| |
Jeg viser til privat forslag Dok.nr.8:27 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppebøen Hansen, alle fra Arbeiderpartiet.
| 1. | Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse forkynnere. |
| 2. | Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan det norske samfunn i større grad kan bidra til at forkynnere i store religiøse minoritetssamfunn kan få en teologisk utdanning i Norge eller i Norden. |
La meg først få påpeke at lovfestingen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som Stortinget sluttet seg til 4. desember 2004, jf Besl.O.nr.15 (2004-2005), også omfatter arbeidsinnvandrere, herunder religiøse ledere. Arbeidsinnvandrere vil fra 1. september 2005 i henhold til loven ha plikt til å gjennomføre 250 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk de forstår, mens de altså ikke har rett til gratis opplæring.
Som det er redegjort for i Ot.prp.nr.50 (2003-2004)Om lov om endringer i introduksjonsloven mv., unntas nordiske borgere og personer med EØS-/EFTA-tillatelser helt fra lovens personkrets. Dette unntaket er basert på at prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS-området gjør det umulig å pålegge denne gruppen arbeidsinnvandrere plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ordet « obligatorisk » i del 1 av representantenes forslag må forstås dit hen at representantene ønsker et introduksjonsprogram som er pliktig for samtlige ikke-norske statsborgere som skal virke som religiøse ledere i Norge. Som påpekt ovenfor, vil det imidlertid ikke være mulig å innføre et obligatorisk program som også omfatter arbeidsinnvandrere fra EØS-området.
Regjeringen har imidlertid sett behovet for et særlig tilrettelagt opplegg for øvrige religiøse ledere som innvandrer til Norge som arbeidstakere, og vi varslet derfor i St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet at vi vil iverksette tilrettelagt opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet. Denne opplæringen vil være i stedet for den ordinære opplæringen i samfunnskunnskap som gjelder for den øvrige personkretsen omfattet av introduksjonsloven.
Utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet høsten 2004 startet et arbeid for å følge opp dette tiltaket. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Utdanningsdirektoratet som skal utrede innholdet i denne opplæringsmodulen, kartlegge behov for opplæringsmateriell mv.
Kirke- og kulturdepartementet arbeider parallelt med dette med å utvikle et eget opplæringstilbud for administrative ledere (forstandere) i trossamfunn, også dette et tiltak varslet i St.meld. nr. 49 (2004-2005).
I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble følgende vedtak, som omhandler særskilte krav til religiøse ledere, fattet blant forlikspartnernes medlemmer i Kommunalkomiteen:
| « Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres forståelse av det norske samfunn og grunnlegende verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet foreslår å innføre slik opplæring. Disse medlemmer støtter dette. » |
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider nå med å følge opp vedtaket. Det vurderes i den forbindelse flere alternative løsninger, bl.a knyttet til hvorvidt opplæring/eksamen skal være en forutsetning for førstegangs arbeids- og oppholdsstillatelse, om opplæring/eksamen skal være en forutsetning for fornyet arbeids- og oppholdsstillatelse etter ett år, om opplæring/eksamen skal være en forutsetning for bosettingstillatelse etter tre år, og hvilken mulighet/plikt man skal ha til å gå opp til fornyet eksamen om man ikke består på første forsøk.
Det er mitt syn at ovennevnte tiltak vil ivareta intensjonen i forslaget fra representantene Øye, Schjøtt-Pedersen, Sandal og Hansen, men tiltaket vil altså ikke kunne inkludere EØS-arbeidsinnvandrere.
Hva angår del to av representantenes forslag, ble spørsmålet om tilrettelegging av teologisk/religiøs utdanning for store religiøse minoritetssamfunn vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 49 (2003-2004), og jeg konkluderte med å ikke foreslå dette i meldingen. Bakgrunnen for dette er at behovet ikke ble vurdert til å være stort nok til å rettferdiggjøre en slik satsing foreløpig. Det er bl.a svært mange minoritetsreligioner og ulike retninger innen de samme religionene. Dette vil kunne vanskeliggjøre legitimitet for personene med en « norsk » utdanning. En rekke minoritetsreligioner er for øvrig « legmannsreligioner » som ikke krever spesifikk høyere utdanning for å være forkynner. Allerede i dag er det studier ved norske og nordiske universitet som gir innsikt og kjennskap til religiøse tekster og religioner.
Dagens regelverk i Lånekassen for utdanning åpner for at norske statsborgere kan motta støtte til utdanning ved offentlig godkjente høyere læresteder som tilsvarer hele eller deler av en norsk grad. Også teologisk/religiøs utdanning omfattes av dette regelverket. Det er en forutsetning at lærestedet blir vurdert av Lånekassen til å ha et høyt nok faglig nivå i forhold til nivået på norsk høyere utdanning. Det er derfor mulig for personer mer norsk bakgrunn å få offentlig støtte til religiøs opplæring i andre land innenfor en godkjent gradsstruktur.
Slik jeg ser det, er tiden ennå ikke er moden for å følge opp representantenes forslag på dette punkt, og etableringen av egne opplæringsmoduler for religiøse ledere vil være et tilstrekkelig tiltak overfor denne gruppen i denne omgang. Jeg anbefaler derfor Kommunalkomiteen ikke å støtte forslaget, alternativt at Regjeringen får oversendt forslaget til en betydelig grundigere utredning for å belyse et meget komplekst spørsmål.