| |
Jeg viser til brev 1. februar 2005 med oversendelse av ovennevnte dokument til uttalelse.
Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9 skal det ikke betales merverdiavgift av omsetning av elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland. Det legges til grunn at forslaget gjelder utvidelse av fritaket for energi levert fra alternative energikilder til å omfatte hele landet, dvs. at forslaget ikke gjelder utvidelse av fritaket for elektrisk kraft.
Regjeringen fører en ambisiøs politikk for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. I løpet av 2004 ble resultatmålet for Enova SF økt fra 10 til 12 TWh pr år spart og/eller produsert energi innen 2010. Samtidig ble påslaget på nettariffen som finansierer arbeidet økt slik at den totale disponible rammen er på om lag 650 millioner kroner pr år.
Energiomleggingen, dvs. målsettingen om å gjøre energiforsyningen mindre avhengig av vannkraft som energikilde og strøm som energibærer, bygger på en grunnleggende tanke om å la ulike teknologiske løsninger konkurrere med hverandre. Dette vil bidra til utvikling av konkurransedyktige løsninger. Derfor er de sentrale virkemidlene i energiomleggingen forvaltet av en aktør, Enova, slik at en kan få en enhetlig behandling av de ulike fornybare energikildene og energisparing. Enovas midler skal brukes på en slik måte at de på lang sikt gir flest mulig kWh pr krone støtte, samtidig som en utvikler næringer som har fornybar energiproduksjon og energisparing som forretningsområde. Støtte kan gis til alle typer aktiviteter eller teknologier som bidrar til målsettingen om energiomlegging. I denne fasen av arbeidet har støtteordningene vært rettet mot introduksjon av teknologier som uten støtte ikke ville ha mulighet til å konkurrere i markedet. Innretningen på støtten skal være slik at løsningene på sikt skal kunne etablere seg i markedet, og over tid klare seg uten støtte. I et system med fritak for merverdiavgift til utvalgte teknologier vil insentivene til energisparing svekkes.
Jeg er i utgangspunktet positiv til tiltak som kan stimulere til økt bruk av alternative energikilder. Fritak for merverdiavgift har imidlertid flere uheldige virkninger, noe som tilsier at man vurderer andre og mer effektive tiltak.
Fritak for merverdiavgift innebærer rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser, samtidig som en slipper å beregne utgående merverdiavgift på omsetningen (satsen er null). Slik nullsats innebærer en indirekte offentlig subsidiering av enkelte virksomheter gjennom merverdiavgiftssystemet. Generelt mener jeg at merverdiavgiften ikke bør brukes til å støtte ulike formål og at slik støtte heller bør gis som direkte støtte over budsjettets utgiftsside. Slik støtte gis i dag som nevnt ovenfor via Enova.
Jeg viser også til at det gjeldende merverdiavgiftsfritaket for alternative energikilder i Nord-Norge ble begrunnet med likebehandling med elektrisk kraft i Nord-Norge som også er fritatt. En utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for alternative energikilder til hele landet vil gi ny forskjellsbehandling.
Jeg vil også understreke at fritak for merverdiavgift, herunder utvidelser av gjeldende fritaksordninger, gjør merverdiavgiftsregelverket mer komplisert og uoversiktlig, og at det fører til økte administrative kostnader, både for de avgiftspliktige og for myndighetene.
En utvidelse av det eksisterende fritak for Nord-Norge til å gjelde energi fra alternative energikilder i hele landet vil særlig være aktuelt for fjernvarme. Basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå over forbruk av fjernvarme i husholdninger og jordbruk og gjennomsnittspriser, kan det anslås at et fritak for merverdiavgift for fjernvarme kan utgjøre i størrelsesorden 30 mill. kroner på årsbasis. Anslaget er usikkert og vil bl.a avhenge av utviklingen i investeringer i fjernvarmeanlegg og priser på fjernvarme.
Varer og tjenester til installasjon av varmeanlegg for alternativ energi i boliger antas for eksempel å kunne omfatte varmepumper, vedovner og pelletskaminer mv. Slike varer og tjenester er ikke omfattet av gjeldende fritak. Siden det på dette området finnes lite tilgjengelig statstikk vil anslaget baseres på betydelig skjønn. Det kan anslås at samlede investeringer årlig kan utgjøre mellom 1,5 og 2 mrd. kroner inklusive merverdiavgift. Merverdiavgiften av dette vil utgjøre mellom 300 og 400 mill. kroner. Hvis det blir gitt et fritak for merverdiavgift for installasjoner i boliger, vil dette gi så stort utslag på prisen at en må kunne forvente økte kjøp og investeringer som igjen vil gi et større provenytap enn de omtalte 300-400 min.
Jeg finner på denne bakgrunn ikke å kunne gå inn for en utvidelse av dagens merverdiavgiftsfritak.