| |
Jeg viser til forslaget fra representantene Monsen og Hagesæter om å heve beløpsgrensen for tollfri import.
Representantene mener at denne ordningen er tungvint og dyr for forbrukerne. I tillegg innebærer den unødvendig administrasjon.
Som representantene viser til er det for ordinær innførsel av postpakker satt en verdigrense på 200 kroner når det gjelder betaling av avgifter. Fritaket innebærer at varer under 200 kroner kan selges til Norge uten at det skal betales merverdiavgift eller ev. toll og andre avgifter. Forutsetningen er at det ikke foreligger registreringsplikt for salget til Norge.
Med unntak av perioden mars 1999 - mars 2001 hvor alle postpakker til Norge skulle avgiftsberegnes fra første krone, har ikke grensen økt siden den ble innført i 1975. Det var hensynet til konkurranseforholdene for norske næringsdrivende som gjorde at verdigrensen ble fjernet i mars 1999. Dette innebar imidlertid en del praktiske ulemper for tollvesenet. Grensen ble derfor gjeninnført i mars 2001. Mulighetene for å handle over landegrensene har derimot økt betydelig siden 70-tallet. Pga. internett er det i dag langt enklere enn før å handle over landegrensene. Dette er en positiv utvikling for forbrukerne, ved økt vareutvalg, flere tilbydere og dermed større konkurranse. Samtidig er det svært viktig at regelverket ikke diskriminerer norske aktører.
Verdigrensen innebærer som sagt at det ikke skal beregnes norsk merverdiavgift ved innførsel når varens verdi er under 200 kroner. Fordi det er eksport, skal varen heller ikke avgiftsberegnes i avsenderlandet. Varen kommer altså hit avgiftsfritt. Norske næringsdrivende må derimot på vanlig måte legge merverdiavgift på varer de selger. Situasjonen er dermed slik at selv dagens verdigrense gir norske næringsdrivende som selger tilsvarende varer i Norge en konkurranseulempe. Finansdepartementet har mottatt henvendelser fra næringslivet som påpeker akkurat dette. En økning av verdigrensen vil i vesentlig grad forsterke konkurranseulempen, ved at porto mv. ved forsendelse fra utlandet ikke er nok til å motvirke merverdiavgiftsbesparelsen. Selv om hensyn til forbrukeren og administrative rutiner gjør det hensiktsmessig å ha en slik grense for avgiftsfri handel, er det av hensyn til å unngå diskriminering av norske næringsdrivende ikke tilrådelig å heve grensen ytterligere.
CD-plater og dvd-filmer og spill er blant de typiske varer som i dag omsettes via internett. Men også andre varer, for eksempel kontaktlinser, selges i stadig større grad på denne måten. En økning av verdigrensen vil i tillegg gjøre det aktuelt å handle en rekke nye varer via internett enn det som er mulig i dag, eksempelvis elektroniske artikler, klær etc. Kan en vare kjøpes 25 % billigere fra en tilbyder i København enn fra en tilbyder lokalisert i Norge, vil valget for forbrukeren være nokså opplagt.
Varer over verdigrensen må tollbehandles, slik at merverdiavgift blir betalt. Alle land med et merverdiavgiftssystem har et system med grenseprosedyrer ved handel over landegrensene. Innen EU er det imidlertid spesielle regler som sikrer at merverdiavgiften blir beskattet enten i avsenderlandet eller i kjøpslandet. Dette regelverket er imidlertid ikke en del av EØS avtalen og gjelder dermed ikke varer som selges til Norge fra EU. Mitt mål er å gjøre tollprosedyrene enklest og billigst mulig. Tollvesenet har for eksempel nå åpnet for fortolling over Internett. Det vil likevel være slik at det er mer kostnadseffektivt å importere større partier med identiske varer enn å importere og fortolle dem en og en. Denne type stordriftsfordeler er det vanskelig, og heller ikke ønskelig, å motvirke gjennom avgiftssystemet.
Her må man forsøke å finne en balanse mellom hensynet til en så smidig innførsel som mulig for forbrukerne og hensynet til norsk næringslivs behov for like konkurransevilkår. Selv om det selvsagt ville glede den enkelte forbruker å kunne handle avgiftsfritt i stor utstrekning fra sin PC, så innebærer forslaget en diskriminering av våre egne norske næringsdrivende. Jeg vil derfor fraråde en økning av verdigrensen til 1.000 kroner og tilrår at grensen forblir på 200 kroner. Jeg vil derfor også fraråde forslaget om en periodevis oppjustering av beløpet.