføringen av horisontal samhandel mellom Forsvarets enheter praktiseres svært ulikt i forsvarsgrenene, at transaksjonene føres i ulike systemer og at retningslinjene som har vært utgitt av Forsvaret, har vært i strid med bevilgningsreglementets kontantprinsipp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at det nå er lagt bedre til rette for horisontal samhandel gjennom de prosedyrer som er innført i tråd med Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker. Disse medlemmer mener at det i tillegg er avgjørende at både bestillende enhet og leverandør (FLO) har forståelse for at tjenester og leveranser skal kostnadsfastsettes ved bestilling og at dette registreres fortløpende, slik at prognoser blir korrekte.

       Komiteen viser også til uttalelse fra Edvin Værøy fra Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund under komiteens høring den 21. februar 2005, hvor han sier at:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser sitatet ovenfor som et dekkende uttrykk for den fremstilling av innføringen av internfaktureringssystemet som er fremkommet under komiteens høring og stiller seg sterkt kritisk til det grunnlaget man har gjennomført ordningen på.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til uttalelse fra administrerende direktør for Forsvarets logistikkorganisasjon som under høringen 21. februar 2005 ubetinget benektet at det skulle være store kostnader forbundet med å administrere den horisontale samhandelen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg opplysningene fra Forsvarets logistikkorganisasjon hvor det fremgår at over 300 mill. kroner av det påståtte merforbruk for Forsvarets logistikkorganisasjon i 2004 egentlig skulle vært belastet andre våpengrener i Forsvaret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at en vesentlig del av dette gjelder ufakturerte fordringer, og vil påpeke at det er Forsvarets logistikkorganisasjons ansvar å påse tidsriktig fakturering. Forpliktelsesbildet må være kjent både hos kunde og leverandør for at disse skal kunne ha riktige prognoser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsrådens svar under begge høringer bekrefter et inntrykk av at statsråden først tar tak i enkeltforhold etter at Riksrevisjonen har avdekket svakheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har imidlertid merket seg at mange av de tiltakene som er iverksatt for å rette opp feil også bidrar til å forebygge nye feil. Disse medlemmer har videre merket seg at det har kommet til nye forebyggende tiltak i forsvarssjefens tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker.

       Komiteen finner det urovekkende når lederne av viktige organisasjoner som Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon hevder at dialogen, tilliten og samarbeidet mellom organisasjonene og ledelsen i Forsvarsdepartementet er borte. Enhver omstilling er avhengig av nært samarbeid og tillit mellom ledelse og ansatte dersom den skal lykkes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti tar til etterretning statsrådens utsagn under høringen 21. februar 2005 om at:

       Og videre at:

       Disse medlemmer tar også til etterretning forsvarssjefens utsagn under samme høring om at:

       samt at:

       Komiteen viser til at statsråden i en rekke tilfeller understreker at hennes oppgave er å tilfredsstille de krav Stortinget har satt. Under komiteens høring uttalte hun blant annet:

       og

       Komiteen er enig i at statsråden skal iverksette Stortingets vedtak, men vil understreke at de vedtak Stortinget har truffet er basert på opplysninger og tilrådninger fra Regjeringen. Dersom forholdene endrer seg, at mål ikke kan eller bør nås av ulike årsaker, er det statsrådens plikt å sørge for at Stortinget blir informert og får anledning til å ta stilling til det endrede grunnlaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne sammenheng merket seg forsvarsministerens uttalelse i høringen den 4. mars 2005:

       Komiteen har merket seg opplysninger om at generalinspektøren for Hæren i brev av 21. februar 2003 advarer mot forslaget til årsverksreduksjon i Hærstaben. Ifølge forsvarssjefen ble tilsvarende henvendelse oversendt fra generalinspektøren for Heimevernet:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at i brev av 18. november 2003 (senere erstattet av brev 9. desember 2003) kommer Forsvarsstaben med innvendinger mot nedtrekksmålet på 5.000 årsverk basert på at Forsvarets militære organisasjon var tilført nye oppgaver etter at måltallet var vedtatt. Differansen mellom nedtrekkstall og behov for ansatte på grunn av nye oppgaver opplyses å være ca 1.100. Forsvarsstaben konkluderer med at:

       Flertallet registrerer at innvendingene fra Forsvarsstaben ble avvist i brev av 8. januar 2004, men har merket seg statsrådens uttalelser om at det i ettertid er ført en intern dialog med Forsvarsstaben om forholdene.

       Opplysningen om at forholdene er klarlagt gjennom intern dialog, reiser spørsmål av prinsipiell art. Dersom Stortinget og dets kontrollerende organ Riksrevisjonen, skal ha mulighet for å følge beslutningsprosessene i Forsvaret forutsetter det at prosessene kan etterspores. Flertallet viser til at statsråden selvsagt trekker de slutninger som vedkommende mener er riktige. Imidlertid er det en forutsetning for den etterfølgende kontroll knyttet til statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget helt avgjørende at prosessene frem til vedtak er sporbare. Dette må være grunnleggende for all forvaltningspraksis og særlig der fagmyndighet er tillagt ytre etater. Muntlig avklaring uten tilgjengelige protokoller og redegjørelser for beslutningsprosessen umuliggjør en reell kontroll med forvaltningen fra Stortingets side og bryter med de forutsetninger vårt demokratiske system er bygd på.

       Flertallet viser til rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, det såkalte Frøilandutvalget hvor det blant annet heter:

       Og videre:

       Flertallet vil understreke betydningen av at både opposisjon og regjeringsfraksjon kan stole på at det materiale Regjeringen legger fram er korrekt og dekkende.

       Statsråden har overfor Stortinget og i offentlighet, hevdet at hun hadde alt under kontroll. I Stortingets spørretime den 20. oktober 2004 slo finansminister Per Kristian Foss fast at:

       Og forsvarsministeren fulgte opp:

       Statsråden har også i foredrag mv. kommet med tilsvarende utsagn på tidspunkter hvor at hun satt på faglige råd og informasjon om at det motsatte var tilfelle.

       Flertallet har også merket seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 forutsatte at den tidligere vedtatte bemanningsreduksjon på minimum 5.000 innen utgangen av 2005 iverksettes, men uten at de faglige innvendinger generalinspektørene og senere Forsvarsstaben hadde kommet med, ble brakt til Stortingets kunnskap.

       Flertallet viser til Kåre Willochs uttalelse under Stortingets behandling av Crotale-saken (Tid.S 1972-1973 s. 3742, sp. 2) hvor han hevdet at:

       Flertallet slutter seg til denne vurdering og konstaterer at statsråden i denne saken burde latt innvendingene fra forsvarsledelsen blitt kjent for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer statsrådens kommentarer i høringen av 4. mars 2005, hvor hun uttaler:

       Disse medlemmer merker seg også at sjef for Forsvarsstaben bekrefter dette, og uttalte:

       Disse medlemmer registrerer således at saken var en teknisk diskusjon knyttet til målet for perioden 2002-2005 og derfor ikke hadde innvirkning på budsjettet for 2004, og at problematikken ble løst gjennom en dialog mellom departementet og Forsvarsstaben.

       Disse medlemmer har med interesse merket seg at det i en artikkel på Forsvarsnett, datert 24. juni 2003, går frem at generalinspektøren for Hæren (GIH), Lars J Sølvberg:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at når merutgiftene på nærmere en milliard ble avdekket i januar 2005 ble mangel på rolighet og resonnerende beslutningsmyndighet også avdekket i Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen. Det normale og fornuftige ville vært å oppnevne et hurtigarbeidende og uavhengig ekspertutvalg til å klargjøre hvilke systemfeil i den løpende budsjettkontroll som eksisterte som var årsaken til at ingen forhåndsvarsler var fremkommet fra noen våpengrener eller fra Golf-systemet eller fra økonomiavdelingen i departementet.

       Når den øverste leder, forsvarssjefen, på en ryddig måte påtok seg ansvaret og søkte avskjed burde dette enten vært imøtekommet eller at forsvarsministeren selv gjorde det samme ved å fratre fra sin stilling. En slik handlemåte ville vært naturlig i og med at forsvarsministeren nylig hadde opplyst i og til Stortinget at økonomistyringen i Forsvaret nå var god og delvis det samme i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av den manglende godkjennelse av regnskapet for 2003 fra Riksrevisjonens side. Når så ikke skjedde og forsvarsministeren ba forsvarssjefen om å fortsette sine siste måneder (frem til avtalt fratredelse 1. april 2005) burde selvsagt ansvarsdelingen utstå til den uavhengige granskning om årsakssammenhengene forelå.

       Disse medlemmer finner det således meget kritikkverdig at forsvarsministeren godtok forsvarssjefens panikkartede utpeking av generalinspektøren for Hæren og administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon til « syndebukker » for merforbruket i 2004. Dette ble gjort uten en forsvarlig gjennomgang av overskridelsene og vurdering av om disse to reelt sett hadde gjort en uforsvarlig jobb eller om de innenfor sin arbeidsinstruks kunne og burde ha hindret merforbruket. Disse medlemmer vil også påpeke at hvis det skulle reageres så burde det vært gjennomført med en gang enten ved at det ble reist avskjedssak eller ved inngåelse av en avtale om øyeblikkelig fratredelse. Forsvarsministerens og forsvarssjefens offentlige utpeking av de to syndebukker og at de skulle fratre sine stillinger før de begge var gitt en rimelig tid til å forklare seg om sitt syn og sin forklaring på merforbruket, medfører en uakseptabel personalpolitikk. Når de i tillegg fortsetter i sine stillinger med en undergravet autoritet og erklært mistillit fra sine overordnede blir det dobbelt ille.

       Når generalinspektøren for Hæren i tillegg også kritiseres for raskt å oppnevne et uavhengig utvalg til å gjennomgå årsakene til merforbruket i Hæren for å kunne iverksette nødvendige tiltak for å hindre gjentagelser blir det ganske uforståelig. Det som egentlig er kritikkverdig er at ikke forsvarsministeren og forsvarssjefen raskt sørget for en uavhengig granskning av Forsvarets merforbruk i 2004 for å etablere en troverdig analyse og ansvarsklargjøring slik det er påpekt innledningsvis i disse merknader. En slik uavhengig granskning ville også klargjøre om departementet og forsvarssjef og forsvarsstab hadde organisert Forsvarets og departementets virksomhet på en forsvarlig og akseptabel måte. Det må jo være klart kritikkverdig at departementet og forsvarsledelse har organisert et så dårlig økonomisystem i Forsvaret at en sprekk på nærmere en milliard kroner er ukjent for ALLE før i januar 2005 og at ALLE i desember trodde at det ville bli balanse. En slik systemfeil kan ikke være et ansvar for generalinspektøren for Hæren eller administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Det er også verdt å merke seg at både forsvarsminister/departement og forsvarssjef/stab ikke har satt i verk noen uavhengig, objektiv og nøytral granskning, men kun veltet skyld på underordnede og søkt å fortelle fantasihistorien om at den øverste forsvarsledelse og departement ikke kan lastes for det skandaløse økonomisystem i Forsvaret. Hvis ikke departement og stab skal sørge for et forsvarlig økonomisystem og rapporteringsrutiner i Forsvaret, hvem skal da gjøre det? Departementet har jo selv en egen avdeling (Avdeling V) som i henhold til Virksomhetsplanen til Forsvarsdepartementet for 2004 er ANSVARLIG for å sikre en vellykket omstilling av Forsvaret, vellykket omstilling av FLO og at virksomheten blir gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Når det så dukker opp en uventet overskridelse på nærmere en milliard må det være denne overordnede avdeling V i departementet som IKKE har sikret at virksomheten er gjennomført i henhold til budsjett. Det må være avdeling V ledet av ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard som åpenbart ikke har sørget for de nødvendige budsjettstyringssystemer i sine respektive underordnede etater eller grener, men forsvarsministeren har altså frikjent sin egen departementsavdeling for derved også å frikjenne seg selv. For øvrig har også Forsvarsstaben selvsagt også et overordnet ansvar for å sørge for at etater eller grener som Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon har budsjettkontrollsystemer som sikrer en adekvat budsjettoppfølging, noe som utøves gjennom avdeling for personell, operasjoner og drift (POD). I denne sammenheng kan påpekes at det i 2004 haglet med advarsler om mangler og problemer direkte til POD fra Golf-prosjektet (Prosjekt RS04) Ukentlige statusrapporter om regnskap. Ansvaret til POD er også underslått fordi det ville rammet både forsvarssjef og forsvarsstab. (Det kan også påpekes at det er noe underlig at både forsvarssjef, sjef Forsvarsstaben og sjef POD alle skal fratre sine stillinger 1. april 2005.)

       Ved tidspunktet for avgivelse av denne innstilling foreligger det en uavhengig granskningsrapport fra utvalget nedsatt av generalinspektøren for Hæren, en rapport fra Forsvarets logistikkorganisasjon og kommentarer til granskningsutvalgets rapport fra Forsvarsstaben som i sum gir et meget uklart bilde av årsaksforhold og ansvarsforhold. Når flertallet i denne innstilling foreslår at Riksrevisjonen skal fremskynde sin behandling av Forsvarets 2004-regnskap og foreta en slags forvaltningsrevisjon av Forsvarsdepartementet så forventer disse medlemmer at alle personellmessige konsekvenser og gjennomføring av slike utstår inntil Riksrevisjonen har avklart de reelle forhold vedrørende regnskapet for 2004 og mulige ansvarsforhold i den sammenheng. Gjennomføring av de muntlige varsler om fristilling eller til disposisjon for administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon og generalinspektøren for Hæren før Riksrevisjonen er ferdig med sitt arbeid, vil disse medlemmer oppfatte som en provokasjon.

       Disse medlemmer vil også påpeke at forsvarsministeren burde ha oversendt brevet fra Forsvarsstaben av 18. november 2003 (justert til 9. desember 2003), brev fra generalinspektøren for Hæren til forsvarsministeren av 21. februar 2003 og brev fra generalinspektøren for Heimevernet 28. april 2003 til Stortinget ved forsvarskomiteen, slik at Stortinget ble gjort kjent med de alvorlige faglige innvendinger mot den raske nedbygging av Forsvaret og staber.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forsvarsministerens uttalelser i høringen som klart viser at hun ikke har forstått eller var innforstått med opplysningsplikten nedfelt i bl.a ansvarlighetsloven § 9, noe disse medlemmer finner sterkt kritikkverdig.

       Disse medlemmer viser også til at komiteen ble gjort kjent med at det etter at Forsvarsdepartementet besvarte Forsvarsstabens brev av 18. november 2003 i brev av 8. januar 2004 ble det klargjort et nytt brev fra forsvarssjefen til Forsvarsdepartementet med sterke protester og advarsler om en alt for omfattende nedbygging av Forsvaret. Under høringen og etterpå ble dette bekreftet og i tillegg opplyste forsvarssjefen at det ble utarbeidet flere alternativer og ikke bare ett. I brev til komiteen av 28. februar 2005 skriver forsvarssjefen at:

       I det kjente alternativ med Vedlegg A (med 9 kildepunkter) fremgår det at nedbemanningen 2002-2005 burde nedjusteres med 1.088 årsverk som følge av endrede forutsetninger og nye oppdrag gitt til Forsvarets Militære Organisasjon siden det opprinnelige målet på en nedbemanning av 4.400 årsverk ble fastsatt.

       Noen må ha bestemt at brevet IKKE skulle sendes eller IKKE fremlegges for underskrift, altså må noen i forsvarssjefens støtteapparat ha foretatt en realitetsbehandling. Under høringen ble det opplyst at brevet ikke ble sendt fordi man gjennom dialog mellom forsvarssjef, forsvarsstab og departementsledelse kom frem til en løsning. Når det ikke skjer skriftlig eller formelle møter med protokoller blir det umulig for Stortinget å føre kontroll med statsrådens embetsutøvelse samt vurdere om den er innenfor ansvarlighetslovens rammer og parlamentarisk akseptabel embetsutøvelse. Den forkludring av ansvar som her har skjedd bør korrigeres og disse medlemmer er derfor medforslagsstillere for at Riksrevisjonen skal foreta en forvaltningsrevisjon. Disse medlemmer stiller seg også uforstående til den bagatellisering forsvarssjefen foretok av eget støtteapparat under komiteens høring. Disse medlemmer forutsetter at de som er i forsvarssjefens eget begrep « FSJs støtteapparat » ikke er så dårlig kvalifisert og uerfarne at de utarbeider flere alternative brev til Forsvarsdepartementet med samme meget gjennomarbeidede og klargjørende Vedlegg A uten noen føringer fra eller kunnskaper om forsvarssjefens reaksjon og holdning til FDs negative avslagsbrev av 8. januar 2004. Forsvarssjefens bortforklaringer og bagatellisering av arbeidet med og forberedelser av en henvendelse i skriftlig sporbar form til departementet står etter disse medlemmers syn ikke til troende.

       Disse medlemmer vil til slutt påpeke at virkeligheten med mangel på budsjettstyring og merforbruk har vist berettigelsen av advarslene fra de to nevnte generalinspektører og Forsvarsstabens brev om nedjustering av nedtrekksmålet. Det at det går alt for fort ved å nedbygge et regnskapssystem og personell FØR det nye Golf-systemet virker åpenbart. Det samme viser redegjørelsen om de endrede forutsetninger for generalinspektøren for Hærens mulighet for reell styring og for det bedrøvelige faktum at generalinspektøren for Hærens formelle instruks ikke er endret etter at omstillingen ble påbegynt. Den personalpolitikk og behandling som er utvist gjennom mangel på formelle vedtak, rask behandling av arbeidsavtale og utarbeidelse av korrekte instrukser med påfølgende muntlige opplysning om at man vil bli « stilt til disposisjon » eller bli « fristilt fra et tidspunkt til å bli fastsatt senere » ville ikke blitt godkjent av arbeidsmyndighetene for småbedrifter. Den personalpolitikk i Forsvarets toppledelse som er avdekket i den foreliggende sak kan ha vært akseptabel i Forsvaret i tidligere tider, men er helt uakseptabel i vår tid. Når myndighetene ellers påser at private bedrifter følger lover og regler bør myndighetene selv gå foran med et godt eksempel. Utdaterte stillingsinstrukser og mangel på korrekte og formelt undertegnede arbeidsavtaler i rett tid bør være en selvfølge, og disse medlemmer forutsetter at også forsvarsminister og forsvarssjef sørger for at de avdekkede og påpekte forhold rettes opp.

       Disse medlemmer vil også vise til at det i den offentlige debatt i ettertid av at merforbruket i Forsvaret i 2004 ble avdekket har vært drøftet hvorledes merforbruket skal dekkes inn. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at forutsetningen for regjeringspartienes budsjettforlik med Fremskrittspartiets stortingsgruppe er at de bevilgede midler til Forsvaret i 2005 er det beløp som skal benyttes og brukes i 2005 basert på kontantregnskapsprinsippet. Det er varslet en sak til Stortinget om inndekningen av merforbruket, og disse medlemmer forutsetter derfor at det vedtatte forsvarsbudsjett legges til grunn for all virksomhet i Forsvaret inntil eventuelt Stortinget har vedtatt endringer. Det vil være helt uakseptabelt om departementet eller forsvarssjefen forkutter og iverksetter innsparingstiltak i det vedtatte forsvarsbudsjett basert på en mulig teoretisk og hypotetisk inndekningsløsning. Disse medlemmer vil for ordens skyld også opplyse at Fremskrittspartiets stortingsgruppe ikke er innstilt på at forsvarsbudsjettet for 2005 skal berøres fordi regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i sitt forlik for 2004 underbudsjetterte den planlagte virksomhet i Forsvaret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de omfattende innkjøringsproblemene som fase 1 i program Golf har hatt. Det nye lønns- og regnskapssystemet ble i sin tid presentert som en forutsetning for å styrke økonomistyringen i Forsvaret, og for å tilfredsstille krav i Statens økonomireglement. På bakgrunn av dette finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at feil og mangler i regnskapet for 2003 må tilskrives innføringen av nettopp dette systemet. Disse medlemmer mener at dette underbygger tvilen som tidligere er uttrykt om dette programmets fortreffelighet med hensyn til effektivisering av økonomi- og logistikkledelse i Forsvaret.

       Disse medlemmer viser til at det ikke er mulig å få full oversikt over merutgiftene til internasjonale operasjoner gjennom kap. 1792 i Forsvarsbudsjettet. I høringen 21. februar 2005 begrunnet forsvarsministeren dette med omleggingen i retning av reaksjonsevne i Forsvaret. Disse medlemmer viser til at forsvarsministeren også uttalte at:

       Disse medlemmer viser videre til generalinspektøren for Hæren, Lars J Sølvberg, som under samme høring bl.a sa:

       og:

       Disse medlemmer vil fremheve at økt bruk av norske styrker i utlandet er et resultat av Norges tilslutning til NATOs nye strategi « out of area ». Disse medlemmer vil peke på at denne linjen ikke har enstemmig oppslutning, verken blant de politiske partiene eller blant befolkningen. Det er derfor uheldig når Forsvarets regnskapssystem ikke viser hva de norske utenlandsoperasjonene faktisk koster Forsvaret. Dette fordi store deler av kostnadene til utenlandsoperasjonene tilknyttet de enkelte forsvarsgrener faller inn under forsvargrenenes ordinære driftsbudsjetter.

       Disse medlemmer har grunn til tro at deler av budsjettoverskridelsene for Hæren i 2004 også kan tilskrives utgiftene til internasjonale operasjoner. Forsvarssjefen har bekreftet dette, og den eksterne granskingsrapporten som generalinspektøren i Hæren iverksatte viser det samme, selv om det er uenighet om størrelsen på dette beløpet.

       Disse medlemmer forventer at Forsvarets regnskaper for fremtiden synliggjør hva norsk deltakelse i utenlandske operasjoner faktisk koster.

5.1.4 Konklusjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at en gjennomgang av de siste års regnskaper for Forsvaret viser at økonomistyringen er svekket år for år og konstaterer at forsvarsministeren følgelig ikke har den nødvendige kontroll og styring med viktige deler av Forsvarets virksomhet.

       Forsvaret er en av statens største virksomheter og med et budsjett på ca 30 mrd. kroner. Flertallet vil uttrykke sterk bekymring for situasjonen i Forsvaret. Etter å ha gjennomført to høringer og ha gått igjennom en rekke dokumenter, sitter flertallet igjen med inntrykk av mangelfull ledelse, utilstrekkelig økonomistyring og dårlig samarbeidsklima mellom ansatte og ledelse i Forsvaret.

       Flertallet finner det påkrevd med øyeblikkelige kontrolltiltak for å sikre at økonomistyringen i Forsvaret faktisk bedres. Flertallet vil derfor anbefale Stortinget om å gå til det ekstraordinære skritt og be Riksrevisjonen omgående trekke ut regnskapet for Forsvarsdepartementet for 2004 av det ordinære statsregnskapet og fremme resultatet av denne gjennomgangen for Stortinget så snart som mulig.

       Flertallet ber videre om at Regjeringen umiddelbart foretar en gjennomgang av styring og økonomisystemer i Forsvarsdepartementet med sikte på å sikre seg mot fremtidige overskridelser og uorden i Forsvarsdepartementets regnskap og legger resultatet fram for Stortinget i egen sak.

       Flertallet har under høringene merket seg statsrådens forståelse av opplysningsplikten overfor Stortinget og vil understreke at det ikke er tilstrekkelig å forholde seg til pålegg og føringer fra Stortinget. Mottar statsråden faglige råd eller får kunnskap om vesentlige forhold som endrer forutsetningen for Stortingets vedtak, er det statsrådens plikt å informere Stortinget enten vedkommende har til hensikt å la opplysningene endre kursen eller ikke.

       Flertallet vil videre uttrykke bekymring for Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis i forhold til kontrollmyndighetens mulighet for å etterprøve beslutninger og vil anmode Riksrevisjonen om å foreta en særskilt undersøkelse av dette.

       Flertallet vil på denne bakgrunn anbefale Stortinget å fatte følgende vedtak:

       2. Stortinget ber Riksrevisjonen snarest mulig legge fram en egen sak for Stortinget om en gjennomgang av Forsvarsdepartementets regnskap for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001), satte ambisiøse mål for omstillingen av Forsvaret. Daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal innledet St.prp. nr. 45 (2000-2001) med setningen; « Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. » Disse medlemmer har merket seg forsvarssjefens svar i høringen 21. februar 2005 på spørsmålet om Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise i dag:

       Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg omtalen av Forsvarets økte operative evne i Forsvarssjefens årsrapport for 2004, der det blant annet heter:

       Disse medlemmer viser at det alltid knytter seg en viss risiko til omfattende omstillinger. Gitt situasjonen Forsvaret sto i ved inngangen til den pågående omstillingen mener disse medlemmer at omstillingen var og er absolutt nødvendig, og at det ville vært langt større risiko forbundet med å ikke omstille.

       Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har vært løpende orientert om den pågående omstillingen i Forsvaret, heri om status og utfordringer i arbeidet med å nå omstillingsmålene Stortinget har fastsatt, gjennom årlige budsjettproposisjoner, Forsvarets langtidsplaner, høringer og svar til forsvarskomiteen mv. Disse medlemmer viser spesielt til den omfattende informasjonen Stortinget fikk i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om utfordringer knyttet til nedbemanning i Forsvaret, der det blant annet heter:

       og

       I B.innst.S.nr.7 (2003-2004), jf St.prp. nr. 1 (2003-2004), viste flertallet i forsvarskomiteen til vedtaket om en nedbemanning på 5.000 personer, og understreket nødvendigheten av at dette ble gjennomført:

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen utgjør Stortingets viktigste korreks til forvaltningen, og at kritiske merknader gir viktige korrektiver om forbedringsbehov. Riksrevisjonen har hatt merknader til Forsvarets regnskap alle de siste ti årene. Regnskapet for 2003 ble ikke godkjent, mens regnskapene for 2001 og 2002 i sin helhet ble godkjent selv om de fikk antegnelser. Videre har Riksrevisjonen siden 1995 totalt underkjent 35 etatsregnskap og 1 departementsregnskap ifølge brev sendt fra Riksrevisjonen til kontroll- og konstitusjonskomiteen den 1. februar 2005. De ulike er: 1995; Høgskolen i Oslo, Vegvesenet, Rikshospitalet, Statens helsetilsyn. 1996; Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets internasjonale virksomhet, Forsvaret, Rikshospitalet, Statens helsetilsyn. 1997; Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statens Pensjonskasse, Sjøfartsdirektoratet. 1998; UIO og NTNU, HiAkershus, HiBuskerud, HiStavanger, HiØstfold, Patentstyret, Statens helsetilsyn. 1999; Ila landsfengsel, Norges veterinærrhøyskole, HiNord-Trøndelag, Rikshospitalet- og Radiumhospitalets apotek. 2000; Aetat og Arbeidsdirektoratet, De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, UDI, Statens kornforretning og Statens landbruksforvaltning, Rikshospitalet. 2001; Skattedirektoratet, Norges veterinærhøyskole. 2002; Forbruker-ombudet, Patentstyret, UiOslo, HiVestfold, HiTelemark, HiHedmark. For 2003 er det som kjent Forsvarets militære organisasjon, FMO.

       Disse medlemmer mener det bør være et samsvar i styrken av Stortingets kritikk av ulike underkjente regnskap, og har i den forbindelse merket seg at underkjente regnskap aldri tidligere har medført kritikkvotum i Stortinget.

       Disse medlemmer har merket seg at noen av årsaksforholdene bak ulike underkjente regnskap de siste årene har klare likhetstrekk. For eksempel hadde Aetat i 2000 problemstillinger i forbindelse med innføring av nye regnskapssystemer, jf Innst.S.nr.101 (2001-2002), der det heter:

       Disse medlemmer mener det er viktig at forvaltingen tar lærdom av slike innføringsproblemer på tvers av departementene.

       Disse medlemmer har merket seg at problemene knyttet til Riksrevisjonens hovedkritikk av regnskapet for 2003, som var manglende sporbarhet og dokumentasjon, hovedsakelig skyldes utfordringer i tilknytning til innføring av nytt regnskapssystem. Under høringene kom det frem at Forsvarets samlede regnskap, som fra 1. august 2003 bestod av mer enn 80 ulike regnskapsførende enheter, aldri tidligere har vært dokumentert avstemt, og at det gamle økonomisystemet ikke tilfredsstilte minimumskravene i statens økonomireglement fra 1996. Av Innst.S.nr.126 (2003-2004), jf Dok.nr.3:07 (2002-2003), fremgår det at Forsvarsdepartementet i 1997 søkte om en forlenget overgangsordning for tilpassing til nytt økonomiregelverk av januar 1996, på bakgrunn av svakheter ved eksisterende informasjonssystemer. Dette ble innvilget i 1998, med frist desember 2002. Disse medlemmer har merket seg at for å kunne innfri første trinn, som er minimumskravene i statens økonomireglement for eksternregnskapet, ble nytt lønns- og regnskapssystem innført i november 2003. Disse medlemmer mener dette var en påkrevd innføring som hastet, og viser i denne forbindelse til at både Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen tidligere har påpekt behovet for fremdrift, samt risikoen ved tidspresset som fulgte av manglende måloppnåelse i forutgående prosjekter til Program Golf, jf Innst.S.nr.126 (2003-2004), jf Dok.nr.3:07 (2002-2003), der det heter:

       Disse medlemmer merket seg opplysningen i høringene om at en del forhold som Riksrevisjonen har kritisert først vil bli løst i den senere fasen av Program Golf, i fase 2, som skal dreie seg om internregnskapet og også noe om funksjonalitet knyttet til horisontal samhandel. Disse medlemmer har også merket seg at automatisk sporbarhet mellom penge- og materiellregnskap forventes implementert som en del av en implementering av Program Golf, Leveranseprosjekt 2, jf Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker.

       Disse medlemmer viser til Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av Riksrevisjonen, og opplysninger i høringene om at denne gjennomgås regelmessig i Forsvarsdepartementets etatstydingsmøter. Disse medlemmer mener at omfanget av tiltak viser at Forsvaret har tatt Riksrevisjonens merknader til 2003-regnskapet alvorlig. Videre finner disse medlemmer det positivt at Forsvarsdepartementet har iverksatt ytterligere ekstraordinære tiltak utover de tiltakene Forsvaret selv har iverksatt, som innebefatter innleie av ekstern hjelp for å gjennomgå så vel økonomirutiner som regnskapsførsel og revisjonsrådgivning; styrking av departementets arbeid med oppfølging av Riksrevisjonens antegnelser ved å tilføre årsverk til den oppgaven; avsetting av 10 mill. kroner til ekstraordinære opplæringstiltak i Forsvaret, presentert i høstens statsbudsjett; beslutning om at økonomiforvaltning blir viktigere for karriereutvikling i Forsvaret; opprettelse av en egen stilling som økonomisjef i Forsvaret, jf brev fra Forsvarsdepartementet til komiteen av 3. desember 2004.

       Forsvarsministeren uttalte i høringen den 21. februar 2005 at:

       Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det i brev av 28. januar 2005 fra forsvarsministeren fremgår en dokumenterbar effekt i forhold til inkassosaker og utestående forfalte regninger:

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen skriver følgende om merutgifter og mindreinntekter i 2003:

       Disse medlemmer konstaterer at det ikke var overskridelser som var årsaken til at Riksrevisjonen ikke kunne godkjenne Forsvarets regnskap for 2003, og har merket seg opplysningen i høringen 4. mars 2005 om at Hæren hadde et mindreforbruk i 2003 som var større enn Hærens andel av posteringsnota balansekonto (p-nota) ved inngangen til 2004, hvilket innebærer at Hæren ikke hadde mindre penger til å løse sine oppgaver i 2004, enn hva det Stortinget forutsatte i budsjettet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til statsrådens uttalelse under høringen 21. februar 2005 om at:

       og forsvarssjefens kommentar til dette der han uttalte at:

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen ikke har gitt noen uttalelse om Forsvarets regnskap for 2004, og at det dermed ikke foreligger et grunnlag for uttalelser om dette fra kontroll- og konstitusjonskomiteen på det nåværende tidspunkt, samt at Regjeringen har varslet en sak for Stortinget om årsaker til og konsekvenser av det regnskapsmessige overforbruket innenfor Hæren og logistikkorganisasjonen i 2004.

       Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens uttalelse der det heter:

       Disse medlemmer viser til at Presidentskapet i etterkant av Stortingets behandling av Frøiland-utvalget nedsatte et utvalg til å utrede alternativer til riksrettsordningen (Dok.nr.19 (2003-3004)). Utvalget ble ledet av Jørgen Kosmo, med deltakelse fra Carl I Hagen, Carsten Smith, Arne Fliflet og Bjørn-Erik Rasch. Dette utvalget fremmet forslag til ny grunnlovsbestemmelse om opplysningsplikt som baserer seg på det forslaget til ordlyd om dette som ble foreslått av mindretallet i Frøiland-utvalget. Forskjellen mellom de to alternativene viser seg primært i de tilfeller regjeringen fremlegger opplysninger for Stortinget uten at regjeringen har fremmet sak til behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer viser til Dok.nr.19 (2003-2004) der utvalget bl.a uttaler seg om dette:

       Disse medlemmer har merket seg at forslaget til ny grunnlovsbestemmelse fra utvalget til å utrede riksrettsordningen nå er formelt framsatt som grunnlovsforslag av representantene Kosmo, Lønning, Holten, Brørby, Solholm, Valle og Hagen i Dok.nr.12:01 (2003-2004).

       Disse medlemmer støtter punkt 4 i forslaget til vedtak fra komiteens flertall, da Regjeringen allerede har varslet en sak om dette i brev av 21. januar 2005 til forsvarskomiteen. Disse medlemmer støtter ikke punktene 1, 2, 3 og 5.