Innst.S.nr.160 (2004-2005)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av statens satsing på elektronisk innkjøp

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnhøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at sentrale og overordnede mål for « Program for elektronisk handel i det offentlige » (Ehandelsprogrammet) var at bruken av elektronisk handel skulle bidra til å redusere kostnadene ved offentlige anskaffelser og heve kvaliteten i de offentlige anskaffelsesprosessene.

       Komiteen viser videre til at næringskomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (1998-1999) jf. Innst.S.nr.127 (1998-1999) presiserte at:

       De kvantitative målsettingene som ble satt for Markedsplassen i Ehandelsprogrammet var at 50 % av alle offentlige innkjøp skulle gjennomføres ved elektroniske handelsprosesser innen utgangen av 2003, mens 20 % av innkjøpsverdien skulle anskaffes som elektroniske kjøp innen samme tid. Komiteen konstaterer at resultatet ikke er oppnådd når kun 0,06 % av de driftsrelaterte transaksjoner i offentlige sektor har foregått elektronisk.

       Komiteen er av den oppfatning at opprettelsen av markedsplassen ehandel.no må sies å være det viktigste virkemiddelet innenfor Ehandelsprogrammet, og at det såldedes er uheldig at resultatene knyttet til denne langt fra er nådd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler Riksrevisjonens oppfatning om at målene som ble satt for Ehandelsprogrammet kan synes urealistiske, tatt de begrensede ressurser som ble tilført programmet i betraktning. Flertallet vil likefullt peke på at det er av avgjørende betydning at prosjekter som blir igangsatt, blir gitt tilstrekkelige ressurser slik at de moderniseringsprogram som blir valgt, skal ha en realistisk mulighet til å oppnå de ønskede resultater. Etter flertallets syn har ikke dette vært tilfellet for Ehandelsprogrammet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at man i ettertid kan slå fast at de opprinnelige ambisjonene for Markedsplassen ikke var realistiske. Det skyldes flere forhold. Utviklingen i ehandel i samfunnet for øvrig og den nødvendige omleggingen til mer desentrale offentlige innkjøp med økt lokalt lederansvar, har eksempelvis hatt stor betydning for utviklingen av Markedsplassen. Disse medlemmer minner om at en av de vesentligste erfaringene fra programmet er at innføring av elektronisk handel er en relativt krevende prosess både når det gjelder evne, og ikke minst vilje til omstilling og omorganisering i den enkelte virksomhet. Det er derfor ikke åpenbart at større økonomiske rammer, eller bedre forankring, hadde gitt et vesentlig annet resultat.

       Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens undersøkelse tar for seg perioden fram til utgangen av 2003, mens Ehandelsprogrammets levetid først ble avsluttet ved sist årsskifte etter en ettårig forlengelse. Markedsplassen ehandel.no ble satt i operativ drift i juni 2002, og 2003 var således det første hele driftsåret for tjenestetilbudet. Disse medlemmer peker på at tall på ehandel.no viser at ved utgangen av 2004 var antallet kjøpende abonnenter økt fra 17 til 30. Omsetningen var mer enn femdoblet i forhold til 2003. Denne positive utviklingen fortsetter inn i 2005.

       Komiteen er av den oppfatning at innføring av omstillingsprosesser generelt og IT-prosjekter som dette spesielt, må være forankret høyt i organisasjonen, slik at det kan bli gitt påtrykk for å sikre at løsningene som velges blir implementert i organisasjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dette har ikke vært tilfellet for Ehandelsprogrammet, hvor forankringen i ledelsen har blitt gradvis svekket frem til høsten 2004.

       Komiteen registrerer at Moderniseringsdepartementet opplyser at programmet nå har høy oppmerksomhet, og at forståelse av Ehandelsprogrammets betydning i departementene er styrket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er også av den oppfatning at departementenes egne manglende bruk av ehandelsløsninger kan være en medvirkende årsak til den begrensede oppslutningen om prosjektet. Det er etter flertallets syn trolig at dersom prosjektets eier hadde bidratt sterkere både med forankring, oppfølging og egen bruk av løsningene, så ville dette ha stimulert til økt oppslutning om prosjektet i offentlig sektor i sin helhet.

       Flertallet er således av den oppfatning at tiltakene innenfor Ehandelsprogrammet burde vært fulgt langt bedre opp, både hva angår engasjement og ressurser, ikke minst med tanke på det betydelige innsparingspotensial som utredningen i forkant kunne identifisere for offentlig sektor i sin helhet. Ehandelsprogrammet burde vært gitt langt høyere prioritet i Regjeringens moderniseringsprogram, og departementets ledelse burde ha gjort det klart at programmet hadde høy prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at selv om Ehandelsprogrammet får kritikk for sin manglende måloppnåelse ut fra omsetningstallene på Markedsplassen, er det verdt å merke seg at Riksrevisjonen ikke har funnet mange andre nasjonale satsinger som kan vise til bedre resultater. Flere land satte samtidig i gang tilsvarende tiltak som til dels hadde vesentlig større budsjetter, men det var likevel ingen som i 2003 kunne vise til større elektronisk omsetning enn Markedsplassen ehandel.no. Disse medlemmer konstaterer at utviklingen har gått langsommere enn forventet ikke bare i Norge, men i de fleste land vi kan sammenlikne oss med.

       Komiteen vil også bemerke at det ved flere anledninger har blitt avdekket svikt i rutinene for offentlige anskaffelser, og det må antas at en standardisering av offentlige innkjøp som Ehandelsprogrammet vil bidra til, vil begrense mulighetene til å foreta offentlige anskaffelser i strid med gjeldende regelverk.

       Komiteen er kjent med at Ehandelsprogrammet er terminert pr. utgangen av 2004, men at flere av elementene i programmet blir videreført. Komiteen forutsetter derfor at de aktiviteter som blir videreført, blir fulgt opp på en måte som sikrer god måloppnåelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at Moderniseringsdepartementet nylig har varslet økt statlig bruk av effektivitetsfremmende elektroniske innkjøp. Blant annet i statsbudsjettet for 2005 er det gitt føringer om at offentlige innkjøp i økende grad skal foretas elektronisk.