Innst.S.nr.180 (2004-2005)
Innstilling fra næringskomiteen om klinisk veterinærvakt og endringer av kapittel 1115 - Mattilsynet på statsbudsjettet for 2005 under Landbruks- og matdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til den framlagte proposisjonen og utrykt vedlegg fra Landbruks- og matdepartementet datert 11. mars 2005.

       Komiteen vil innledningsvis vise til betydningen av en velfungerende veterinærvakt i hele landet. Den kliniske veterinærvakten er samfunnets sikkerhetsnett for å sikre at det er tilgang på veterinærtjenester. For bønder er det helt grunnleggende at dyr kan få behandling innen rimelig tid og dermed unngå unødvendig lidelse.

       Komiteen viser til at Norge er et land med store geografiske avstander. Det er også stor variasjon i dyretettheten. Derfor er det viktig at også vaktområdene er godt tilpasset de lokale geografiske avstandene og dyretettheten innen det aktuelle vaktområdet.

       Komiteen er tilfreds med at det nå er inngått en avtale mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt.

       Komiteen har merket seg at forhandlingene om klinisk veterinærvakt for 2005 mellom staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Den norske veterinærforening (DNV), brøt sammen i mars 2004. I juni sa DNV opp avtalen om veterinærvakt for 2005 med virkning fra 1. januar 2005. Likevel kom det ikke til forhandlinger mellom partene igjen før i januar 2005.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er på denne bakgrunn av den oppfatning at begge parter kunne bidratt til å finne en løsning på et tidligere tidspunkt. Dermed kunne kanskje også periodene i januar og februar 2005 uten veterinærvakt på kveld/natt og helgetid vært unngått.

       Komiteen viser til at avtale om klinisk veterinærvakt for 2005 ble undertegnet 4. februar 2005. Komiteen har også merket seg at 91 % av DNVs medlemmer i en uravstemning har sagt ja til avtalen.

       Departementet gjør i proposisjonen greie for de økonomiske konsekvensene av avtalen, som innebærer behov for en økt bevilgning på kap. 1115 post 70 med 8 mill. kroner for inneværende år. Helårsvirkningen av den nye avtalen om veterinærvakt er på 11 mill. kroner. Etter komiteens oppfatning synes dette å være en avtale som gir en god økonomisk uttelling for veterinærene.

       Komiteen har utover dette ingen merknader til den fremforhandlede avtalen og behovet for ekstrabevilgning på kap. 1115 post 70.

       Komiteen viser videre til at departementet i proposisjonen foreslår å dekke inn behovet for økte bevilgninger til kap. 1115 post 70 med å redusere driftsbudsjettet til Mattilsynet med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brev fra Mattilsynet av 7. april 2005 (vedlagt) til LMD der de foreslåtte kuttene omtales i harde ordelag:

       Disse medlemmer viser til at Mattilsynet i dag utfører en rekke sentrale funksjoner. Disse medlemmer mener at det er galt å kutte i organisasjonens driftsbudsjett for å dekke inn merbehovet som har oppstått i forbindelse med den nye avtale om klinisk veterinærvakt. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en alternativ inndekning av kostnadsøkningen i tilknytning til den inngåtte avtale.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader til departementets forslag om å dekke inn behovet for økte bevilgninger til kap. 1115 post 70 med å redusere driftsbudsjettet til Mattilsynet. Dette flertallet vil likevel peke på at det er gjort kjent med at Mattilsynet har en anstrengt budsjettsituasjon og ber departementet orientere Stortinget nærmere om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

       Et tredje flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det både fra statsråd Sponheims og fra DNVs side er bekreftet at forslaget til ny inndeling av vaktområder ikke er en del av den framforhandlede avtalen om klinisk veterinærvakt for 2005.

       Dette flertallet har fra flere kanter av landet merket seg godt begrunnede innsigelser på ny inndeling av vaktområder og bemanning i perioder med redusert bemanning. Dels er det vist til at de geografiske avstandene fra ytterpunktene i enkelte av de nye vaktområdene er blir svært lange og dels påpekes det den store konsentrasjonen husdyrhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig at fremtidige avtaler om veterinærvakt også skal regulere den konkrete bemanningen i vaktområdene. Disse medlemmer mener det fremstår som naturlig at avtalen med yrkesorganisasjonen i samsvar med bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven § 26 trekker opp de prinsipielle rammene for organisering av ordningen, samt rettigheter, plikter og godtgjøring for veterinærene som deltar. Den konkrete bemanningen på ulike tidspunkter bør bestemmes av Mattilsynet/departementet som oppdragsgiver, ut fra en vurdering av behovene. Dette for å gi større fleksibilitet og mulighet for lokale tilpasninger enn det en får når også disse forholdene er regulert i en sentral avtale.

       Komiteen har merket seg at det i avtalen mellom LMD og DNV er enighet om at det i perioden natt, hverdag kl. 24-08 og i perioden lørdag og søndag, kvelds- og nattestid kl. 24-08 og kl. 16-24 er en veterinær som dekker to vaktområder, unntatt i minst 35 vaktområder, der reisemuligheter/avstand begrenser muligheten for en veterinær til forsvarlig å kunne dekke to vaktområder. Komiteen har videre merket seg at her skal det være en veterinær på vakt i hvert vaktområde i samtlige vaktperioder og at det er Mattilsynet som skal fastsette hvilke områder dette konkret skal gjelde.

       Komiteen har etter at proposisjonen ble lagt frem, mottatt fra mange kanter av landet velbegrunnede innsigelser på ny inndeling av vaktområder i denne perioden. Komiteen har merket seg at innsigelsene går på at enkelte sammenslåtte områder er for store og at de ikke lar seg betjene på en forsvarlig måte, verken med hensyn til dyrevelferd og dyrehelse eller med hensyn til den veterinær som skal betjene området.

       Komiteen vil peke på at de sterke reaksjonene som har kommet på den inndelingen som er foreslått fra LMD, medfører at en bør se på inndelingen en gang til.

       Komiteen vil derfor anmode partene om å vurdere snarlige endringer i inndelingen innenfor den fastsatte økonomiske rammen som lå til grunn for den vedtatte avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.O.nr.119 (2000-2001) der komiteen uttaler at en ordning med vaktdistrikt skal bedre tilbudet til brukerne. En forsvarlig responstid skal ivaretas og det skal tas hensyn til kostnadene til dyreeiere. Det ble i behandlingen av de nye vaktområdene forutsatt at ordningen skulle evalueres etter kort tid med tanke på organisering og økonomi. Resultatene av en slik evaluering skulle meddeles komiteen. Flertallet kan ikke se at så har skjedd.

       Flertallet mener det er god grunn til å evaluere områdene i vaktordningen og at denne evalueringen burde ha skjedd før LMD nå fastsatte nye inndelinger av vaktområdene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør legges vekt på at ressursene blir fordelt slik at vaktordningen fungerer godt i områder som gir et svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester, og dermed har få veterinærer som driver klinisk tjenesteyting som næring.

       Komiteen vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen utgangen av oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen. »

Det offentliges ansvar

       Komiteen har merket seg at det har oppstått usikkerhet omkring statens ansvar i forbindelse med veterinærvaktordningen. Komiteen viser i den forbindelse til behandling av St.prp. nr. 54 (1999-2000), jf Innst.S.nr.235, samt Ot.prp.nr.52 (2000-2001), jf Innst.O.nr.119 (2000-2001), hvor dette ble utfyllende drøftet, og hvor en enstemmig komité var enig i prinsippet om at staten har et overordnet ansvar for at alle deler av landet har et forsvarlig tilbud på offentlige og private veterinære tjenester til alle døgnets tider. Statens ansvar for vaktordningen er også omtalt i den fremlagte proposisjonen.

       Komiteen viser i denne forbindelse til at en enstemmig komité tok følgende tillegg inn i § 1, Lovens formål:

       Komiteen vil understreke at dette prinsipp skal legges til grunn også i framtiden.

       Komiteen har fått signaler om at det er muligheter for en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Komiteen mener at de samlede ressurser til klinisk vakt og forvaltningsvakt bør ses i sammenheng, og foreslår at en vurdering av dette forholdet inkluderes i mandatet til utvalget.