| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens
Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning,
Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten
Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin
Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og
Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at forslaget
innebærer at det opprettes et fond på 10 mrd. kroner for å kunne avhjelpe
humanitære katastrofer. Fondet foreslås primært rettet mot akutte hendelser
hvor det er behov for nødhjelp, men vil ha en tilstrekkelig kapital til at
hjelpen også kan ytes over lengre tid der det er nødvendig. Komiteen viser
til at midlene i fondet skal, i henhold til forslaget, gjøres tilgjengelig
for organisasjoner, FN eller land som er rammet av store humanitære
katastrofer. Komiteen har videre merket seg at det foreslås at
solidaritetsfondet etableres under Utenriksdepartementet, og at Regjeringen
arbeider for å internasjonalisere fondet og etablere det under FN på sikt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er positivt til grunntanken om å styrke muligheten til raskt og effektivt å kunne hjelpe dem som er rammet av store katastrofer. Flertallet viser til brev fra Utenriksdepartementet hvor det heter at nødhjelp og humanitær bistand til ofre for konflikt og naturkatastrofer dekkes over flere budsjettkapitler. Kap. 163 går til bistand ved naturkatastrofer, væpnet konflikt og til menneskerettighetstiltak. Kap. 164, postene 70 og 71 benyttes for bistand til fred, forsoning og demokratitiltak, inkludert til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land. Gjenoppbyggingsbistand, etter konflikt eller naturkatastrofe, dekkes også over kap. 162 Overgangsbistand.
Flertallet viser til at Utenriksdepartementet i sitt svar refererer til at de humanitære budsjettposter vurderes sammen med posten for overgangsbistand for å gi Norge tilstrekkelige midler og fleksibilitet under normale omstendigheter.
Flertallet vil påpeke at flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav 26. desember i fjor illustrerer at Stortinget i ekstraordinære situasjoner raskt kan gjøre vedtak om ekstrabevilgninger. Flertallet vil understreke viktigheten av at Stortinget hvert år behandler bevilgninger over statsbudsjettet, herunder også finansiering av norsk humanitær bistand og nødhjelp. Flertallet viser til at dette også slås fast i brevet fra Utenriksdepartementet der det sies at « finansiering av norsk humanitær bistand og nødhjelp bør fortsatt være gjenstand for en årlig diskusjon i Stortinget mht. hvordan vi samlet disponerer de midler den norske stat har til rådighet ».
Flertallet vil påpeke at forslaget om et solidaritetsfond ikke ble reist i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom, jf Innst.S.nr.93 (2004-2005), som var en omfattende gjennomgang av norsk utviklingspolitikk.
Flertallet har merket seg at forslagsstillerne mener at et slikt fond ideelt sett burde være av global karakter, finansieres av det internasjonale samfunnet i fellesskap og administreres av FN. Flertallet har i den sammenheng merket seg at det i brevet fra Utenriksdepartementet vises til det pågående arbeidet under ledelse av FNs Kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) om en Humanitarian Response Review for å forbedre det internasjonale tilsvaret på humanitære katastrofer. Det vises også i brevet til de ulike forslag til reform, bl.a av det humanitære system i FN, som er foreslått for å forbedre den internasjonale oppfølgingen av humanitære katastrofer ved FNs generalsekretær. Det vises til at det arbeides videre med å gjøre FNs rullerende lånefond (CERF) større og mer operasjonelt i forhold til akutte og glemte kriser.
Flertallets syn er at Norge må være
aktiv i forhold til å styrke FNs kapasitet på dette området. Flertallet
mener at vi trenger et sterkere FN, bl.a for å håndtere natur- og
miljøkatastrofer. Flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav i fjor utløste
store donasjoner i Norge og over hele verden uten sidestykke. Det er svært
gledelig. Samtidig mener flertallet at når humanitære katastrofer av dette
omfang skjer, må FN ha nødvendig forutsigbarhet og stabilitet i sitt
koordineringsarbeid. På sikt bør derfor FN bli mindre avhengig av givernes
vilje i akutte situasjoner og av TV-kameraenes fokus. Flertallet mener at
dette på nytt reiser spørsmålet om større forutsigbarhet og bedret
ressurstilgang til FNs mange viktige oppgaver. Flertallet viser her til at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har foreslått i
Stortinget, jf forslag i
Innst.S.nr.93
(2004-2005), å be Regjeringen utrede alternative former for global
beskatning til inntekt for FN-systemet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har ved flere anledninger foreslått at Norge bør utrede å overføre deler av oljefondet til et nytt utviklingsfond, hvor avkastningen skal gå til bistand. Særlig i Afrika er den humanitære situasjonen vanskelig mange steder. Det trengs blant annet en langt tyngre innsats fra det internasjonale samfunn for å bekjempe barnedødeligheten. Dette medlem viser til at Norge har fått betydelige uforutsette inntekter de siste årene på grunn av en høyere oljepris enn forventet. Den høye oljeprisen er særlig problematisk for u-landene. Dette medlem mener at Norge ved å opprette et utviklingsfond raskt vil kunne nå målet om 1 % av BNI til bistandsformål, noe som også vil gi et viktig signal til andre giverland.