| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, er bekymret for det høye sukkerforbruket, spesielt blant barn og unge. Høyt sukkerinntak kan bidra til helseskader som diabetes og tannsykdommer. Sukker er også en viktig årsak til overvekt. Overvekt er et økende og alvorlig problem og fører til sykdommer som hjerte/karsykdommer, diabetes, enkelte former for kreft, muskel- og skjelettlidelser samt psykiske problemer. Studier viser at man de siste årene har registrert en kraftig økning av type 2 diabetes. Samtidig har det også skjedd en økning i inntak av sukker.
Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes. Planen blir ferdig i løpet av 2005. Komiteen formoder at tiltak for å senke sukkerforbruket blir et sentralt tema i handlingsplanen. Komiteen antar at dette temaet også er viktig i arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.
Komiteen mener det er svært viktig med
en rekke tiltak for å redusere sukkerforbruket, og forutsetter at dette blir
viet stor oppmerksomhet i de nevnte planer som Regjeringen arbeider med.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det i verden i dag finnes dobbelt så mange overvektige som undervektige. Dette skyldes i stor grad feilernæring og høyt sukkerinntak og at mange matvarer er tilsatt sukkermengder langt over det som anbefales av Verdens helseorganisasjon. Spesielt konsumerer mange barn og unge altfor store mengder sukker.
Etter disse medlemmers mening er disse forholdene, sammen med de alvorlige og økende sykdomsproblemene på grunn av sukkerforbruket vi ser og er kjent med, i dag en klar grunn til å iverksette konkrete tiltak for å redusere sukkerforbruket spesielt blant barn og unge.
Disse medlemmer mener at matvaremerkingen må bli bedre når det gjelder sukker og søtningsstoffer. Disse medlemmer er blant annet kjent med at det i dag brukes GMO for å omdanne maissukker til fruktose, og at dette brukes til søtningsmiddel blant annet i drikkevarer. Disse medlemmer mener disse forholdene må framkomme på varemerkingen, og at også både sukkermengde og sukkertype må framgå av merkingen av alle varer som har slikt innhold, og også hvilken helserisiko slike varer har. Disse medlemmer vil understreke at en slik merking er av stor betydning også i forhold til en handlingsplan for diabetes slik Regjeringen ble bedt om i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, og som skal utarbeides i løpet av dette året.
Ved siden av en skikkelig merking,
mener disse medlemmer at informasjon om godt og riktig kosthold må
intensiveres og gjøres mer synlig og tilgjengelig. En sterkere
bevisstgjøring gjennom økt opplysning og opplæring er et av de viktigste
tiltakene som kan gjøres utenom restriktive tiltak som avgiftsendringer og
dårligere tilgjengelighet. Disse medlemmer mener blant annet at
heimkunnskapsfaget i grunnskolen må styrkes for å skape bedre forståelse for
kosthold og sunne kostvaner. Videre må ordningen med frukt og grønt i
skolene økes, og tilgangen på rent, kaldt drikkevann må sikres på alle
skoler, samtidig som tilgangen på brus og søtsaker begrenses, blant annet
ved at brusautomater ikke lenger blir tilgjengelig på grunnskolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge deltar i et arbeid i EU med hensyn til revisjon av merkeregelverket. Flertallet mener at merking av næringsinnhold i matvarer er viktig, herunder angivelse av sukkerinnhold, og at dette må prioriteres som en del av det generelle arbeidet med merking av mat.
Flertallet mener at heimkunnskapsfaget
i grunnskolen må bidra bevisst til å skape god forståelse for kosthold og
sunne kostvaner. Flertallet vil for øvrig vise til gjentatte oppslag i
media og rapporter fra flere steder i landet som viser stort engasjement fra
foreldre og frivillige organisasjoner for å øke tilgangen på rent og kaldt
drikkevann ved skolene. Slikt engasjement fører til sunne
holdningsendringer på sikt og vil bidra til at brusautomatene vil kunne bli
overflødige og forsvinne.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
mener det økte sukkerforbruket og de negative konsekvensene dette har for
helse og samfunn tilsier at det utarbeides en helhetlig handlingsplan for å
redusere sukkerforbruket blant barn og unge. Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn og unge. »